"Je bruker itte 100.000 kroner på en gitar fra 1962 som er vond å spelle på!"

[shv]

Hvor mye kan en gitar koste før det regnes som et samleobjekt? Setter du grensen ved 5k, 10k, 25k eller 75k eller ...?

Kommentar: Det finnes selvfølgelig ingen absolutt grense.

Og, kan det tenkes at noen foretrekker egenskapene til en 62 strat fremfor egenskapene til en moderne variant?

Kommentar: selvfølgelig, smaken er som baken.

larer du å se for deg at nettopp egenskapene til den eldre straten kommer i første rekke, og at noen er villig til å betale for disse egenskapene, som man ikke finner i en moderne utgave?

Kommentar: igjen, selvfølgelig, smaken er som baken.

Jeebus

Kommentar: Hva Jeebus?

Gtfcn

Her misforstår du meg.

Jeg nevner ikke noe av det du tar opp her. 62' modellen kan gjerne være den beste gitaren i verden den.

Har satt kommentarer inn i ditt innlegg over for å gjøre det litt mer forståelig hva jeg mente.

Jeg vi fremdeles hevde at DE FLESTE gitarer over 100000 har så høy pris pga. en viss samleverdi, om nå gitaren er veldig god eller ikke fullt så god.

Endret Juli 17, 2014 av shv

[GunnarpåMo]

Og ikke nok med det, det er også folk som trekker konklusjoner om hva folk skriver ut fra tynne luften. Ingen som har påstått noen av disse tingene

Det er kult med vintage, men som gitarist foretrekker jeg funksjonalitet og komfort fremfor mojo/swag/whatyoumightcallit.

Her er setningen din, som i hvert fall jeg forstår dit hen at en vintage gitar mangler både funksjonalitet og komfort.

I mine øyne er da en gitar ikke spillbar, akkurat som jeg konkluderte med i innlegget mitt.

[Eivind August]

Funksjonalitet og komfort kan man vel finne i en gitar uavhengig av alder. Mojo/swag osv. finner man tilfeldigvis bare i dyre, eksklusive instrumenter. Neida. Noen gitarer er bedre enn andre rent objektivt, mange er bedre rent subjektivt.

[shv]

Funksjonalitet og komfort kan man vel finne i en gitar uavhengig av alder. Mojo/swag osv. finner man tilfeldigvis bare i dyre, eksklusive instrumenter. Neida. Noen gitarer er bedre enn andre rent objektivt, mange er bedre rent subjektivt.

Kloke ord.

[UglyCasanova]

Det er kult med vintage, men som gitarist foretrekker jeg funksjonalitet og komfort fremfor mojo/swag/whatyoumightcallit.

Her er setningen din, som i hvert fall jeg forstår dit hen at en vintage gitar mangler både funksjonalitet og komfort.

Det må jo nesten leses i sammenheng med resten av posten. Trodde det kom frem med tanke på hva jeg skrev tidligere: "En gitar som ikke er god å spille på er ikke noe å gå til innkjøp av". Men tekst kan lede til forvirring

Det jeg mente med det var bare at funksjonalitet og komfort kommer foran hvilken historisk verdi den har. Altså; vintage er kult det, men om en annen gitar spiller bedre så foretrekker jeg den.

Endret Juli 17, 2014 av UglyCasanova

[Audun]

Det er faktisk en grunn for at mange av de største og lengstlevende gitarister sverger til sine vintage 50 og 60-tallsutgaver. De fleste har også prøvd å få dem replikert ned til minste detalj, delvis uten hell. Ja, måten å bygge gitarer på er modernisert, men ikke nødvendigvis "bedre" selv om både Fender og Gibson greier å spy ut over 100 ganger så mange gitarer nå som de gjorde på 50-tallet.

Ja, gitarer i lavere prisklasser har blitt bedre enn tidligere som følge av modernisert produksjon, men å sammenligne en Squier med en vintage Fender blir tullete.

Og en ting til. Hvordan en elgitar låter akkustisk, trenger overhodet ikke ha noe med hvordan den låter elektrisk å gjøre.

[CastorFiber]

Godt poeng, Audun. Jo billigere gitar, jo bedre kvalitet i forhold til en del år siden.

Likevel, Fendergitarer har jo egentlig bestandig vært "billige", laget for å være innenfor økonomisk rekkevidde for "The working man".

