Lawsuit som salgsargument

[sarge]

Nå er dette litt på siden, for min er post-lawsuit i henhold til definisjonen. Men jeg ser folk sier at 70-tallets Ibanez ikke hadde noe særlig bra håndverk. Der vil jeg protestere. Binding, inlays, lakk og det generelle kvalitetsinntrykket er meget bra. Denne modellen er faktisk bolt-on, men jeg kan ikke se at denne har noe å utsette på håndverket.

[GunnarpåMo]

Da Ibanez startet med egne modeller i '78

steg kvaliteten merkbart.

Det er denne "pre-lawsuit" merkelappen som

mange prøver å få et kvalitetsstempel på som er tvilsom.

Endret Desember 22, 2014 av GunnarpåMo

[Birkman]

Nå er dette litt på siden, for min er post-lawsuit i henhold til definisjonen. Men jeg ser folk sier at 70-tallets Ibanez ikke hadde noe særlig bra håndverk. Der vil jeg protestere. Binding, inlays, lakk og det generelle kvalitetsinntrykket er meget bra. Denne modellen er faktisk bolt-on, men jeg kan ikke se at denne har noe å utsette på håndverket.

Enig, det er vel en grunn til at Paul Gilbert eier flere PF modeller av Ibanez?

Endret Desember 22, 2014 av Birkman

[Birkman]

Da Ibanez startet med egne modeller i '78

steg kvaliteten merkbart.

Det er denne "pre-lawsuit" merkelappen som

mange prøver å få et kvalitetsstempel på som er tvilsom.

Enig i at selve lawsuit merkelappen ikke forsvarer eller sier noe om kvaliteten til et instrument.

Jeg må si meg uenig i at kvaliteten steg når de laget sine egne modeller.

Vil igjen si det spørs hvilke modeller vi snakker om, slik som med Gibson. I min mening er det mange Gibson modeller både tidligere og nåtids som ikke forsvarer prislappen i det hele tatt.

[GunnarpåMo]

Har ikke testet alle modeller,
men det det er snakk om er kopier
produsert i perioden '71 - '76.
Min erfaring er helt klart at Ibanez gitarer fra
slutten av 70-tallet og begynnelsen
av 80-tallet holder høyere generell kvalitet.

Gibsons kvalitet sank utover 70-tallet,

og særlig var det Les Paul modellen som fikk gjennomgå.

Pannkakekropp og lønnehals var ikke helt der det skulle være.

Samtidig steg kvaliteten på japansk produserte gitarer utover på 70-tallet.

Men at japanske "pre-lawsuit" billigproduserte kopigitarer fra begynnelsen av 70-tallet

i det hele tatt skal sammenliknes med Gibson gitarer er bare dumt.

Endret Desember 22, 2014 av GunnarpåMo

[+blaamann]

Mitt inntrykk er at generelt sett steg kvaliteten på Fender og Gibson variantene fra Japan betraktelig utover 70-tallet. Kjenner ikke til Ibanez sine bolt-on som er listet i 71 og 75 katalogen, men kan si med sikkerhet at de andre merkene som Burny, Fernandes, Greco og Tokai osv lagde MYE bedre varianter fra 77/78 og utover enn tidlig 70-tallet. I og med at det var et sammensurium av de samme deleleverandørene og fabrikkene i Japan synes jeg det rart om ikke Ibanez også økte sin kvalitet betraktelig utover 70-tallet. En indikasjon kan en kanskje se på at toppartister idag faktisk spiller på gamle Ibanezer, men er ikke de utelukkene fra 77 og utover, f.eks gamle Artist serien, George Benson modellen fra 77 eller Iceman fra 78?

