Lunarious

OK. Følelser og musikk 2. Prosjekt med å definere følelser og relativ tilhørende musikk.

Anbefalte innlegg

På 31.8.2017 den 8.45, tg1 skrev:

Har aldri helt skjønt vitsen med å kalle B for noe annet. Sånn rent alfabetisk så virker det litt rart å putte en H mellom A og C :) 

Det er fordi den første tonen er A, så B så C etc. Faktisk er Acshape helt helt ytterst på gitarhalsen den dypeste tonen du kan lage med halsen, jeg vet ikke hva den heter.

På 20.8.2017 den 13.22, PerA skrev:

Det at intervaller, skalaer og akkorder har bestemte kvaliteter av en emosjonell karakter er en utdøende/død tanker for de fleste som sysler med musikkteori i dag.

Alt handler jo til syvende og sist om kontekst, som Truckstop Chuckie er inne på. Man kan fint spille seg gjennom et bluesskjema med å kun bruke tritonus-intervallet, uten at det overhodet gir noen spesiell dissonant følelse. Og hvis man synger tostemt i parallelle kvinter gir det uendelig mer utfordrende enn hvis man synger helt solo. For min del vil alltid en melodisk spilt kvint oppover være et vakkert intervall, pga at jeg husker det veldig tydelig fra en film jeg så vanvittig mange ganger på videregående. For en venn av meg er det det aller kjipeste intervallet i verden. Kontekst, kulturelle betingelser, personlige minner, etc. avgjør mye. :) Og da har vi ikke engang nevnt hvilket instrument som spiller intervallet - det er forskjell på cello og theremin. 

Mange musikere sorterer kirketoneartene etter hvordan de klinger - med dorisk i ene enden og lokrisk i den andre - for å gi seg selv en slags "spenningspalett" å jobbe med. Men hvis man hører på de første taktene av Miles' solo på "So What" så er det utrolig mye spenning å hente fra en dorisk skala hvis man gjør det riktig. Og en skala som B lokrisk mister mye av sitt preg hvis du spiller den over en C-dur akkord. Jeg puslet meg tålelig igjennom Skjult innhold - vennligst logg inn for noen år siden, det var veldig moro mtp hvordan man forholder seg til skalaer og akkorder (men jeg ser nå hvor mye jeg har glemt, bør nesten ta det en gang til).

Ting som er kjekt å lese for å få litt mer innsikt (begrenser meg til litteratur på norsk):

  • Knut Djupdal - Musikkteori. Denne fikk jeg på folkehøgskolen, og den er beregnet på voksne som vil lære seg musikkteori. Har en del øvingsoppgaver, så den er fin til selvstudie.
  • Alternativ: Finn Benestad - Musikklære. Grundig og god innsikt i alle grunnleggende begrep og verktøy for musikkteori. 
  • Videre fordypning: Bjørn Kurse - Jazzteori, grunnleggende prinsipper. 

Spør ditt lokale bibliotek, dersom de ikke har boka inne kan de fikse den på fjernlån. :)

Fra følelser og musikk 1 tråden.

På 31.8.2017 den 8.54, tg1 skrev:

Haha, ikke sant :)

Denne var litt interessant i så måte:
 

 

E er tristest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 2/17/2018 at 11:15 PM, Lunarious said:

Det er fordi den første tonen er A, så B så C etc. Faktisk er Acshape helt helt ytterst på gitarhalsen den dypeste tonen du kan lage med halsen, jeg vet ikke hva den heter.

  • Takker 1
  • Hehe 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 17.2.2018 den 23.15, Lunarious skrev:

Det er fordi den første tonen er A, så B så C etc. Faktisk er Acshape helt helt ytterst på gitarhalsen den dypeste tonen du kan lage med halsen, jeg vet ikke hva den heter.

Fra følelser og musikk 1 tråden.

E er tristest.

Ser du for deg at man skal ha absolutt gehør for å kunne oppleve noe slikt? For veldig mange av oss kan det jo være vanskelig å avgjøre i hvilken toneart en sang går i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei!

Tror du bør lese litt musikkhistorie, for dette er ikke noe nytt i prinsippet. I 1806 kom boken "Ästhetik der Tonkunst" av Schubart. Den lanserte en haug med følelser som hver toneart visstnok fremkalte hos lytterne. Her er en engelsk oversettelse, se på side 428: Skjult innhold - vennligst logg inn Se også fotnoten på s. 433 i samme dokument for flere bøker om temaet.

