Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Improvisering av solo'er.


Dynamic

Anbefalte innlegg

Nar jeg improviserer spiller jeg gjerne pentaton, blues og dur/moll skalaer. Og jeg pleier ogsaa boye dem, dvs. legge til lit andre toner som kan harmonisere men som ikke er i skalaen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja. om du sammenligner dei to skalaene ser du kor blåtonene ligg. Du får eit svært bluesy preg viss du bøyer tonen opp til blåtonen, viss du skjønner kva eg meiner.

Jada, både ser og hører forskjellen og må si meg enig i at de gir et svært bluesy preg, særlig om man bender strengene til disse tonene. Lurte egentlig mest på om blåtone var norsk slang for bluestone, eller om det er noe musikkteoretisk/teknisk jeg ikke har fått med meg - det er det nemlig ganske mye av :lol:

Lenke til innlegg
Del på andre sider
I Total Guitar hadde Steve Vai en Guest Lesson. Da sa han at en god måte å improvisere på, var å si en setning og så spille setningen på gitaren.

Hehe. Det er ganske kult. Måten han imiterer en barnestemme på i låta The Audience Is Listening er jo helt fantastisk. Har begynt å gjøre noe liknende når foreldre mine og min søster ber meg om å dempe meg med spillinga. Når de ber meg legge den fra meg, så gråter jeg gjennom gitaren ved hjelp av whammyen. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei!

Når jeg improviserer prøver jeg å ikke bruke skalaer. Synst det å bruke skala ødlegger mye av soloene, og gjør de for låste, at du ikke greier å spille fritt.

Greier å lage mange forskjellige typer soloer. Alt fra metal soloer, med tapping, til blues soloer.

For en nybegynner er det vel viktig å lære seg de grunnleggende skalaene først. Eg kan bare navn på pentaton-skalaen...

:D

Lenke til innlegg
Del på andre sider

synes skalaer er lurt å lære seg, men er ikke alltid det beste for en solo,

det eg synest er best er når soloen er i samme skala som sangen, omtrent samme tempo, og passer til sangen, ergo eg hater shreds og tapping og kjempe raske soloer som høres helt anderledes ut enn sangen,

men med unntak ofcourse. heh

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Personlig så ser ikke på skalaer som "noe man bruker i en solo", men som noe som definerer harmonien man befinner seg innenfor. Når dere skriver at dere ikke ville brukt skalaer i soloene deres, så høres det ut som dere bruker skalaer omtrent slik...

Dere har et mønster på gitaren som dere hopper litt fram og tilbake i med fingrene, spiller opp og ned. Fingrene dikterer hvilke noter som blir spilt, og ikke øret. Er jeg helt på jordet nå eller låter det litt kjent? :wink:

Da forstår jeg godt påstanden om at skalaer ikke passer så bra inn i soloer. Så et lite spørsmål... kan dere høre hva dere spiller?

- *blunk* ... *blunk* ...hva!?! :(

Vel. Jeg regner med dere vil lage musikk når dere improviserer. Enten det er en vakker melodi eller en rask shreddesolo. Hva som låter bra er det bare ørene deres som kan bestemme. Det viktigste at det er en slags kobling mellom ørene og fingrene når en improviserer. Ellers kan det ikke kalles musikk. Da er det jo bare tilfeldige noter som blir spydd ut.

Så mitt råd er jaffal å:

1) Lære skalaene godt. Skikkelig godt.

2) Glem skalaene. Jobb med å åpne en kanal som går fra øret til fingrene og improviser musikk.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vel, uansett så er det vel ingen som spiller skalaene ordrett, i de mønstrene de skal være. Jeg bruker aldri peke og lillefingeren på sjettestrengen når jeg improviserer på de mørke strengene, for da hører man tvert at det er for "skalaish". Uansett så tror jeg ikke man har behov for å lære skalaene så innmari nøye. Jeg kan bare bare foreks. pentatonskalaen i to mønstre, og det er egentlig nok, for man får som regel med elementer fra de skalaene som skal være i de eksakte båndene inn i spillingen likevel.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
hva om sangen er i G Major og du bare kan C Pentaton da? om man har lært seg på den måten

Hvis sangen går i G major (eller dur) og skalaen du kan er C minor (moll) pentaton, flytter du C minor pentatonen opp 3 bånd, da har du Em pentatonen som er paralellen til G major! :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vel, uansett så er det vel ingen som spiller skalaene ordrett, i de mønstrene de skal være.

Poenget mitt er at det er ørene som bør ta de musikalske avgjørelsene - ikke fingrene.

Jeg bruker aldri peke og lillefingeren på sjettestrengen når jeg improviserer på de mørke strengene, for da hører man tvert at det er for "skalaish".

Med "skalaish" går jeg ut ifra at du mener at det høres mer ut som å rote rundt i en skala enn å spille musikk. Men så lenge du spiller hva du hører i hodet ditt, så kan du bruke alle åtte fingrene + labbene til nabohunden uten at det høres teoretisk ut.

Skalaer er ikke musikk. Den definerer bare harmonien du er innenfor.

Uansett så tror jeg ikke man har behov for å lære skalaene så innmari nøye.

Men da spiller du også minesveiper med bind foran øyan.

Jeg kan bare bare foreks. pentatonskalaen i to mønstre, og det er egentlig nok, for man får som regel med elementer fra de skalaene som skal være i de eksakte båndene inn i spillingen likevel.

For noen holder kanskje det. Men prøv å innse det at det ikke er så utrolig mye pes å lære seg 5 pentatonmønstre. Fordelen med å kunne flere er at du ikke flyr som en yoyo rundt på gitaren når harmonien forandrer seg, og du føler deg mye friere siden du kan spille over hele gitarhalsen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Siste aktive tråder

    • En god buffer så tidlig i signalkjeden som mulig gjør at du ikke taper mer diskant enn kapasitansen til gitarens elektronikk og kabler pluss pedaler før bufferen. Om pedalene etter dette alle har høy inngangsimpedanse og lav utgangsimpedanse (over 500 Kohm og under 1Kohm), greier du deg med denne ene bufferen. Men om du har en eller flere pedaler med høy utgangsimpedanse, f.eks. Fulltone OCD t.o.m v1.7, trenger du også en buffer etter disse. TC Electronic-buffere er bra nok, og de fleste av deres nyere pedaler har valgbar buffer-bypass eller true bypass. Boss sine buffere er ikke gode nok, mener jeg, de overkompenserer. Og om du bare bruker true bypass-pedaler, kan du si farvel til diskanten din. Men én enkelt buffer før disse gjør at det meste går greit.
    • En god strømforsyning er også viktig. Brettet mitt ble betydelig bedre mtp støy etter at jeg satte inn en PS med isolerte utganger og nok kapasitet. 
    • Da begynner prosjektet å nærme seg ferdig: Fin lyd. Koblet pickups´n slik at begge er inne i mid, og separat tonekontroll på begge.  God å spille på er den også.   Så får jeg samtidig komme med en liten feilkorrigering. Det øverste bildet i mitt innlegg der jeg nevnte hvilken gitar jeg skulle basere denne på er feil. Det er ikke bilde av hans 77, men 74´n i (trolig) 1987. I siste fase før den ble "pensjonert" ble brettet m/OBL-450´ne satt i den:
    • Du kan jo i teorien legge mange etter hverandre - om alle er på så er det jo ikke sikkert at det låter like bra  https://www.youtube.com/embed/F4mnrbvJ01Y
    • Da er det bare å prøve seg frem med andre ord.  
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.