Fra leketøy til et slags musikkinstrument

[CastorFiber]

Jeg har en ung dame i omgangskretsen. Hun liker Hello Kitty, og får veldig slapp input når det gjelder det å bli en utøvende musiker.

Derfor har jeg tatt på meg det ansvaret "onkler" bør ha, og i flere år handlet og gitt bort ting som lager lyd til henne.

- Hun fikk et "keyboard" fra Clas, som hadde tangenter, og en masse fine knapper som lagde en type dyrelyder når man trykket på dem. Foreldrene fortalte henne at det var "i stykker" da batteriene var oppbrukt.

- Året etter fikk hun et munnspill, og det samme fikk bestemoren, slik at de kunne spille sammen. Da ble det fra foreldrehold opplyst om at hun "var for liten" til å spille på det.

Det er ikke så greit å ha slike foreldre, men etter å ha overveid både trommesett og elgitar, valgte jeg en ukule. Den var billig, rosa, og med et sett med klistremerker fra OBS var julegaven i havn.
Problemet er bare at ukulelen er uspillelig. Ordet "setup" mangler tydeligvis i det kinesiske språket, og i hvert fall når ukulelen kostet under to hundre norske kroner, inkludert frakt. Når forhistorien kan antyde at den ikke blir brukt, er det en passelig sum. Jeg håper at den havner på en knagg på veggen, i det minste.

Nok prat, la oss se hvordan man kan forandre et leketøy til noe som i det minste er spillbart.
Først litt om skalalengde. Strengehøyden på en ukulele er viktigere enn det man skulle tro. Siden skalaen er så kort, så blir det surt når man strammer strengen ved å klemme den ned til gripebrettet, Siden det er omtrent umulig å spille rent på en sopranukulele, og i hvert fall av denne typen, må man bare forsøke å forbedre så godt man kan. Båndene er ikke akkurat finjusterte, så derfor tar produsentene i så det knaker, og ganger med ti med hensyn til strengehøyden.
Derfor er disse kinaskrotsakene egentlig en fornærmelse mot det fine instrumentet en skikkelig ukulele er, og kan knapt regnes som noe man kan lage musikk på.

Teknikkene som beskrives her, egner seg ikke til "finjustering" på gode gitarer, men det er godt nok i denne forbindelsen. Skulle man dumme seg ut, er det jo ikke mange kronene som går tapt.

Her er altså innkjøpet i all sin prakt.

Kostmalt, matt lakk, men den har den rette rosafargen, og broen er forbausende rett plassert. Strengehøyden er rett og slett grusom, og det er ikke mulig å få til noe som minner om brukbar musikk på den. Så, til verket. Punkt en på programmet er å måle strengehøyden på slutten av gripebrettet, og så slipe vekk alt, minus rundt en millimeter eller så.

Dette er en bit med finér, og så er det limt fast en bit med vanlig sandpapir med dobbeltsidig tape. Det er smart å ikke bruke et lim som er alt for sterkt, for da kan man bytte ut sandpapiret når det blir slitt. Det er litt viktig å bruke en trebit som ikke slår seg, så finerrester er fine saker. Merk opp, og slip til du får fjernet det du vil. Blir det veldig lite igjen, kan man bruke litt gaffattape til å lage en slags "holder", men det regner jeg med du skjønner hvordan man kan få til. Slip, stort sett i lengderetningen, og snu ofte til tusjen blir fjernet jevnt. Snu oftere enn det du tror du trenger.

Da har vi fikset halve problemet. Det er å overdrive hvis man sier at nøtta er godt justert. I denne sammenhengen er det godt nok å gjøre som følgende- ta en linjal i stål, legg den mot nøtta og merk av med en tynn blyant. Linjalen er omtrent en mm tykk, og så kan man file ned til man fjerner halve streken. Jobben tar ikke lang tid, da plasten stort sett er omtrent like hard som en moden banan. Man kan klare seg med et billig nålefilsett fra Biltema. Bruk litt tid likevel, og sjekk ofte. Det lønner seg.

Skyv linjalen helt bortil, og sett strek, og så kan du file. Bruk gjerne spissen på en spiss rundfil, hvis du har en som er liten nok, og husk at sporet til strengen gjerne kan skrå bittelitt bakover mot hodet. Jeg har ikke bilde av det ferdige resultatet etter filingen, men det synes knapt nok.

Sluttresultatet ble altså slik.

Dette er ikke akkurat noe kvalitetsinstrument, men slik jeg vurderer det, er det faktisk noe som er spillbart, den kan stemmes, spilles ganske rent på, selv om lyden ikke overdøver så mye.

Totalt sett oppnådde jeg det jeg ville, å forandre et leketøy til et instrument, om enn veldig billig og ikke så veldig bra.

[askret]

Fine greier!

Jeg kikket litt på en mandolin min far kjøpte til meg for snart 50 år siden.... Der er også strengenøyden helt utrolig. Så da blir det nok å følge denne oppskriften.

[CastorFiber]

På litt mer "edel vare" ville jeg nok sjekket grundig etter tegn på at limet slipper i innfestingen til halsen, samt tatt en grundigere totalvurdering, men uansett er dette en rask og enkel løsning. Er strengehøyden noe særlig høyere enn fem millimeter, bør man tenke seg om om det er mulig å få høyden ned på et akseptabelt nivå. Husker jeg ikke feil, var strengehøyden her på omtrent fem millimeter, og broen er filt ned så mye at det ikke er stort mer å ta av. Dette blir jo en vurdering som må gjøres fra instrument til instrument. På en ukulele er det jo enkelt å justere nøtta, siden gripebrettet er klin flatt. Har man gripebrett med radius blir det straks litt mer komplisert, men jeg mener det kan la seg gjøre likevel.

Takk for svar og skryt.

[Hank Annicke Noe]

Tror faen meg fikk løst på en rosa strat med puser på den også

[CastorFiber]

Jeg kan melde at den slo an stort hos den sju år gamle mottageren. Hun holdt konsert på julekvelden, til foreldrenes store glede...

[+andreasf]

Dette ble jo svært bra! Tommel opp