Gå til innhold
Lunarious

OK. Følelser og musikk 2. Prosjekt med å definere følelser og relativ tilhørende musikk.

Anbefalte innlegg

På 31.8.2017 den 8.45, tg1 skrev:

Har aldri helt skjønt vitsen med å kalle B for noe annet. Sånn rent alfabetisk så virker det litt rart å putte en H mellom A og C :) 

Det er fordi den første tonen er A, så B så C etc. Faktisk er Acshape helt helt ytterst på gitarhalsen den dypeste tonen du kan lage med halsen, jeg vet ikke hva den heter.

På 20.8.2017 den 13.22, PerA skrev:

Det at intervaller, skalaer og akkorder har bestemte kvaliteter av en emosjonell karakter er en utdøende/død tanker for de fleste som sysler med musikkteori i dag.

Alt handler jo til syvende og sist om kontekst, som Truckstop Chuckie er inne på. Man kan fint spille seg gjennom et bluesskjema med å kun bruke tritonus-intervallet, uten at det overhodet gir noen spesiell dissonant følelse. Og hvis man synger tostemt i parallelle kvinter gir det uendelig mer utfordrende enn hvis man synger helt solo. For min del vil alltid en melodisk spilt kvint oppover være et vakkert intervall, pga at jeg husker det veldig tydelig fra en film jeg så vanvittig mange ganger på videregående. For en venn av meg er det det aller kjipeste intervallet i verden. Kontekst, kulturelle betingelser, personlige minner, etc. avgjør mye. :) Og da har vi ikke engang nevnt hvilket instrument som spiller intervallet - det er forskjell på cello og theremin. 

Mange musikere sorterer kirketoneartene etter hvordan de klinger - med dorisk i ene enden og lokrisk i den andre - for å gi seg selv en slags "spenningspalett" å jobbe med. Men hvis man hører på de første taktene av Miles' solo på "So What" så er det utrolig mye spenning å hente fra en dorisk skala hvis man gjør det riktig. Og en skala som B lokrisk mister mye av sitt preg hvis du spiller den over en C-dur akkord. Jeg puslet meg tålelig igjennom dette kurset med Gary Burton for noen år siden, det var veldig moro mtp hvordan man forholder seg til skalaer og akkorder (men jeg ser nå hvor mye jeg har glemt, bør nesten ta det en gang til).

Ting som er kjekt å lese for å få litt mer innsikt (begrenser meg til litteratur på norsk):

  • Knut Djupdal - Musikkteori. Denne fikk jeg på folkehøgskolen, og den er beregnet på voksne som vil lære seg musikkteori. Har en del øvingsoppgaver, så den er fin til selvstudie.
  • Alternativ: Finn Benestad - Musikklære. Grundig og god innsikt i alle grunnleggende begrep og verktøy for musikkteori. 
  • Videre fordypning: Bjørn Kurse - Jazzteori, grunnleggende prinsipper. 

Spør ditt lokale bibliotek, dersom de ikke har boka inne kan de fikse den på fjernlån. :)

Fra følelser og musikk 1 tråden.

På 31.8.2017 den 8.54, tg1 skrev:

Haha, ikke sant :)

Denne var litt interessant i så måte:
 

 

E er tristest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 2/17/2018 at 11:15 PM, Lunarious said:

Det er fordi den første tonen er A, så B så C etc. Faktisk er Acshape helt helt ytterst på gitarhalsen den dypeste tonen du kan lage med halsen, jeg vet ikke hva den heter.

  • Takker 1
  • Hehe 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 17.2.2018 den 23.15, Lunarious skrev:

Det er fordi den første tonen er A, så B så C etc. Faktisk er Acshape helt helt ytterst på gitarhalsen den dypeste tonen du kan lage med halsen, jeg vet ikke hva den heter.

Fra følelser og musikk 1 tråden.

E er tristest.

Ser du for deg at man skal ha absolutt gehør for å kunne oppleve noe slikt? For veldig mange av oss kan det jo være vanskelig å avgjøre i hvilken toneart en sang går i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei!

Tror du bør lese litt musikkhistorie, for dette er ikke noe nytt i prinsippet. I 1806 kom boken "Ästhetik der Tonkunst" av Schubart. Den lanserte en haug med følelser som hver toneart visstnok fremkalte hos lytterne. Her er en engelsk oversettelse, se på side 428: https://www.musikipedia.dk/dokumenter/boeger/engelsk-tonkunst.pdf Se også fotnoten på s. 433 i samme dokument for flere bøker om temaet.

Per i dag er dette en delvis utdødd tankegang, spesielt med tanke på hvordan ny teknologi og bearbeiding av musikk kan påvirke hvordan toner og klanger oppfattes. 

Det virker på meg som om du komplett har oversett klang og tekstur i prosjektet ditt. Det er forskjell på en A spilt på en cello og en vuvuzela. 