Per i dag er dette en delvis utdødd tankegang, spesielt med tanke på hvordan ny teknologi og bearbeiding av musikk kan påvirke hvordan toner og klanger oppfattes. 

Det virker på meg som om du komplett har oversett klang og tekstur i prosjektet ditt. Det er forskjell på en A spilt på en cello og en vuvuzela. 

Og ta en tur innom et bibliotek og les "Det musiske mennesket" av Jon-Roar Bjørkvold, og se hva du finner om etnomusikologi. De tonene og klangene du virker til å ha i tankene er avhengig av den kulturelle konteksten lytteren setter det i. 

  • Liker 1
  • Takker 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, PerA skrev:

Slenger også på Even Ruud med boka "Musikk og identitet". :)

:)

Her er en liten "sammenfattelse" som kom for ikke altfor mange år siden. 

Skjult innhold - vennligst logg inn

Endret av Truckstop Chuckie
  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 21.2.2018 den 17.32, CastorFiber skrev:

Ser du for deg at man skal ha absolutt gehør for å kunne oppleve noe slikt? For veldig mange av oss kan det jo være vanskelig å avgjøre i hvilken toneart en sang går i.

Har jeg rett (test selv på gitar) må du eller jeg ikke ha absolutt gehør.  Du finner under-A-heltone og teller opp derifra. Du trenger relativt gehør og tid. Med rep går det fortere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er usikker på utgangspunktet for tråden. Når det gjelder det å knytte følelser til bestemte tonearter, så er det i utgangspunktet litt tøysete sett med moderne øyne og det at man enkelt kan transponere, men det er to ting jeg kan komme på som gjør at ulike tonearter kan ha ulikt lydbilde:

1) Temperament i stemmingen. Med moderne stemmemaskiner så stemmer vi gjerne med "equal" temperament, slik at alle intervaller er like, uavhengig av toneart. Slik har det ikke alltid vært. Med stemming i favør av bestemte intervaller for en bestemt toneart, så vil alle tonearter ha forskjeller i intervallene og dermed ulike uttrykk. Jeg tror det er her de klassiske følelsene knyttet til bestemte tonearter kommer fra.

2) Ulike instrumenter har ulike grep for ulike akkorder. Og selv om de fleste har utgangspunkt i bestemte grunnformer, så blir de forskjellige når du setter dem sammen. Spill samme låt transponert til hhv E, A og D på en standard stemt gitar og opplev hvordan både mørke og lyse toner dukker opp på ulike steder i låta avhengig av valgt grunntone.

Og så har vi de såkalte kirketoneartene, som egentlig bare handler om å bruke hvite tangenter og de skalaene som kommer når man velger de 7 ulike grunntonene. Hele den teorien faller bort når vi gjør grunntone og mode uavhengige av hverandre ved å ta i bruk de svarte tangentene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 28.2.2018 den 13.27, sarge skrev:

Og så har vi de såkalte kirketoneartene, som egentlig bare handler om å bruke hvite tangenter og de skalaene som kommer når man velger de 7 ulike grunntonene. Hele den teorien faller bort når vi gjør grunntone og mode uavhengige av hverandre ved å ta i bruk de svarte tangentene.

Men når du bruker bare de hvite tangentene på kirke artene betyr det noe unikt for hver av de 7. Også om du inkluderer forskjellige svarte tangenter.

 

ikke bare teoretiser. Gi eksempler. Det er det tråden er for. Knytte melodier til følelsene i følelses kartet over.

 

mvh

Lunarious

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det som flere har forsøkt å antyde, er at denne teorien om at toneartene har en spesiell effekt på følelser er forkastet for lenge siden. Tritonus som dannes i lokrisk skala er velkjent som "djevelens intervall" som et eksempel. Det er vel ingen som forbinder de tre tonene med at djevelen spretter fram med horn og det hele hvis man skulle slumpe til å spille de tre forbudte tonene.

Det at musikk kan vekke minner og utløse følelser er velkjent, men jeg tror det i ganske stor grad er basert på egne erfaringer, og ikke på hvilken skala eller i hvilken toneart et musikkstykke blir framført i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Altså, du kan ikke be folk konkretisere med eksempler når du stiller med absolutt ingenting selv. Du har ennå ikke gjort noen forsøk på å forklare hva du er ute etter, du veksler mellom å si at du vil knytte konkrete følelser til tonearter før du i neste omgang sier at du mener melodier skal knyttet til følelsene. Hva er det du egentlig vil?

