100 watt vs 50 /25...

[askret]

Veldig mange mener at man skal holde seg unna 100 watt monster amper (snakker om rør her...)

Det som går igjen er at det er galskap å ha 100 watt i kjellerstua, og sågar også i bandsammenheng...

Gjorde et lite eksperiment i dag. Jeg har en Marshall 6100 som er 100 watt med 4 rør i bruk, men den kan kjøres på MID effekt, dvs 2 rør og 50 watt, eller i triode mode, med 2 rør, det gir da 25 watt. Denne ampen spiller helt ok og har veldig fin lyd også på lavt volum.

Fikk ikke gjort en skikkelig A/B/C test, fordi ampen må settes i standby når det skal byttes. Og jeg testet ikke på skikkelig høyt volum da det var folk og fe i huset.. Og bare på kanal 1 som er clean, kanalvolum på ca klokka ett, og master på klokka 10. Og det er ganske kraftig høyt...

Prøvde med db måler på iPad, men den synes jeg viser det samme uansett om man hoster eller spiller gitar.

Men iallfall, fra 100 watt til 50 watt er det hørbar forskjell, men fremdeles grisehøyt.

Samme med 50 watt ned til 25, merkbar forskjell, og grisehøyt..

Merkbar betyr at jeg kan høre det, men egentlig ikke noe mer. Fikk ikke prøvd om det ble forskjell i clean headroom her, kun volum med de samme innstillingene fra gang til gang. Teoretisk er det vel en dempning på 6 dB fra 100 til 25 watt, og det skal høres greit.

Men altså veldig liten forskjell her! Hvis man skal advare mot 100 wattere må man advare like mye mot 25 wattere, og det er det jo ingen som gjør...

[Aphelion]

Jeg selger en amp på 15W nå, mye fordi den er ubrukelig hjemme

[shv]

Kikker på 1-5W for hjemmebruk. Mulig 5 er i overkant...

[askret]

Det kommer vel mye an på hvordan ampene er laget, om de bare har en kanal f.eks. Ibanez TSA15 f.eks spiller helt greit på anstendig volum, men den må jo bruke Tubescreamer effekten for å vrenge, uansett volum....

[shv]

Her snakker vi rør-ampvreng...

[Rødvin]

Jeg pleier å spille med 0,1 watt-settingen på forsterkerene mine, 1 watt blir for høyt i leilighet ...

[CastorFiber]

Jeg mener gitarister må få mene det de vil, men det kan til tider virke som om noen ikke helt skjønner at verden går framover. Jeg skal ikke utdype det i detalj her, rett og slett fordi jeg synes at gitarister må få (ogsåvidere), og de som er uenige i og for seg har like rett som meg.

Jeg vil likevel påpeke at hvis man ikke av spesielle historiske grunner ønsker å spille på utstyr som ble laget for mange år siden, noe jeg i og for seg synes er kult, så har faktisk "sanganlegg" utviklet seg til fullverdig PA, og behovet for at forsterkeren bak gitaristen skal kunne fylle lokalet med lyd er rett og slett borte. Man trenger monitor, ikke nok trøkk til å spille høyt nok helt alene, uten hjelp fra nettopp PA.

Jeg skjønner i og for seg at det er artig, føles godt, til en viss grad nødvendig for lyden (feedback) at man slipper løs over hundre decibel rett bak seg selv, men det blir ikke nødvendigvis bedre lyd for publikum på den måten.

Derfor er det kanskje å tide å benytte seg litt mer av "Debrismetoden", altså noe som låter veldig likt originalen, men som er enkelt flyttbart, fleksibelt og en lydmanns, og gjerne også da publikums drøm?

For å unngå stammespråket her, en Axe eller lignende, en god monitor til seg selv, og så la lydmann og PA ta seg av resten.

Alle som har hatt en forsterker med "wattmåler" vet at forskjellen på fem watt og hundre er forbausende liten hvis man tenker på volum man faktisk sitter igjen med. Elementer er en viktig faktor her.

[askret]

Diskusjonen tok vel den retningen jeg regnet med.... Jeg prøvde å poengtere at det var kun volum jeg sjekket ut, og som Castor så treffende sier det, forskjellene er forbausende små!

[GunnarpåMo]

Mye klassisk elgitarlyd er laget av amper som var ment til å spille cleant,

men som ble kjørt på høyt volum slik at summen av forvrengning av forforsterker, sluttrinn og høytalere lager lyden.

Den er ikke så lett å kopiere på lavere volum, men det finns jo noen "hjelpemidler".

Å satse på gitarlyd i monitorer har jeg ikke god erfaring med.

Unntaket er selvfølgelig hvis man brukes likt utstyr på alle konserter.

Ellers vil volumforskjeller og farging av lyd i monitorer være preget av hele PA-systemet inkludert monitorene stedet har.

Og min erfaring er at det er vanskelig å bevege seg runt på en scene med gitarlyden i monitor.

På spillejobber er vi to gitarister, og vi setter opp satelitthøytalere fra forsterkerene for å høre hverandre likt hver gang.

Det funker, og det er kassegitarer i monitor som forandrer seg og som ikke er stabile i lyttingen.

