Gamle Levin-gitarer

[Gjest]

Noen som har erfaring med disse? Selv har jeg en jazzboks (model 32?) fra 1941 som er eksepsjonell, vurderer nå å dra og prøve en 121 som er til salgs i Osloområdet. Er det ulv i fåreklær eller svensk kopiering av verste sort?

[Arkadian]

Min første akustiske var en Levin 123. Det var en spillbar og morsom gitar, med mye lyd fra den lille kroppen. Lett i bassen og med masse mellomtone, fin til solospill i akustisk sammenheng. Snorrett hals og vakre krakeleringer. Dessverre knust av min daværende kjæreste på 90-tallet en gang. Tilgir henne aldri. 

Edit: Jeg kom på en svakhet ved den: Gripebrettet var dønn flatt, som på en klassisk gitar. Med årene var det faktisk blitt ørlite konkavt, som førte til litt ruskete båndhøyde i høyere posisjoner. Aner ikke om dette er et generelt problem med Levin-gitarer, men noe å se etter om du skulle prøve den. 

Endret Juni 2, 2016 av Arkadian

[Arkadian]

Men jeg synes Levin-gitarer av dette slaget er ganske overpriset, de er ikke akkurat sjeldne. Jeg har sett dem annonsert til tre og fire tusen, mens samtidige Hagstrøm-gitarer i tilsvarende stand går for maks en tusenlapp. Jeg har nå en Hagstrøm Modell 15, som material- og spillbarhetsmessig ikke står noe tilbake for min gamle Levin, bortsett fra mindre forseggjort lakkering. Ga 500 for den tidligere i år. 

[Gjest]

Høres ut som en riktig vurdering. Jeg ga alt for mye for min, tror jeg, på Gitarren i Göteborg i 2001, men nå er den faktisk den gitaren jeg har hatt lengst. Det interesserer meg om merket er generelt godt, eller om jeg var heldig med min. Takk for tips om Hagström, skal sjekke ved leilighet. 

[rholtet]

Jeg har en Levin jeg fikk av min far for mange år siden. Er vel omtrent "parlor" størrelse, fra 43 ifølge serienummeret. Passe slitt og med sprukket lakk, så den ser jo ut som den skal. Syns den låter greit og, men det er ikke akkurat mye bass i denne heller. Den er også ganske tung å spille på, uten at jeg vet helt hvorfor. Kanskje strengene sin skyld. Denne har også helt flatt gripebrett.

 

[stromstans]

Jeg har en Levin mandolin som jeg antar min farfar kjøpte på 40 eller 50-tallet. Antageligvis ikke verdt så mye mer enn en tilsvarende mengde opptenningsved, men jeg har helt oppriktig aldri prøvd en mandolin som jeg synes er like god å spille på som denne.

[Gjest]

Jeg vet at Levin-mandoliner regnes som meget gode og som et godt alternativ til Gibson i visse kretser (primært pga av prisforskjellen, ikke at de "gruser alt av Gibson", så er den lagt død). I Sverige omsettes de for en del tusen, avhengig av modell og stand.