Men må si at ingenting hadde vært bedre enn at disse tidlige modellene også var knall. Hadde besøk av en kar for en 2-3 mnd siden som sa at sin favorittgitar var en Ibanez bolt-on. Tror han leser eller kanskje er medlem her inne så kanskje han kan stå fram og presentere sin fine gitar :-)

[sarge]

Ser ut til at vi er enige. Mine Ibanez-økser er fra sent 70-tall (78 og senere), og jeg synes kvaliteten er svært god, håndverksmessig, men de jeg har er ganske tunge.

[Audun]

Ibanez og andre japanske merker lærte seg å lage gitarer utover på 70-tallet. Det som ble tatt inn til Norge på slutten av '60 og begynnelsen av '70, var nok sterkt preget av at man skulle selge kopier laget på billigst mulig måte. Finèrkropp, bolt on hals og plastsadler er nevnt. Ikke mye premium over det, gitt... Lærte meg å¨spille på en Ibanez LP Custom kopi med nevnte "features", og halsen var, og er fremdeles, veldig god å spille på, men ellers er i grunnen alt feil selv om jeg har byttet alt av hardware og elektronikk på den i ettertid.

[Birkman]

Ibanez og andre japanske merker lærte seg å lage gitarer utover på 70-tallet. Det som ble tatt inn til Norge på slutten av '60 og begynnelsen av '70, var nok sterkt preget av at man skulle selge kopier laget på billigst mulig måte. Finèrkropp, bolt on hals og plastsadler er nevnt. Ikke mye premium over det, gitt... Lærte meg å¨spille på en Ibanez LP Custom kopi med nevnte "features", og halsen var, og er fremdeles, veldig god å spille på, men ellers er i grunnen alt feil selv om jeg har byttet alt av hardware og elektronikk på den i ettertid.

Er vel ikke disse "billige" gitarene vi som snakker varmt om dem heller snakker om.

Da kan vi vel i samme slengen ,for en sammenligning til nåtiden, sammenligne billige strat kopier som TTM, vintage, Behringer og alskens kina modeller opp til high end custom som suhr, tyler, grosh osv.. til en Strat USA deluxe og si at alle som lager strat kopier er dritt kvalitet fordi det ikke står Fender på dem?

Ibanez sin "kopi" glansperiode i den era vi snakker om var vel fra sent 1974-sent 1980 (før de begynte for fullt med sine artist serier) , da Fujigen begynte samarbeid med maxon (pickuper) og super 70`s pickuper, samt byttet halser, trevare, stemmeskruer osv..

Så de gitarene jeg snakker om er ikke billige kopier med finer. (Har ikke noen kilder på at Ibanez spesifikt brukte dette heller, det var heller Hondo og andre japansk amerikanske merker som stod for den biten)

Jeg sier heller ikke at alle modellene var bra, langt derifra. Det jeg argumenterer er de beste fra denne perioden langt ifra er noen billig modeller.

Ikke for å være urimelig, og noen jackass her, men jeg betviler de som hardnakket argumenterer mot at alt som ikke heter Gibson er dårlig, har neppe prøvd de modellene jeg snakker om. (ikke at jeg har prøvd alt heller, men jeg har prøvd nok giterer oppover til å gjøre meg formeninger).

Endret Desember 22, 2014 av Birkman

[Birkman]

Har ikke testet alle modeller,

men det det er snakk om er kopier

produsert i perioden '71 - '76.

Min erfaring er helt klart at Ibanez gitarer fra

slutten av 70-tallet og begynnelsen

av 80-tallet holder høyere generell kvalitet.

Gibsons kvalitet sank utover 70-tallet,

og særlig var det Les Paul modellen som fikk gjennomgå.

Pannkakekropp og lønnehals var ikke helt der det skulle være.

Samtidig steg kvaliteten på japansk produserte gitarer utover på 70-tallet.

Men at japanske "pre-lawsuit" billigproduserte kopigitarer fra begynnelsen av 70-tallet

i det hele tatt skal sammenliknes med Gibson gitarer er bare dumt.

Jeg har heller ikke testet alt jeg heller, selv om gjerne skulle ønsket det, men de modellene som folk virkelig lovpriser pleier å stemme.