Skal det funke med monitorlyd som lytting på gitaren tror jeg at jeg må over på inear på scenen, og det har jeg ikke lyst til.

Ser problemet med gitarvolum på scenen, men hvis jeg skal klare å spille gitar, så må jeg høre meg sjøl spille.

At en lydmanns "våte drøm" er et band med elektroniske trommer og modelerte amper i inearlytting

forandrer ikke på min lyst til å høre gitaren min fra en gitarforsterker.

Endret Juli 19, 2015 av GunnarpåMo

[shv]

Derfor er det kanskje å tide å benytte seg litt mer av "Debrismetoden", altså noe som låter veldig likt originalen, men som er enkelt flyttbart, fleksibelt og en lydmanns, og gjerne også da publikums drøm?

For å unngå stammespråket her, en Axe eller lignende, en god monitor til seg selv, og så la lydmann og PA ta seg av resten

Venter i spenning på Ax8 og Line6 helix...

[CastorFiber]

Joda, ser den, og at slike produkter blir veldig mye fortere gammeldagse enn for eksempel en VOX AC 30 i god stand.

Gitarister er jo tross alt i en særstilling når det gjelder levetiden på mekanikken de bruker. En som spiller synth, kan nok ikke regne med så mange godord når han kommer drassende med den fine Yamaha DX7-en han/hun handlet en gang i tiden.

[KristianF]

Har tenkt litt på Axe selv faktisk, men om det ikke låter bedre enn det gjorde da Ole Børud brukte det på konsert igår, så kan det bare være.

Det låt ikke noe særlig bra synes jeg.

[Debris]

Jeg er jo oppvokst med Marshall 100watts rørtopp og 4x12 kabinett bak meg og det tok mange år med klaging fra lydmenn

Før jeg ga opp det.

Er som CastorFiber påpeker at disse monstrene av noen røramper rett og slett var/er minatyr PA annlegg for gitar.

Inget behov for noe slik lenger når vi faktisk har meget effektive PA annlegg som låter veldig fint i 2015.

Jeg prøvde tidlig å bruke Pod'er live, men det var for tidlig -Lyden var der ikke enda.

Nå som en Axe-FX2 låter som den gjør har jeg sagt farvel til røramper for godt.

Jeg har fortsatt et nostalgisk forhold til de, men solgte mine da jeg følte Axe'n hadde tatt det siste skrittet og forskjellen ikke var hørbar lengre.

Virker som det er den veien det går for stadig fler og fler.

Kjenner folk som sliter med å selge dyre røramper brukt nå om dagen som folk ville drept for for 5 år siden.

Trommeslageren i bandet driver og tester ut 2Box sett om dagen, så på øving i går var alle Rett i mikseren.

Låter helt herlig, fet trøkk uten å spille drithøyt!

Men uansett, til hjemmeøving skulle man tro en digitalløsning skulle være en no-brainer selv om man på død og liv må ha røramp live.

Ser jo ikke noe kult ut med bare Axe-Fx bak seg, men det kan løses.

Her er et bilde fra Broadwayproduksjonen Let it be- A tribute to The Beatles.

Axe-FX montert skjult inne i "Paul's" Vox cab

Endret Juli 19, 2015 av Debris

[GunnarpåMo]

Til hjemmeøving er det mange ting som er mye smartere å bruke enn en røramp.

Og en i-Rig til noen hundrelapper vil gi mye bedre muligheter for øving enn en røramp,

og du vil fortsette å være mye bedre venn med de du bor sammen med.

Men på en scene vil man fortsatt være avhengig av å høre seg sjøl uansett om man bruker en Axe-Fx,

eller en gammal røramp som har over 50-års fartstid.

[CastorFiber]

GPM- det var jo deg jeg hadde litt i tankene når jeg nevnte noe om at man av historiske grunner ville bruke originalustyr. Jeg er helt sikker på at det ikke er vanskelig å finne mange andre band/gitarister som har de samme argumentene for å velge den samme framgangsmåten, og som sagt synes jeg det er prisverdig, artig og flott at noen velger slikt. Det at det dermed er riktig for den "gemene hop" er jeg ikke like sikker på.

Nevner man transistor/modelleringsforsterker for en "vanlig" gitarist, er det vel omtrent som å nevne at man tror på Satan under innvilget paveaudiens.

Jeg tror som sagt at den tiden rent pragmatisk sett er forbi, og at det kanskje kan være greiere å se på andre løsninger. Gruppen gitarister som har 20+ års erfaring og tilvenning er nok ikke riktig sted å starte. Man har brukt mye tid på å finne sin egen løsning/lyd/oppsett som funker. Det at femtenåringer ikke trenger å få de samme kategoriske rådene, se det er en annen skål.

Det at produsenter av gitarutstyr stort sett har brukt tiden og reklamebudsjettet sitt på å "finne opp på nytt" de tingene de lagde for mange år siden, gjør ikke saken bedre. Jeg tror de sager av sin egen grein. Skal bli morsomt å se om F eller G lager en reissue av 2015- reissurversjonen av en av en eller annen gitar fra femtitallet. Dette kan bare ikke fortsette til evig tid.