Du ignorerer også komplett de mengdene med litteratur du har blitt henvist til, tar ingen hensyn til hverken musikalsk eller kulturell kontekst, og har åpenbart ikke tenkt en tanke på klang og tekstur. Det opplever jeg som ganske provoserende, selv etter at flere har forsøkt å forklare det samme.

Og hvor i alle dager har du funnet det komplett uforståelige "følelseshjulet"? Det innehar jo bare 1 av de 5 grunnleggende følelsene. Har du ikke gjort noe som helst forarbeid?

Dette kunne vært både moro og interessant, men faller helt igjennom da det ikke er noe grunnlag å diskutere/teoretisere på. 

  • Liker 2
  • Takker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg bli ofte irritert hvi jeg må spille i b (Bb på sånn engelsk), for jeg blir så forvirret av prikkene på gitarhalsen...

  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 5.3.2018 den 19.57, CastorFiber skrev:

Det som flere har forsøkt å antyde, er at denne teorien om at toneartene har en spesiell effekt på følelser er forkastet for lenge siden. Tritonus som dannes i lokrisk skala er velkjent som "djevelens intervall" som et eksempel. Det er vel ingen som forbinder de tre tonene med at djevelen spretter fram med horn og det hele hvis man skulle slumpe til å spille de tre forbudte tonene.

Det at musikk kan vekke minner og utløse følelser er velkjent, men jeg tror det i ganske stor grad er basert på egne erfaringer, og ikke på hvilken skala eller i hvilken toneart et musikkstykke blir framført i.

Bass eller manlig tone er mørk farge og følelser. Men den er yang hvit fordi yin og yang er i konstant forandring. Dere konsentrer dere om bare det foranderlige eller det er det dere gir utrykk for menn innrykk inni dere selv, der er det mørkt (bass) og dere er bare ute og ut-spekulert og alle deres erfaringer holder dere for dere selv, i den eksterne sida (uttafor dere selv) i deres ytringer. Det indre og det ytre er som bass og diskant (i alle kombinasjoner).

Jeg har diskant inne i meg selv, og bass utenformegsel. Jeg har bass stemme ofte og snakker høy instinktivt, men jeg har da også ikke grunnlaget for musikk i mitt ytre, ikke nå.

livet er ikke bare det indre og det ytre. Men også det indre-ytre og fraværet. Jeg lever og vil få diskant i mitt ytre i tilleg til at jeg har det i mitt indre, og mollifisere som i drama.

i el-fag har strømmen en variabel verdi som tilsvarer de individuelle erfaringene. Men spenninga, et el-fag begrep er fast. Som også er et musikk begrep. Hvordan jeg påvirker de andre (fra min side).er fast, hvordan de tar det imot er variabelt. Jeg erkjenner en variabel faktor, men gi meg den faste. Klarer dere?

 

Kirketoneartene eller rettere sagt hel-hel-toner som jeg kaller det og dvs annenhvert bånd i gitarn, har faste betydninger, men jeg klarer ikke med min makt enda å sette ord på dem. Kirketoneartene er bullshit, men det betyr en ting i dems kombinasjon.  Du kan i din egen kirketoneart ha en annen fast mening. Deter fast. Som nårjeg øver på gehør husker jeg C-D-E lettere enn hvis jeg inkluderer B (H).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 5.3.2018 den 20.15, PerA skrev:

Altså, du kan ikke be folk konkretisere med eksempler når du stiller med absolutt ingenting selv. Du har ennå ikke gjort noen forsøk på å forklare hva du er ute etter, du veksler mellom å si at du vil knytte konkrete følelser til tonearter før du i neste omgang sier at du mener melodier skal knyttet til følelsene. Hva er det du egentlig vil?

Du ignorerer også komplett de mengdene med litteratur du har blitt henvist til, tar ingen hensyn til hverken musikalsk eller kulturell kontekst, og har åpenbart ikke tenkt en tanke på klang og tekstur. Det opplever jeg som ganske provoserende, selv etter at flere har forsøkt å forklare det samme.

Og hvor i alle dager har du funnet det komplett uforståelige "følelseshjulet"? Det innehar jo bare 1 av de 5 grunnleggende følelsene. Har du ikke gjort noe som helst forarbeid?

Dette kunne vært både moro og interessant, men faller helt igjennom da det ikke er noe grunnlag å diskutere/teoretisere på. 

