Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

NGD: En ønskedrøm fra tenårene


Naigewron

Anbefalte innlegg

Vel, ikke akkurat NGD siden jeg har hatt den i et par uker allerede, men på grunn av en baby som har en mildt sagt krevende periode for tiden så har den så vidt blitt klimpret på i 10-15 minutter så langt.

 

Litt historie: Som 12-13-åring tidlig på nittitallet hadde jeg akkurat begynt å klimpre mine første gitarakkorder (hang down your head, Tom Dooley bitch). Jeg hadde egentlig ikke oppdaget rockemusikken skikkelig enda, med unntak av et par band som jeg hadde endt opp med kassetter av (jeg husker i alle fall Return, Smokie og Roxette.... yeah...).

På den tiden sendte NRK en dokumentarserie om rockens historie. Jeg så ikke de tidlige episodene, men min far tipset meg en kveld om at episoden den dagen var om elgitarens innflytelse på rocken. Jeg husker ikke om jeg så episoden live, men genitrekket var uansett å spille det inn på VHS (look it up, kids). Det begynte som man skulle tro, med Chuck Berry, Jimi Hendrix, Jimmy Page, etc. Joda, kule de gutta der, men jeg hadde ikke noe forhold til sånn "gammel musikk" enda.

Men så, på skjermen, dukket det opp en langhåret fyr ved navn Eddie, med en flammeoransje gitar og gjorde ting jeg aldri hadde hørt, sett eller drømt om før. Videosnutten de klippet til var livesoloen hans som han gjorde på F.U.C.K.-turnéen (Link), og soloene hans er jo alltid en "best of"-samling av alle signaturtriksene hans. Mitt uskyldige sinn ble aldri det samme igjen.

Noen måneder senere hadde jeg kjøpt inn alt jeg kunne finne av Van Halen-albumer, og den stakkars billige strat-kopien og Peavey-boksen jeg spilte på fikk kjørt seg.

EVH-fanatismen var mer et gateway-drug til hardrock og metal, men jeg var og er fra den dagen alltid en kjempefan av Eddie Van Halen, uansett hva jeg måtte mene om det de har drevet med i senere år.

Anyway, senere på nittitallet fikk jeg på ett eller annet tidspunkt med meg at han hadde byttet gitarmodell, og jeg var innom Hagstrøm Musikk her i Bergen der de hadde en EVH-modell fra Peavey. Siden jeg først tok i den og prøvespilte mine stakkarslige EVH-riff på amprommet deres har jeg siklet etter en slik gitar.

...og nå har jeg jaggu kjøpt en :D

 

Min Peavey Wolfgang Standard ("Patent pending"), kjøpt fra OsamaFetLaden. På tide å grave frem igjen mine gamle EVH-riff!

Den trenger sårt nye strenger, en skikkelig rengjøring av halsen, justering av D-tuna (den stemmer for øyeblikket bare ned en halvtone) og en fiks av pickupswitch (som en tidligere eier ser ut til å ha forsøkt å snu opp ned; antakelig fordi EVH foretrekker opp-posisjonen til å være bridge-pickup). Knottene for volume og tone har også blitt byttet ut på et tidspunkt, men akkurat det bryr jeg meg ikke videre om :)

RUNrTtG.jpg

LEOOWNf.jpgX5LniaW.jpg

C7kGL3g.jpg

rwkjmn6.jpg?2

Endret av Naigewron
  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis. Van Halen er sjef. Hadde det ikke vært for Eddie, hadde jeg neppe spilt gitar. Å høre Van Halen for første gang sommeren 1984 var en opplevelse av de store. Livet ble aldri helt det samme igjen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er artig med sånne nostalgi-kjøp, og stor bonus når det er gode instrumenter attpåtil. Jeg liker Peavey Wolfgangene mye bedre enn de nåværende. Og man kan gjøre røverkjøp.

For meg var det alltid 5150-gitaren fra Live Without a Net som jeg ønsket meg av EVH-gitarer og derfor kjøpte jeg en Kramer Pacer Special fra 1983 for noen år siden, som er det nærmeste man kan komme 5150'n. :)

Men min nostalgi-gitar nummer en er en Fender YJM fra 1988, jeg siklet fælt etter de når jeg som 16-åring så annonsene i Guitar Player. Var sannelig godt å få kjøpt en 25 år senere.

Gratulerer med killer gitar!

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en merkelig opplevelse med denne gitaren da jeg tok den med til verkstedet til @SteikBacon for å sammenligne med hans EVH-inspirerte übercustomgitar. SB, som egentlig heter Ed, sin gitar hadde både vesentlig mer bass, diskant og klarhet enn Eddies signaturmodell. Hadde aldri trodd at EVH ville hatt en signaturmodell med mørke pickuper----lyden til Eddie var jo like bright som alltid i den tida han brukte Wolfgang-gitarer.