Da blir det litt pussig at kvaliteten på gitarene på et eller annet merkelig vis øker etter hvert som årene går.
For å være ærlig, var ikke kvaliteten i snitt særlig å skryte av, for eksempel på søttitallet. Nå kan det jo sies at det er de beste eksemplarene som har overlevd, men på den annen side skulle man jo tro at de rett og slett har blitt utslitt?

Dette er ikke lett å bli klok på. Det jeg synes er fint, er at mangfoldet gjør at man kan velge selv hva som er gull for ens egen mer eller mindre kvalifiserte utfoldelse. Det hadde vært trist om alle skulle spille på den samme gitarmodellen, fordi den var aller, aller best.

[Christopher S]

Jeg er rimelig sikker på at en Squier Classic Vibe (som er meget gode gitarer, spesielt i forhold til prisen) er, rent byggemessig og teknisk, en bedre en gitar en "your run of the mill" Fender Strat som ble laget på 70-tallet. Låter de bedre? Det er det ingen som kan si, ettersom "låter bedre" er ett hundre prosent subjektivt utifra personen som skal bruke gitaren.

[Audun]

70-talls Fender og Gibson er ikke vintage...

[+Truckstop Chuckie]

70-talls Fender og Gibson er ikke vintage...

Det stemmer det, men samtidig lurer jeg på når denne grensen blir flyttet. Denne grensen kan ikke forbli på sekstitallet for alltid.

[GunnarpåMo]

Det er ganske bred enighet om at gitarene som ble laget før CBS tok over Fender i 1965 er bedre gitarer enn de senere.

Fra '65 og utover, så tok det riktignok noen år før kvaliteten virkelig sank, men allerede i begynnelsen av 70-tallet

var de fleste gitarister klar over at eldre Fender gitarer var av bedre kvalitet.

Hvorfor? Fordi at CBS ganske kynisk gikk inn som gitarprodusent for å tjene mest mulig penger, og det gikk ut over kvaliteten.

Det sies at vedlikehold av maskiner var så dårlig at f.eks. passform mellom hals og halslomme aldri har vært så dårlig.

Det er ikke bra, siden det punktet er helt vesentlig for at en bolt-on gitar skal fungere godt.

Treverket ble også dårligere, og man finner veldig forskjellige trebiter limt sammen i samme kropp. Vekta økte også kraftig.

Kvalitetskontrollen var også så dårlig at jeg vet om musikkforetninger som ikke tok inn Fender gitarer uprøvde til butikken en periode.

Så mye som 7 av 10 gitarer ble returnert av visse leveringer.

Til slutt var ryktet så dårlig at Fender fant ut at man måtte begynne å produsere gitarer "på gamle måten" igjen for å reetablere et godt rykte.

Det førte til "Fullerton reissuene" som kom i 1982. Det ble en suksess, og var starten på en kvalitetsheving som fortsatte da CBS solgte i 1984.

Samtidig ønsket Fender å få del i kopimarkedet med billige gitarer fra Østen. Det førte til etablering av Squire og Fender Japan.

Squire og Fender Japan produserte sikkert minst like fine gitarer som kopiene fra andre produsenter i Østen, men det virker rart om Fender tillot en kvalitet som var over de amerikanske gitarene de ønsket å heve kvaliteten på. Unntaket var kanskje perioden mens fabrikken i Corona ble bygd, og det ikke ble laget amerikanske Fendere.

"Fullerton reissuene" er hypa, og jeg er ikke imponert over modellene. Halsene er ikke i nærheten av de originale, og "red bobbin" pickups er lette å kjenne igjen på utseende, men er ikke imponerende lydmessig.

Etterhvert kom også Fender Custom Shop i gang, og laget modeller med høyere kvalitet enn standard modellene. De første relic modellene ble laget av Cunetto i denne perioden. D.v.s. det var Page som ledet CS og lagde gitarene, og Cunetto som sto for relic av delene.

John Suhr var en av gitarbyggerne som jobbet for Fender CS i denne periode.

Gitarene fra CS denne perioden ser bra ut, og er av høy kvalitet, men fortsatt er f.eks. en '60 CS modell ganske langt unna en original i halsen.

Etter at Page slutta i Fender CS, ble CS gitarene mer og mer masseprodusert, og man etablerte "Teambuilt" og "Masterbuilt" modeller

som skulle være CS kvalitet slik som det var i starten. Så av en eller annen grunn strever i hvert fall Fender fortsatt med å prøve å levere

gitarer med samme funksjonalitet og spillekomfort som gitarene deres hadde på 50- og 60-tallet.