Jeg snakker tull fordi dere ikke forstår meg som ovennevnt. Det går bra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, Gahr skrev:

Jeg bli ofte irritert hvi jeg må spille i b (Bb på sånn engelsk), for jeg blir så forvirret av prikkene på gitarhalsen...

Du må ikke se på prikkene. Bruk øret ditt som fasit. Musikk er ikke mekanisk spilling (prikker) du må sikte på å føle det (øret). Spill harmonisk og en gang bli mesteren, du går i mesterens fotspor hvis du bare vil og det er en tid når du hvis du jobber blir mester.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg forstår fortsatt ikke noe, det må jeg si. Kudos til deg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 minutter siden, Lunarious skrev:

Bass eller manlig tone er mørk farge og følelser. Men den er yang hvit fordi yin og yang er i konstant forandring. Dere konsentrer dere om bare det foranderlige eller det er det dere gir utrykk for menn innrykk inni dere selv, der er det mørkt (bass) og dere er bare ute og ut-spekulert og alle deres erfaringer holder dere for dere selv, i den eksterne sida (uttafor dere selv) i deres ytringer. Det indre og det ytre er som bass og diskant (i alle kombinasjoner).

Jeg har diskant inne i meg selv, og bass utenformegsel. Jeg har bass stemme ofte og snakker høy instinktivt, men jeg har da også ikke grunnlaget for musikk i mitt ytre, ikke nå.

livet er ikke bare det indre og det ytre. Men også det indre-ytre og fraværet. Jeg lever og vil få diskant i mitt ytre i tilleg til at jeg har det i mitt indre, og mollifisere som i drama.

i el-fag har strømmen en variabel verdi som tilsvarer de individuelle erfaringene. Men spenninga, et el-fag begrep er fast. Som også er et musikk begrep. Hvordan jeg påvirker de andre (fra min side).er fast, hvordan de tar det imot er variabelt. Jeg erkjenner en variabel faktor, men gi meg den faste. Klarer dere?

 

Kirketoneartene eller rettere sagt hel-hel-toner som jeg kaller det og dvs annenhvert bånd i gitarn, har faste betydninger, men jeg klarer ikke med min makt enda å sette ord på dem. Kirketoneartene er bullshit, men det betyr en ting i dems kombinasjon.  Du kan i din egen kirketoneart ha en annen fast mening. Deter fast. Som nårjeg øver på gehør husker jeg C-D-E lettere enn hvis jeg inkluderer B (H).

Jeg er ikke utdannet elektriker eller noe innen svakstrøm. men ohms lov fungerer helt fint. Jeg er så heldig at jeg skjønner den. Skjult innhold - vennligst logg inn
Det er tre faktorer det er snakk om, og ikke en av dem har noe med frekvens å gjøre. Det er noe annet.
Det at toneleie har noe med kjønn å gjøre er jeg med på. Det at det har noe med følelser å gjøre er jeg ikke med på. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Øving gjør mester, ja. Hvis du en dag blir så god at noen kommenterer positivt på det du har spilt, eller rett og slett snur seg fra å være totalt uinteressert i det du driver med, til å bli nysgjerrig, og kanskje til og med nikke bifallende av det du gjør på instrumentet ditt, har du kommet et stykke på vei.

Hvis noen blir så forbannet på din elendige spilling at de ønsker å gi deg juling, har du bomma.... 😁

  • Liker 2
  • Hehe 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 minutter siden, CastorFiber skrev:

Jeg er ikke utdannet elektriker eller noe innen svakstrøm. men ohms lov fungerer helt fint. Jeg er så heldig at jeg skjønner den. Skjult innhold - vennligst logg inn
Det at toneleie har noe med kjønn å gjøre er jeg med på. Det at det har noe med følelser å gjøre er jeg ikke med på. 

Damer har mer følelser enn menn, de oppfatter toneleie og farger bedre enn menn og bruker et nyansert språk, ytre diskant, det er det vi ser ( som er mer attraktiv seksuellt for menn og kanskje kvinner) og indre bass (de har en mann inni seg selv). Menn fysisk er motsatt. Psykologer idag mener det er blandet mellom mann og dame i det indre og ytre.

 

Er det tydelig nok?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Her er det så mange ubegrunnede påstander at jeg velger å avstå fra å kommentere, ut over at det stritter kraftig i mot når noen hevder at at kvinner har flere følelser enn menn, enn så upresist et slikt utsagn er. Tror jeg slutter der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive