Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Dur og moll skala


Lunarious

Anbefalte innlegg

Kort svar på spørsmålet ditt:

D lydisk: Spill A-dur fra 4. trinn.

G dorisk: Spill F-dur fra 2. trinn.

 

Så med andre ord: LÆR DEG DURSKALAEN SKIKKELIG FØRST. Skal du spille F#-moll? Spill A-dur fra 6. trinn. Skal du spille B lokrisk? Spill C-dur fra 7. trinn.
D dorisk og F lydisk (som du kan) = C-dur. 

Øver du inn durskalaen skikkelig (og da mener jeg i minst 3 posisjoner, 2 oktaver pr. posisjon, og i alle tonearter) får du fingersetting, gripebrettoversikt og notegrupperinger for absolutt alle kirketonearter og rene mollskalaer i samme slengen. 

Men alt sammen forutsetter også at du klarer å øve deg til å forstå det grunnleggende av skalaoppbygging, intervaller, akkordstruktur og kvintsirkelen.

 

Kirketoneartene har ørten forskjellige bruksområder og innfallsvinkler, avhengig av hvilket teoretisk og/eller kunstnerisk syn du har. Mange Berklee-lærere (Gary Burton, f.eks.) sorterer kirketoneartene etter hvordan de klinger, og kobler en kirketoneart til bestemte akkordtyper. Andre ser på kirketoneartene som isolerte melodiverktøy, og legger vekt på de særegne intervallene til hver enkelt skala for så å tilpasse akkordgrunnlaget deretter. Felles for alle er at de er 100% trygge på hvordan hver enkelt kirketoneart er oppbygd, hvilken durskala som er "arvegrunnlaget", hvilke intervaller som gir kirketonearten sitt særpreg, og hvordan se skal spille den/dem i alle mulige posisjoner på gripebrettet.

 

Pr. nå blander du funksjonsharmonikk med skalaoppbygning og intervaller, og er usikker på hva som er dur- og mollskala og prøver altfor hardt å trykke alt nytt du lærer inn i kirketoneartene. Som jeg tidligere nevnte: Det er vann over hodet. 

Hvis alt du vil er å kunne spille mange skalaer på gripebrettet, foreslår jeg at du googler deg frem til skalabokser/tabulatur til hver eneste skala og starter puggingen.

Hvis du vil forstå og kunne gjøre nytte av skalaer og kirketonearter, har du alt fått forslag til fremgangsmåte for selvstudier (inkl. gode linker og boktips) og argumenter for hvorfor det er fornuftig å gjøre ting i den rekkefølgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

A-mollskala er paralelltonearten til C-durskalaen. Hvis man har en sang som går i C-dur, men som besifres med mollakkorder i tillegg, så vil akkordene Am,Dm og Em være mye brukte akkorder.

Alle skalaer som er bygget opp av et helt trinn, et halvt trinn, to hele trinn, et halvt trinn, og et helt trinn er mollskalaer. Intervallene i skalaen er helt like, helt uavhengig av hvilken tone man starter opp på når man spiller skalaen, forutsatt at man starter opp på den "første" tonen i skalaen, også kalt tonika.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan du se på kvintsirkelen. Alle durskalaer har en paralelltoneskala som er moll. C-dur har A-mollskala som paralelltoneart, og så videre.

Sammenhengen er i første rekke at akkordene som benyttes mest, i ett system kalt tonika, dominant og subdominant, i C-dur er det da C, G og F- dur, i A-moll  akkordene Am, Em og Dm. Skal du spille en sang i C-dur og behersker disse seks akkordene kan du spille veldig mange sanger, fordi det er de som litt unøyaktig sagt brukes mest.

Kom til å kikke på det første innlegget ditt i denne tråden, og meg bekjent finnes det bare en kvintsirkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 18.8.2016 at 21.50, CastorFiber skrev:

Se for deg et piano.

Starter du på C og spiller sju toner oppover, får du en durskala.

Starter du på A, , sju toner, så får du en mollskala, også kalt eolisk.

Med andre ord: dur(C) og parralell moll (Am) skala er helt identiske, begynner bare fra forskjellig tone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva som skal forklares. Linken du viser til, viser en mollskala, her i  tonearten A-moll. Det er da ikke noe mer å forklare.
Jeg er ikke racer på kirketonearter sånn i praksis, da jeg ikke til daglig har bruk for denslags.
Enkelt sett finner mang kirketoneartene veldig enkelt og greit på et vanlig klaviatur ved å gjøre slik-

Start på tonen, og ikke bruk de sorte tangentene. Spill sju toner oppover. Gjenta på neste tone. Da finner du alle kirketoneartene med intervallene. Så kan du om du ønsker transponere de til den tonearten du vil spille i.

C. Vanlig durskala, også kalt Jonisk for flere hundre år siden
D. Dorisk
E. Frygisk
F. Lydisk
G. Miksolydisk
A. Vanlig mollskala, også kalt eolisk
H. Lokrisk

Som andre har vært inne på, så anbefaler jeg deg å la disse kirketoneartene ligge. Det blir omtrent som hvis du skulle lære deg å kjøre bil, og så starter du opp med å trene på rally med kartleser og veltebur før du i det hele tatt kan å gire. Start opp med dur og moll, og så tar du resten når det sitter.
Litt flåsete sagt er de eneste som bryr seg om disse toneartene en del gitarister, noen jazzmusikere og de som elsker musikkteori. Alle andre klarer seg fint uten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonisk, lydisk og miksolydisk har stor ters, altså det tredje trinnet i skalen. Derfor mener mange at de har durpreg. De tre andre modale skalaene har liten ters, og har dermed mollpreg.

Hvorvidt en skala inneholder sju toner, og så er oktaven den første tonika i den oktaverte skalaen, se det blir en annen diskusjon.. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Lunarious skrev:

Jeg mener ikke A Aolian, for det er dur. Jeg tenker på mollskalaer (her Am) hva er det?

Nei, det er det ikke. Starter du på tonen A, og spiller på bare de hvite tangentene, altså med intervallene 1 og 1/2 og 2 og 1/2 og 1, så får du en vanlig mollskala.

Starter du på tone E, og bruker sorte tangenter i tillegg slik at du får du samme intervallene, er det fortsatt en mollskala, men da i en annen toneart. Det er kun C-durskala og A-mollskala som ikke gjør bruk av fortegn, hvis vi holder modale skalaer utenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.