Gå til innhold
CaptainSexy

Paul Reed Smith, Fantastiske gitarer uten sjel?

Anbefalte innlegg

Folk sier det ofte om EMG-pickuper. Jeg har aldri klart å høre hvilke spesielle lydegenskaper SA'ene mine har, som kan beskrives som sterilt...

Endret av Aphelion

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bare for å gjøre ting enda vanskeligere, for meg er følelsen av at en gitar er død ikke så mye med lyd å gjøre. Det er mer snakk om at gitaren "svarer" på mine mer eller mindre vellykkede forsøk på spilling. Neppe en målestokk som andre har nytte av. Jeg har litt trua på vibrasjoner i hals og kropp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har testet endel kult fra PRS.

De låter ofte nokså polert plugget inn, tror nok mye av det kan være forårsaket av pickupene til PRS.

DGT-modellen låter utrolig fett, anbefaler puristene å teste den :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

PRS ser sjukt bra ut!

DGT lêt sjukt bra!

Tenkjer å kjøpe meg ein sånn, når eg har pengar!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har 4 1987/1988 PRS ( såkalte pre-factory som folk kaller de) .

På den tiden de kom ut så hadde jeg aldri prøvd noe bedre .

De var lettspilte , meget bra sustain , holdt stemming og låt bra .

Det var stort sett bare Fender/Gibson som var tilgjengelig for min del ( bor langt borte på vestlandet i Stavanger der alle var innavla før.....) .

Jeg syns noen av de gamle PRS har "sjel" . Den dyreste av de med en Maple topp custom 24 likte jeg minst .Den er litt steril og litt for lys i lyden for meg .

De andre Standard 24 mahogny/rosewood liker jeg bedre .

Jeg hadde aldri på (den tiden) prøvd disse eksotiske metal gitarene som hair metal gutta i 80 tallet på den tiden spilte med .

Hadde jeg hatt tilgang til disse hadde jeg nok ikke vært like imponert av PRS .

Under en ferie i USA i 1984 gikk jeg rundt i musikksjapper og SÅ alle disse rådyre eksostiske Jackson/Charvel/Kramer gitarene .

MEN de var hinsides det jeg kunne betale på den tiden . De hang høyt oppe i butikkene og det var ikke aktuelt å prøve de en gang .

Disse var jo DRITKULE og de lått fett til den tidens metal , og de var utrolig lettspilte ( legg til Ibanez JEM/RG som kom litt senere) .

Gibson /Fender har en helt egen mening for meg ( og antakelig de fleste over en viss alder i hvert fall...yngre folk enn 30 år kan jeg ikke si noe om) da de fleste pionerene innen elektrisk gitar brukte disse . De ER historie . Dette kan ingen ta fra dem .

De var jo nærmest enerådende før , og er det delvis ennå . Tenk gitar verdenen UTEN Fender Stratocaster/Telecaster og Gibson Flying V/Explorer/SG/Les Paul !

PRS taper :

PRS har flott finish , men nå til dags har jo Epiphone også flott finish . Dvs. "ALLE" Kine/India/Korea/Indo kan ordne en fin finsih .

Så forspranget PRS hadde er stort sett tapt .

Den fleksible "låter bra til alt " lyden tror jeg ødelegger litt for PRS .

Nå til dags har mange råd til å kjøpe et helt harem med gitarer , og dermed trenger en ikke denne alt i ett gitaren lenger .

Og gitarer som spesialiserer seg på en viss type lyd vil vinne her .

Pris er også en faktor her . Nye USA PRS er dyre , og de er dyre brukt . Det er vanskelig å selge brukte gitarer over 10k nå til dags , hvis det ikke er veldig spesielt .

Hva jeg spiller mest nå av de 30 talls gitarene ( mest Gibson) ? En stygg "Van Halen" home made Strat ( ikke laget av meg) med en Bill Lawrence USA pickup og en volum kontroll , FR og en 1990 MIJ Jackson 24 bånd performer hals , visstnok en 80-talls hel Maple kropp . Den er utrolig lettsplilt , låter bra (for meg) og har like bra sustain som PRS`ene . OG denne kar kostet meg litt over 3000....that s life . :mellow:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er nok enig i at en del PRS modeller er neste litt for perfekte. Men....har vel selv en av de særere PRS gitarene som har kommet på markedet, en PRS mira X. Dette er en Mira med obeche tre i kropp, og den har en fantastsisk sustain og tone. Treverket er svært lett....like før jeg kunne ha brukt gitaren som fluesmekker;)

Kombinert med pickupene så presterer den en helt utrolig lyd-range. Den kan høres P90 ut, men med bunntrøkket til en humbucker. Det er faktisk den eneste gitaren jeg har eid der jeg synes tone potmetret kommer til sin rett, for jeg må fjerne mye av diskanten i pickupene. Du kjenner rett og slett resonansen i kroppen når du spiller på denne, og den har en behagelig hals.

Har kjøpt og solgt masse gitarer siste årene, men denne klarer jeg ikke kvitte meg med, nettopp fordi at den er for allsidig, den er sær og den har "sjel"!:)

  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vurderte PRS den gangen dem solgte dem på Tre-45. likte vedig godt halsen og spillekvaliteten.. desverre er jeg en typisk strat spiller så jeg kjøpte en brukt Tom Anderson. Etter jeg hadde spilt på TA en del år bestilte jeg en ny en custom etter mine preferanser. Da fikk jeg en gitar akkurat jeg ønsket meg og kunne forandre å gjøre om på ting jeg ikke helt var fornøyd med på min gamle. Om den har skjel eller ikke vet jeg ikke... eneste jeg vet at det ikke hadde vært noe bedre om den fikk masse riper og sår avslitt lakk og rusten mekanikk! mikker er det jo et hav å velge mellom, men det velger man jo ut i fra spillestil og hva man selv liker..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg hadde slett ikke takket nei til en PRS Singlecut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg hadde slett ikke takket nei til en PRS Singlecut.

Hadde en veldig flott med artist pack og hele greia.

Så ut som en jålete Les Paul, kjentes litt ut som en Les Paul, men låt ikke som en Les Paul.

Det ble bare feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror nok, som man har vært inne på, at det i overkant jålete utseendet er med på å selge sjelen til PRSene.

  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Her var det jammen mye følelser og generell BS samlet i en og samme tråd :P

Det som funker for den ene, kan være helt feil for den andre, men å stemple PRS som gitarer uten sjel blir passe dumt

Har en PRS Mccarty '09, og den rangerer soleklart på toppen i min samling (Gibson SG, tele, flere stratter og en Les Paul Custom jeg har lånt og spilt endel på)

Mulig jeg var heldig og at PRS'en var ment for meg, men det er som "å komme hjem" hver gang jeg stropper den på etter å ha spilt på noen av de andre gitarene. Rett og slett en sinnsykt god gitar, med sjel og tone så det holder

Resten av bandet hører det også, trommisen kommenterte lyden med det samme jeg fikk den, og bassisten pleier å ta noen drag av og til, og blir bare stående å glise hver gang :D

Smaken er som baken, og man skal selvfølgelig ikke avskrive folks oppfatning av "sjel" og "mojo", men får du sjansen til å teste en PRS, legg føleriet til side og nyt følelsen av hvordan en god gitar låter og kjennes

  • Liker 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.