Når jeg tok den hjem sammenligna jeg den med de andre gitarene mine, og ja, pickupene er mørke, men jeg likte dem likevel veldig godt. Gode mørke pickuper har en dybde som det ofte er vanskelig å gjenskape ved å skru ned tonekontrollen på en bright pickup. Det er egentlig bare Suhr-gitaren min jeg synes jeg har fått gode resultater med ved å ha tonekontrollene på andre settinger enn vidåpen, bortsett fra Eds Edmire-pickuper som høres klare og tydelige ut uansett hvordan man skrur dem.

Wolfgang-en høres konge ut når den kjøres på en bright-skrudd forsterker, men er også den gitaren jeg ville ha satsa på om jeg skulle brukt en solidbody til jazz. Syntes den har mye mer jazzete klang enn Les Paul-en jeg kjøpte i vår. 

Har researcha de forskjellige EVH-gitarene, på nätet, og det som det ser ut til å være enighet om vedr. Wolfgang-modellen er at den er modellen med den beste halsen og vesentlig mørkere pickuper enn de øvrige.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg merket det samme, at det litt vanskeligere enn forventet å skru seg til den flotte kremete crunchlyden han hadde på 90-tallet. Jeg ser at når tiden kommer for å kjøpe ny amp så må den testes med Wolfgangen først :)

 

 

Endret av Naigewron
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EVH brukte aldri Wolfgang på noen av godplatene, så jeg ville ikke lagt noe særlig vekt på de mørke pickupene... :)

Bridgepickupen i EBMM EVH var forholdsvis lik DiMarzio Tone Zone.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er ikke besatt av at gitaren må være original, så hvis pickupene ikke funker så byttes de gladelig. Men jeg må innrømme jeg blir litt trist hvis jeg mister zebra-mønsteret :D

De har i alle fall høy output, det er sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig å lese om godlyden i godfjøla mi @OsamaFetLaden. Den er forøvrig ikke Wolfgang-inspirert da den ble designet FØR Wolfgang kom på markedet. Heller inspirert av min første egenbygde gitar. Men er enig angående lyd. Vet ikke om jeg vil beskrive de som mørk, da jeg legger uttrykket «mørk» til egenskap av mye bass og dempet topp. Wolfgangen hadde dempet både bass og topp som mer fremhevet midrange. Dette låt konge med gain, men falt litt tilbake når det ble rattet med gain og cleanlyd. Samme fenomen man forbinder med Seymour Duncan Customcustom. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SteikBacon skrev:

Hyggelig å lese om godlyden i godfjøla mi @OsamaFetLaden. Den er forøvrig ikke Wolfgang-inspirert da den ble designet FØR Wolfgang kom på markedet. Heller inspirert av min første egenbygde gitar. Men er enig angående lyd. Vet ikke om jeg vil beskrive de som mørk, da jeg legger uttrykket «mørk» til egenskap av mye bass og dempet topp. Wolfgangen hadde dempet både bass og topp som mer fremhevet midrange. Dette låt konge med gain, men falt litt tilbake når det ble rattet med gain og cleanlyd. Samme fenomen man forbinder med Seymour Duncan Customcustom. 

Jeg mente ikke at den var inspirert av Wolfgang-modellen men av Eddie Van Halen. Ang. mørk, så er jeg enig i at Wolfgang-pickupene ikke var spesielt basstunge, men mener vel at det definerende for om jeg omtaler lyd som mørk er diskanten og øvre mellomtone. Synes heller ikke Wolfgang-pickupene hadde lite bass, selv om den var beskjeden i forhold til dine pickuper. Når det gjelder god eller dårlig renlyd kommer det an på hvilken renlyd man prøver å oppnå. For mye mellomtone for funk, pop og køntri, og den låt lit ullen på den JC-en din, men på forsterkerne mine hadde den en veldig behagelig og rund jazzlyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ‎6‎/‎9‎/‎2016 at 17.19, OsamaFetLaden skrev:

NEEEEEEEI! 

Kan berolige deg med at alle tanker om pickupskifte er kastet ut vinduet. I dag fikk jeg endelig prøvespilt på en skikkelig amp, og da var det gromlyd på alle pickupvalg og alle voluminnstillinger. Selv med de eldgamle strengene som fortsatt står på så var godlyden lett å finne, spesielt den kremete crunchen som smelter på tungen :)

Så nå står en Laney IRT Studio høyt på ønskelisten :D

 

Endret av Naigewron
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.