Det er akkurat slike argumenter "Men at japanske "pre-lawsuit" billigproduserte kopigitarer fra begynnelsen av 70-tallet i det hele tatt skal sammenliknes med Gibson gitarer er bare dumt." som gjør at jeg tviler på at du faktisk har testet en skikkelig "high end " (hvis man kan kalle det det) japansk gitar fra den eraen. Snakker ikke da utelukkende om Ibanez her. Send gjerne ballen rett tilbake med spesifikke eksempler.

Hva er det som er så spesielt med gibson som skulle gjøre dem så fantastisk mye bedre?

Endret Desember 22, 2014 av Birkman

[Audun]

Problemet er nok at veldig mange later til å tro at alt Ibanez kom med av kopier fra tidlig '70 er "the shit", og det er jo der hele "lawsuit"-problematikken ligger. Det er liksom nok at '70-talls-Ibanezen er en kopi av en Gibson, så kan man forvente å få masse penger for de. Min far kjøpte sin LP Custom-kopi i 1970 for 1500,- Den er ikke verdt det i dag...

At de også laget dyrere gitarer tidlig, som var av god kvalitet, er sikkert helt korrekt. Jeg har til gode å legge mine svette fingre på en...

[Bobby Peru]

Pre-lawsuit brukes også ifm mindre gitarbyggere som har da benyttet Fender headstock (el.) i tidlig produksjon - uavhengig om de er blitt kontaktet, truet med eller faktisk fått et søksmål fra Fender. Begrepet er da synonymt med "fender headstock". Ressursknapphetet/sjeldenheten blir da fort gjort om til et prisfordyrende element, uavhengig av faktisk kvalitet. F.eks. er det vanlig at det går gjetord om hvor "bra" pre-lawsuit gitarene var, på lik linje med hvor bra tidlig Genesis var ;-)

[Birkman]

Problemet er nok at veldig mange later til å tro at alt Ibanez kom med av kopier fra tidlig '70 er "the shit", og det er jo der hele "lawsuit"-problematikken ligger. Det er liksom nok at '70-talls-Ibanezen er en kopi av en Gibson, så kan man forvente å få masse penger for de. Min far kjøpte sin LP Custom-kopi i 1970 for 1500,- Den er ikke verdt det i dag...

At de også laget dyrere gitarer tidlig, som var av god kvalitet, er sikkert helt korrekt. Jeg har til gode å legge mine svette fingre på en...

Der er vi helt enige

At folk legger lawsuit til i beskrivelsen også vips så stiger den plutselig til uant prisnivå, er jo uhørt, og er vel i bunn og grunn det trådstarter vil til bunns i.

[CastorFiber]

Denne diskusjonen fenger bestandig.

Jo mindre man kan, og jo finere minner man har fra sin korte karriere som gitarist som tenåring, jo flottere er gjerne den gamle Ibanezen. I hodet.

Da tenker jeg ikke må veldig mange medlemmer her, men folk som spilte gitar for en liten mannsalder siden, og som knapt nok har tatt i en gitar noen gang siden.

Videre, når synet på dette da varierer fra "Gamle Ibanezgitarer var like bra som Gibson sine", og til "Alle var bare dritt som knapt nok brant på peisen", er det ikke rart det blir meningsmotsetninger.

Selv heller jeg til noe et eller annet sted på midten av dette. Min gamle bass har stor verdi for meg, og ikke stor verdi for andre. Sånn er det bare.

Det er mulig noen vil gi store summer for DiMarziopickupene fra 1979, men de er ikke til salgs.

[Blix]

Ha, min første gitar var en Ibanez "SG". Ikke bolt on, så en "pre-lawsuit" kanskje?

Ypperlig å starte på ihverfall, lettspilt som fy, og hals som passet en 12-åring fint.

Den hadde Bigsby dog, muligens derfor jeg er sterkt allergisk mot det nå.