telrad tr-12

[Hank Annicke Noe]

Hei Jahnruud,

Jeg har mottatt din PM, og har faktisk gjort noe reserach på dette, men det har tatt tid å vare.

Tok utgangspunkt i hybridforsterekeren (den orange SI-1010A). Jeg har støvsugd nettet for å for å prøve å finne datablad på denne, men ikke lykkes.

Jeg fant data på noen varianter men ikke 1010A. Det viser seg å være forskjellig pinout på de så derfor er det vanskelig å finne hvilke bein som skal ha spenning, jord, utgang, inngang osv. dersom du ikke er dreven innen elektronikk. Jeg kan så vidt huske disse hybridene fra min meget tidlige "karriere" innen elektronikk. Allerede da (ca. 1978) var de betegnet som gamle og utdaterte. Derfor konkluderer jeg herved med at det vil være komplett umulig å få tak på en ny slik. (Alt var mye enklere tilbake på ´80-tallet da det bare var å ringe Birger Sparbo å spørre om hjelp. Det var mannen bak Telrad. Pensjonist på den tid, men alltid like hyggelig og behjelpelig, og han hadde Telrads gamle delelager fortsatt i kjelleren.) PS. det er jo ikke sikkert denne er ødelagt, men jeg tenker alle muligheter.

Videre: Av bildene ser vi et kretskort ( veroboard, som Telrad brukte) med noen få komponenter. Det er to transistorer med metallkapsling som utgjør forsterkerelementene og disse er mest sannsynlig type BC109, som Telrad brukte mye. Jeg har vel større tro på at dette kortet er i orden siden det ikke går særlig store strømmer her. Det vil være som Entoneskala skriver over her, å konstruere et skjema over kretsen utfra koplingene. Men det kreves god elektronikk-kunnskap.

Så som en oppsummering av det jeg har beskrevet over, er det svært liten sjanse få å få dette her til å virke. Det hadde nok vært mye enklere om det hadde vært brukt rør, som er mye mer standard enn hybridforsterkere. En annen ting er at denne aldri har lått bra! Den har lått dårlig transistor-drit fra den kom ut fra fabrikken. Telrad lagde, etter datidens standard, mye bra innen sanganlegg (før PA´en) osv. men ikke gode transistorbaserte gitarforsterkere. Tidligere modeller gitarforsterkere fra Telrad brukte rør, og ble solgt under Telrad-navnet, men de produserte også de samme ampene for gitarprodusent Schou og ampene fra Telrad he da også Schou. Hvor bra disse låt vet jeg ikke, for jeg har aldri sett noen av disse. Det eneste jeg vet er at de brukte Seas elementer fra Moss, som aldri var i nærheten av Jensen, Celestion etc. ute fra den store verden.

Når vi er inne på Seas her, så nevner du jo dette i et innlegg over her. Seas da, og Seas nå, er to helt forskjellige verdener. Seas har alltid hatt et godt rykte, men de produserte dengang høyttalere primært til bruk i radioer, Tv´er, bånspillere etc. Ikke dedikert til gitarforsterkere. Derfor valgte Telrad og flere andre produsenter elementer fra Seas som passet best. Men det var aldri noe Seas-element som var optimert til gitar. Seas idag er jo en verdenskjent produsent av elementer for tung HiFi, og låter meget godt i mine ører i alle fall. De produserer seff. ikke de elementene som ble brukt av Telrad og andre på den tiden, så dersom du har planer om å få tak i et slikt passende element, vil jeg anbefale å begynne hos Norsk Radiohistorisk Forening. NRHF.

Du spør videre, oppe her, også om hvor mye en slik forsterker kan være verd i god stand, med Seas høyttaler osv. Det kan jeg gi et klart og greit svar på:

Ikke en dritt! .....Huff, dette var ikke pent, men det er ærlig, og jeg skal forklare: Det var aldri på 50- og 60-tallet noen produsent her i Norge som klarte å lage noe i nærheten av hva de store ute i verden lagde. Fender leverte amper med effekter fra ca. 6W til over 100W. Etterhvert kom mange av de engelske Marshall, Vox osv. De norske produsentene ble "stuck" med amper i området 6W med Seas element som ikke passet helt, og ble derfor aldri noen store vinnere.

Marshall i England gjorde den genistrek at de kopierte Fender´s solide kretser, og vi kjenner vel alle resten av den historien.

Derfor, slik jeg kan se det, vil denne typen forsterker være av samleinteresse for noen i NRHF, eller som utstillingskuriositet på Rockheim museum. Det vil aldri være noen som vil bruke denne fornuftig, tenker jeg.

Derfor vil jeg komme med følgende forslag til deg om videre behandling av denne ampen:

1. Hiv den rett på dynga --> Problem løst!

2. Spander ei feit salve dynamitt på den, for å gi den litt kulere form ;-)

3. Dersom du synes denne er spennende og vil ha den til å spille kan man rive ut all gammel elektronikk (låter ikke bra allikevel), og bygge en ny amp inni med moderne komponenter. Ingen ser jo hva som er inni uansett.

Ja, da tror jeg det var det jeg kan bidra med så langt.

Håper dette er interessant lesing, selv om mine konklusjoner dessverre ikke svarer til dine forventninger. Alt er skrevet i beste mening, og joda, jeg dro litt dårlig humor inn med sprengstoff osv. :-)

Så igjen, mine råd: kast den, eller bygg ny innmat.

Med hilsen Dag

[Sectormedia]

Litt sent ute - men... Send e-post til sectormedia@getmail.no

Det kan tenkes at det finnes et koblingsskjema til Sanken-kretsen på huset.