Vis din Dean

[jtm]

På tide med en Dean tråd syns jeg. Kan aldri få nok bildetråder  

Her er min Dean Zelinksy Classic Vienna i Caramel Burst.

[OsamaFetLaden]

Foreslår at tråden skifter navn til «Vis Dean Dean» eller bare «Vis Dean». Eller kanskje «Vis Dean din».

[Sugardaddy65]

Dean 2002 USA ML time capsule nummerert 31 av 50 laget og signert av Zelinsky . Ebony fretboard- Dimarzio X2N i bridge , men har den originale liggende + COA . Otig. kasse .

Spiller lignende til en bra Gibson . Litt annerledes mer "v" form på halsen . Relativt lett vekt for en såpass stor gitar .

 

 

 

Edited December 19, 2018 by Sugardaddy65

[Sugardaddy65]

[jtm]

?

Meget flott @Sugardaddy65 ?

[Endt]

Min første og foreløpigt eneste Dean. En Razorback v255 om jeg ikke husker helt feil. Kjøpt når jeg var 16år og syntes alt med skarpe kanter og emg mikker var rafft. Ble solgt en stund etterpå da den ikke var spesielt bra... Husker spesielt licensed floyden som var krise. 

[Endt]

[space]

Tråd for deg @spz! 

[WelhavenT]

Eide en sånn billig-Dean for ti år sida, ikke veldig fan av den, men prøvde en gammal Cadillac. Den var kul. Ble forrøvrig pælma ut fra Dean-fabrikken i Tampa en gang ?

[ariaboss]

Jaha? Fortell! ?

[Petter Oppegård]

Her er mine 2 Dean gitarer 😊

Bra det fantes en slik tråd, bare så synd det ikke var mere aktivitet her 😊

[Skullkrusher]

På 26.12.2018 den 20.12, WelhavenT skrev:

Eide en sånn billig-Dean for ti år sida, ikke veldig fan av den, men prøvde en gammal Cadillac. Den var kul. Ble forrøvrig pælma ut fra Dean-fabrikken i Tampa en gang ?

Fortell!

[WelhavenT]

13 timer siden, Skullkrusher skrev:

Fortell!

Vel, dro for å besøke den da nye Dean-fabrikken i Tampa. Var en del kule ting på utstilling i inngangspartiet. Kompisen min forsvant opp en trapp der det også hang diverse greier. Etterhvert gikk jeg også opp trappa for å se hvor han hadde blitt av. I andre etasje var det flere kontor, og tilslutt fant jeg ham inne på en av kontorene.

Kan skyte inn at han bare dager før hadde tattovert en tribute til Dimebag Darrell som er hans favorittgitarist (snakker forøvrig om Ole Marius fra Manifest).

Og der, inne på kontoret, sto altså en skjelven kar og så på gitarene til selveste Dimebag. Visste seg at det i forbindelse med åpninga hadde vært en utstilling, og at de sto der i påventa av og bli sendt tilbake igjen. 

Jeg skjønte fort at der hadde ikke vi lov å være, så jeg rygget ut igjen. Bak meg hørte jeg vakta rope: «SIR, I HOPE YOUR FRIEND IS NOT IN THERE!!!». Eh, enden på visa var at vi ble geleidet til utgangen og bedt om å aldri komme tilbake. Hadde noen andre oppdaget oss, hadde vakta mistet jobben sin, sa hu.