Web Analytics
Jump to content

Kjøre transistoramp uten høytalere?


jonta
 Share

Recommended Posts

Vi er alle enige om hvordan det går med et rør sluttrinn, hvis det kjøres uten høyttaler tilkoblet. Men hvordan er det med transistor power amp?

Hva er så poenget med å kjøre en amp uten høyttaler. Vel, dette er en mikser (Behringer PMH-5000) med power amp, som en venn har. Han kjører den med aktive høyttalere, så power amp uttaket blir ikke brukt. Jeg har akkurat prøvd den på bass kabinettene mine og det virker, så fåreløpig har den ikke tatt skade....

En annen ting: Denne power ampen er (i følge manualen) av typen "coolaudio" teknologi som skal redusere varme, vekt, størrelse og strøm forbruk i forhold til effekt. Men hvordan Behringer får 2X400W av et max forbruk på 700W det skjønner ikke jeg, dessuten har de valgt å montere en vifte på hver av sluttrinnene (stereo) og hele greia veier totalt

ca.13 kg.

Edited by jonta
Link to comment
Share on other sites

En annen ting: Denne power ampen er (i følge manualen) av typen "coolaudio" teknologi som skal redusere varme, vekt, størrelse og strøm forbruk i forhold til effekt. Men hvordan Behringer får 2X400W av et max forbruk på 700W det skjønner ikke jeg, dessuten har de valgt å montere en vifte på hver av sluttrinnene (stereo) og hele greia veier totalt

ca.13 kg.

Behringer du behringer. Jeg har ikke konkret fakta å svinge med, men jeg tør påstå at de er overambisiøse på både watt output og watt forbruk. (da en T6,3A sikring skal dø ut ved 1400w over en kort periode).

I teorien er det mulig å forklare 2x400w på 700w forbruk med at du kan få 400w på en av kanalene dersom de andre ikke forbruker noe (400w+0w), men det er nok ikke tilfellet her. Snodig også at den markesføres som 800w mikser noen steder (noe behringer ikke beskriver selv).

Skal jeg sette en hundrings på hva den faktisk leverer på full guffe, vil jeg tippe nærmere 2*150-200w med en forbruk på 800w. Men det er så mange faktorer her at de bare er et røft anslag.

Har selv en monitor fra behringer på 300w som sier 225+72w. I realiteten snakker vi nok halvparten og vel så det.

Link to comment
Share on other sites

Nåja.

I stedet for å henge ut kun Behringer for litt optimistiske ponniwatt, noe som i og for seg er helt relevant, kan man like gjerne ta inn over seg at det er lenge siden "bransjen" sluttet å måle watt sånn atte man målte watt når forsterkeren ble belastet med frekvenser fra 20 til 20k på begge kanaler, i åtte ohm, med forvrengning på et minst et par nuller foran oppgitt forvregning.

Se slik på det, det er jo fint at de har spandert på vifter!

Andre fabrikanter kan man like gjerne henge ut. Her kan man gjerne snakke litt om bilstereowatt.. Nok om det.

Angående vekt, så har jo ringkjernetrafoer og klasse D- konstruksjoner gjort sitt til at watt ikke nødvendigvis kan måles i kilo, og det synes jeg er bra.

For å slutte med betraktninger og komme med et svar, transistorforsterkere tåler helt fint å gå uten last. De tåler ikke lavere impedanse enn det de er laget for, men hvis man ikke kobler til noe, går det helt fint.

Det finnes regnestykker får å finne ut "realistisk watt", kan det faktisk på rams, men jeg sitter på elendig linje, så det får bli til en annen gang. Kort sagt kan reell effekt i de verste tilfellene være rundt ti prosent av oppgitt.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for svar! Det går fint ja, er nok derfor den fortsatt er helt i orden :)

Når det gjelder "billigwatt" så er det så vidt jeg vet i PA-gitar-bass-amp verden, bare Behringer som har hengt seg på dette sirkuset...

Men, hva med denne "cool audio" teknologien som Behringer kaller det. Er det det samme som gjør en 12 kg, 600w Markbass om til en liten sak på rundt 3 kg?

Om tronni har rett i at virkelig effekt er ca 2x200W og vi trekker i fra ca 4kg for selve mixer delen sitter vi igjen med 9 kg og 400W. dette henger vel på greip, så lenge coolaudio stort sett bare er skryt. Er det samme teknologi som i nyere Markbass sluttrinn snakker vi 800w minnst, selv med et maxforbruk på bare 700w :wacko:

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.