Jeg har eid og prøvd mange Stratocastere gjennom åra, men nå har jeg bare en, og det er en 1963 modell.

Har hatt både Fullerton, Cunetto og Masterbuilt modeller å sammenlikne med.

Endret Juli 18, 2014 av GunnarpåMo

[SteikBacon]

Tja... Jeg gikk en gang rundt og lyttet akkustisk på gitarer på 4sound, jeg bare slo en streng og hørte på hvordan lyden av de hørtes ut, akkustisk, som de henger på utstilling. Etter å ha gått forbi masse dyre les paul, fender gitarer av ymse slag, syntes jeg det var best akustikk i den billigste squieren i butikken

Norwegian wood series har lydprøver ute på musikkweb. Jeg var med under disse prøvene. Det ble spilt inn lydprøver både akustisk og elektrisk. Ikke alle isse er lagt ut, men konklusjon akustisk-VS-elektrisk var enkel. Det er ikke så enkelt at akustisk lyd samsvarer med forventet elektrisk lyd. Min egen påkostede gitar var den som låt værst av alle - akustisk! Elektrisk derimot..

[Audun]

Det stemmer det, men samtidig lurer jeg på når denne grensen blir flyttet. Denne grensen kan ikke forbli på sekstitallet for alltid.

Nå er det jo slik at de fleste som selger 70-tallere, uansett merke, kaller de "vintage". Pr. definisjon betyr vintage noe fra en viss årgang som er ettertraktet på grunn av en eksepsjonell kvalitet sammenlignet med andre årganger. Misforståelsen ligger jo her da i at gammelt = vintage, som er feil, men det er lite jeg kan gjøre med det, dessverre.

Så lenge folk fortsetter å kalle alt som er eldre enn 30 år vintage, blir det til slutt slik, og det som er synd, er at pris blir kunstig høy for et produkt som ikke har andre kvaliteter enn å være gammelt.

Når det er såpass kjent at 70-talls Gibson og Fender faktisk er av generelt dårligere kvalitet enn både før og etter, finner jeg det veldig merkverdig at prisene øker, men når noe blir hypet nok...

Vil også påpeke at jeg ikke sier at alle 70-talls Fender og Gibson er dårlige gitarer noe mange godt fornøyde eiere av slike gitarer nok vil motbevise, men egen erfaring og mange andres sier at en veldig stor andel i hvert fall ikke er av eksepsjonell kvalitet. ( For å si det litt pent....)

[shv]

Er en gammel gitar som koster 100000+ nødvendigvis mye bedre enn det beste markedet tilbyr i dag til 20000 - 40000 kr?

Kanskje, men jeg tror at hovedårsaken til prisforskjellen er at det er lite tilgang. Stor etterspørsel + lite tilgang --> høye priser. Ref. Klon Centaur (som sikkert er en kanonbra pedal, bare så det er sagt... )

For mange kan nok også det å kjøpe et slikt instrument være en investering. Og for min egen del så hadde det vært mye mer interessant å investere i en sjelden, verdifull gammel gitar, enn f.eks. det dyrt maleri. Jeg mener at dette er et viktig element i hvorfor prisene er som de er. Dersom det hadde vært produsert så mange gitarer på den tiden (50-60 tallet) at tilgangen på disse i dag hadde vært den samme som tilgangen på andre gitarer, så hadde prisforskjellen vært mindre, kanskje borte. Derfor er det jeg mener at mye av, om ikke all, bakgrunn for den høye prisen er samleverdi.

Endret Juli 18, 2014 av shv

[Audun]

Naturligvis er prisen på vintage gitarer en følge av tilgang og etterspørsel, og det er jo en kjensgjerning at de fleste blir solgt som samleobjekter. Om de er bedre enn dagens gitarer til 20k + skal ikke jeg si så mye om, men det sier vel en del at gitarister som eier slike gitarer, foretrekker å bruke sine vintage gitarer på tross av at de har tilgang på hva det måtte være av gitarer.

Hadde jeg brukt 100.000,- på en gitar bare for at den er gammel? Kanskje hvis jeg hadde hatt råd til det, og hvis gitaren var eksepsjonelt god. Pr. i dag er ikke det en aktuell problemstilling, og da foretrekker jeg å heller ha flere ikke-vintage gitarer som greier seg lenge til mitt bruk.