Web Analytics
Jump to content

0,022 eller 0,047 uf, hva er forskjellen?


Recommended Posts

tenker å bytte til Cts elektronik på telecaster, og får spørsmål om jeg vil ha 0,022 eller 0,047uf. Er usikker på hvilken forskjell det gjør, og ser det er ulike meninger om dette. pickupene dette skal passe til, er Wilkinson vitage bridge/neck. anyone?

Link to comment
Share on other sites

Litt på siden av tema:

Dere som har greie på det, hvordan er det med kondensatorer i signalveien (i passiv elektronikk)? Har type kondensater noen som helst å si der?

Tenker da på at signalet fra en pickup går gjennom en kondensator før det møter signalet fra en annen pickup. Er kun ute etter den effekten det gir at kondensatoren gjør ett eller annet med signalet slik at signalene fra begge pickupene kombineres på en helt annen måte (unngår kombfilter-effekt eller hva det nå heter).

Link to comment
Share on other sites

I signalveien kan det være godt hørbare forskjeller, alt etter kretsen. Kondiser har forskjellig impedans, RF-følsomhet, egenstøy og mange andre egenskaper, og det finnes hundrevis av forskjellige typer kondensatorer som er utviklet til forskjellige (og overlappende) formål, så det er bare å prøve seg fram :)

Link to comment
Share on other sites

I signalveien kan det være godt hørbare forskjeller, alt etter kretsen. Kondiser har forskjellig impedans, RF-følsomhet, egenstøy og mange andre egenskaper, og det finnes hundrevis av forskjellige typer kondensatorer som er utviklet til forskjellige (og overlappende) formål, så det er bare å prøve seg fram :)

Jeg tenkte på helt ordinær passiv elektronikk (i bassen/gitaren) med tone-kontroll og volum pot, men pluss èn enkelt kondensator som signalet går gjennom.

Mm, tja ... nei, tror ikke jeg skal begi meg inn på noe prøving. Man tager hva man haver så får det bli som det blir. Jeg har sikkert ikke ører til å hører forskjelle likevel.

Edited by Wiker
Link to comment
Share on other sites

Hørbare? Eller målbare? :)

dette er noe av bakgrunnen for at jeg spør. har sett relativt dyre capasitorer (ebay) med måleapparat koblet på i bildet for å gi ev. kjøpere en slags forsikring om at den er testet og funnet innenfor toleranseverdier. dette er jo ingen måling av lyd, men av det capasitoren er ment å gjøre.

Har lest på nettet et sted om at disse bumblebiene ikke lenger produseres og at de fleste er relativt gamle, og da pr definisjon ikke kan tenkes å ha den samme effekten lenger. om dette stemmer vet jeg ikke, men fornuften min sier at komponenter som inneholder organisk materiale, ikke varer evig. Kanskje ble disse brukt av Gibson i sin tid, fordi det ikke fantes noe annet på markedet på 50 tallet?

det svaret jeg egentlig er ute etter, er om dyre paper-in-oil egentlig gir mer "vintage" og "varm lyd" enn de langt rimeligere keramiske capasitorene. Det er jo en del som hevder dette, men hvordan kan man egenlig høre det?

Link to comment
Share on other sites

Da må du nok lodde inn begge to i en gitar og ha en switch som lar deg velge.
Jeg er overbevist at hvis du gjør dette, og presenterer resultatet med lydprøver på de rette stedene, kommer det til å hagle med påstander om at det ikke er en realistisk test, at switchen påvirker lyden, og så videre.

Selv laget jeg jo en test mellom en Behringermikk og en SM58 for en tid tilbake. :)

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.