Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Verdivurdering 70-talls Jazzbass


Gjest

Anbefalte innlegg

En kompis skal selge en en Jazzbass som han kjøpte av meg for mange år siden, og jeg har lyst til å kjøpe den igjen. Men det er ikke lett å sette pris på den:

Kroppen er original, blytung ask, med en rød finish som er faded over nesten hele kroppen til en udelikat, blass rosafarge.

Halsen er byttet til en helt plain ESP lønnehals en gang på åttitallet.

Mikkene er Dimarzio Patent Applied For Jazz mikker.

Stol og elektronikk formodentlig originalt. Potene bør nok byttes.

Så hva sier dere? Hva bør jeg by ham som en anstendig pris på denne bassen?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes det er vanskelig å verdivurdere slikt. Selv mener jeg 70- talls Fendere har mer nostalgisk verdi/ samleverdi enn kvalitet. Har testet noen, og de har vært fæle. Dog er det nok gjerne halsen som skaper problemer, og den har du byttet. Regner med du har sjekket at den ikke har vridd seg? Mikrofonene fra 70- tallet er kanskje spennende - men de er byttet. Du sitter altså igjen med en relativt uinteressant 70-tallskropp og noen deler.

Jeg ville prøvd bassen nå og tatt det derifra. Om den er i orden, låter bra og god og spille på er kanskje opp mot 3k et utgangspunkt? Jeg tror ikke jeg ville gått høyere. Jeg tipper du finner en Matt Freeman - squier brukt til omtrent samme prisen om du er tålmodig, og de er faktisk veldig bra.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ikke meningen å skite i andres reir, men etter min ringe mening er ikke Fenderprodukter fra søttitallet nødvendigvis så gode instrumenter. Eksemplarvariasjonen var ganske stor, og magnetene de brukte har/hadde en tendens til å miste kraften. Siden det er byttet på denne, og det er relativt enkelt å fikse med neodymmagneter, så er ikke det noe stort poeng.

Videre ser jeg jo at søttitallsFendere blir bedre og bedre jo eldre de er, tydeligvis. Skjønner ikke det helt, jeg. Det at de kan bli mer verdt, rett og slett fordi det står "Fender" på headstocken kan jeg jo fatte, men instrumentet i seg selv..
Er litt enig med Sidney her, man må nesten kjenne litt på det aktuelle instrumentet, slenge inn en klype med hvor viktig det er med gammel Fenderlogo, en skvett med hvor kult man synes det er med naturlig relic, og ikke minst en dose med hvor artig det er å få tak i et instrument man har eid før.

Synes prisantydningen i posten over er et kurant utgangspunkt, men treffer man den rette kjøperen, som har fått med seg at gamle gitarer er gull, og ikke noe mer, kan man kanskje få mer for den.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker nok i samme baner, men vil ikke snyte kompisen min heller. Bassen låter utrolig bra, men det kan fort være mikkene som er utslagsgivende, og i dag får man sikkert tak i like gode mikker for en rimelig penge. Den trenger egentlig en refinish for å se noe annet en fæl ut og er ordentlig tung. Noen mener det er vesentlig for lyden, jeg vet ikke. Må nok sjekke halsen en gang til, den er ikke vridd, men jeg er usikker på trussroden. Har nok tenkt noe i prisklassen 3k jeg og, og synes det er lite å by, men det kan vel være vel så gode alternativer der ute til den summen. Og det er ingen logo på headstocken...

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 months later...

Det har gått inflasjon i vintage-begrepet. Nå selges 70- og 80-talls Fendere for 20-30 lapper fordi de har fått et par tiår på baken. Det er de ikke verdt! Den store forskjellen i Fenderbasser skjedde i -65 da CBS kjøpte Fender og endret produksjonsmetodene ganske drastisk. Fender har blitt bedre og bedre etter dette, så 70-tallsbassene er antagelig de dårligste av dem alle. F.eks er så vidt jeg vet alle pre-65 pickuper vinnet for hånd av en og samme person. CBS innførte maskiner. Mange basser fra perioden -65 til -68/69 kan også være fine da de kan inneholde pre-65-komponenter. Finner du en umodifisert pre-65 Fender er den sansynligvis verdt pengene (flere enn 30 lapper), men da bør du henge den på veggen/bruke den i studio og ikke ta den ut på veien!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Godt poeng - alt gikk ikke skit den dagen CBS tok over, det skjedde gradvis. En 66 strat er derfor MYE mer interessant (og dyrere) enn en 76 - og en 62 er alltid grisedyr.

Tror dog du skal slite alvorlig med å finne en ekte strat/ tele fra før 65 til 30k. Hadde noen lagt ut en til den prisen hadde det stinket av fake og om den ble verifisert hadde den vært solgt på timen.

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Siste aktive tråder

    • Helt enig. Som de sier i bilverden; «there’s an ass for every seat»👍.  Jeg er jo temmelig main stream i gitarsmaken, men syntes alltid det er morsomt å prøve å konvertere meningsmotstandere. Til og med captainpervo måtte innrømme at han likte ene LPen min, og han er jo skap-shredder.
    • Herlig lesing! Første ordentlige gitaren min var en Fender Stratocaster (dog med HH-oppsett), ellers har jeg oftest spilt på superstrater og V/RR-gitarer. Jeg blir fort lei av de klassiske gitarene, spesielt Stratocaster, Telecaster og Les Paul. Stratocaster er alltid spiselig, men jeg kunne aldri i verden ha tenkt meg en Tele eller en LP. Ja til mer mangfold. Også ja til at folk skal få spille på hva de vil, da, men det gjør ikke gitarforum noe mer spennende.  
    • Ja takk til begge deler. Har både Les Paul, telecaster - kunne tenkt meg en Dean ML ved siden av. Har egentlig fokusert mer på spillbarhet og det jeg liker å spille på, fremfor utseende og pris. Det er ikke alltid de fineste og dyreste gitarene får så mye spilletid, men av og til er det slik likevel. 
    • Jah, jeg har vært opphengt i LP, tele og SG (egentlig Gibson generelt) siden ung alder. Men etter fire LP’er, tre teler og fem SGer uten å bli 100% fornøyd, falt brikkene på plass da jeg kjøpte det jeg frem til da, syntes var den stusseligste gitarmodellen; en strat.    Nå har jeg slått meg til ro med fire-fem stratter. Det er dét som funker best for meg.     
    • Jaggu ble det både lyd og lys i boksen! Da må det handles inn nye tupper til loddebolten, for den jeg har nå er helt oppspist. Noen tips der for å bevare den? Neste for tur er klon klonen. 
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.