Og ta en tur innom et bibliotek og les "Det musiske mennesket" av Jon-Roar Bjørkvold, og se hva du finner om etnomusikologi. De tonene og klangene du virker til å ha i tankene er avhengig av den kulturelle konteksten lytteren setter det i. 

  • Liker 1
  • Takker 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, PerA skrev:

Slenger også på Even Ruud med boka "Musikk og identitet". :)

:)

Her er en liten "sammenfattelse" som kom for ikke altfor mange år siden. 

http://www.hf.uio.no/imv/personer/vit/emeriti/evenru/even.artikler/GRUS-identitet.pdf

Endret av Truckstop Chuckie
  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 21.2.2018 den 17.32, CastorFiber skrev:

Ser du for deg at man skal ha absolutt gehør for å kunne oppleve noe slikt? For veldig mange av oss kan det jo være vanskelig å avgjøre i hvilken toneart en sang går i.

Har jeg rett (test selv på gitar) må du eller jeg ikke ha absolutt gehør.  Du finner under-A-heltone og teller opp derifra. Du trenger relativt gehør og tid. Med rep går det fortere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er usikker på utgangspunktet for tråden. Når det gjelder det å knytte følelser til bestemte tonearter, så er det i utgangspunktet litt tøysete sett med moderne øyne og det at man enkelt kan transponere, men det er to ting jeg kan komme på som gjør at ulike tonearter kan ha ulikt lydbilde:

1) Temperament i stemmingen. Med moderne stemmemaskiner så stemmer vi gjerne med "equal" temperament, slik at alle intervaller er like, uavhengig av toneart. Slik har det ikke alltid vært. Med stemming i favør av bestemte intervaller for en bestemt toneart, så vil alle tonearter ha forskjeller i intervallene og dermed ulike uttrykk. Jeg tror det er her de klassiske følelsene knyttet til bestemte tonearter kommer fra.

2) Ulike instrumenter har ulike grep for ulike akkorder. Og selv om de fleste har utgangspunkt i bestemte grunnformer, så blir de forskjellige når du setter dem sammen. Spill samme låt transponert til hhv E, A og D på en standard stemt gitar og opplev hvordan både mørke og lyse toner dukker opp på ulike steder i låta avhengig av valgt grunntone.

Og så har vi de såkalte kirketoneartene, som egentlig bare handler om å bruke hvite tangenter og de skalaene som kommer når man velger de 7 ulike grunntonene. Hele den teorien faller bort når vi gjør grunntone og mode uavhengige av hverandre ved å ta i bruk de svarte tangentene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 28.2.2018 den 13.27, sarge skrev:

Og så har vi de såkalte kirketoneartene, som egentlig bare handler om å bruke hvite tangenter og de skalaene som kommer når man velger de 7 ulike grunntonene. Hele den teorien faller bort når vi gjør grunntone og mode uavhengige av hverandre ved å ta i bruk de svarte tangentene.

Men når du bruker bare de hvite tangentene på kirke artene betyr det noe unikt for hver av de 7. Også om du inkluderer forskjellige svarte tangenter.

 

ikke bare teoretiser. Gi eksempler. Det er det tråden er for. Knytte melodier til følelsene i følelses kartet over.

 

mvh

Lunarious

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det som flere har forsøkt å antyde, er at denne teorien om at toneartene har en spesiell effekt på følelser er forkastet for lenge siden. Tritonus som dannes i lokrisk skala er velkjent som "djevelens intervall" som et eksempel. Det er vel ingen som forbinder de tre tonene med at djevelen spretter fram med horn og det hele hvis man skulle slumpe til å spille de tre forbudte tonene.

Det at musikk kan vekke minner og utløse følelser er velkjent, men jeg tror det i ganske stor grad er basert på egne erfaringer, og ikke på hvilken skala eller i hvilken toneart et musikkstykke blir framført i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Altså, du kan ikke be folk konkretisere med eksempler når du stiller med absolutt ingenting selv. Du har ennå ikke gjort noen forsøk på å forklare hva du er ute etter, du veksler mellom å si at du vil knytte konkrete følelser til tonearter før du i neste omgang sier at du mener melodier skal knyttet til følelsene. Hva er det du egentlig vil?

Du ignorerer også komplett de mengdene med litteratur du har blitt henvist til, tar ingen hensyn til hverken musikalsk eller kulturell kontekst, og har åpenbart ikke tenkt en tanke på klang og tekstur. Det opplever jeg som ganske provoserende, selv etter at flere har forsøkt å forklare det samme.

Og hvor i alle dager har du funnet det komplett uforståelige "følelseshjulet"? Det innehar jo bare 1 av de 5 grunnleggende følelsene. Har du ikke gjort noe som helst forarbeid?

Dette kunne vært både moro og interessant, men faller helt igjennom da det ikke er noe grunnlag å diskutere/teoretisere på. 

  • Liker 2
  • Takker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.