Gå til innhold
  • Bli medlem
TMS

Akkordprogresjoner i kirketonarter

Anbefalte innlegg

Hei, mulig at dette er dekket i andre tråder, men jeg fant det ikke, så jeg forsøker her.

Jeg fant en kar på Youtube som hadde tips som jeg har utledet til følgende eksempel:

Ved F.eks E frygisk - dvs tonene: EFGABCDE

Kan man velge akkorder ved å ta utgangspunkt i tilsvarende durskala og bruke IV og V akkordene derfra. Dvs C durskala i dette tilfellet, noe som gir oss akkordene F og G. Vi får da følgende akkorder i E frygisk; Em, F og G. Akkordene G og Em er vel variasjoner over samme klang, så en låt men lange sekvenser med vekselvis Em og F dur akkord vil være effektivt/tilstrekkelig måte å lage en frygisk steming/låt. Det høres ut som det er det Miles Davis ofte gjør ?

For å overføre metoden til de andre kirketoneartene, blir f.eks akkordene i G dorisk; Gm, Bb, Cm ? Noen som ha noen meninger/erfaringer/inspill på dette ? Hva med å i tillegg bruke, i dette tilfellet, D7 for å avrunde/lande på Gm i slutten av låten, er det fortsatt dorisk da ?

Endret av TMS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du kan lage en akkordrekke som baserer seg på en bestemt skala. Du kan også spille en skala over en akkordrekke som ikke har noen klart definerte skalatrekk.

Er ikke noe som er rett eller feil, men for min egen del så låter det merkelig med akkorder som slavisk følger en skala. Alle tonene du spiller i skalaen vil du finne igjen i akkordene, og det er gjerne minimalt med spenning - alt er presset inn i samme form. Skal sies at jeg liker dissonans, og spiller gjerne moll i dur og dur i moll (der det passer).

Jeg tror ikke jeg vet om noen som lager musikk etter den oppskriften du skisserer, men noen er det helt sikkert. Lytt og hør om du liker det. Hvis ja, kjør på, hvis ikke, lag din egen greie. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du er inne på det når du nevner lange sekvense á la Miles.

Min erfaring er at med en gang man forsøker å lage noen konkrete progresjoner under en modal skala, så vipper man fort over i tredisjonell tonalitet. Dersom du slenger inn en dominant i en dorisk melodi (som du bruker som eksempel, D7 til Gm), så er du fort over i harmonisk/melodisk/ren moll.

Når jeg jobber modalt, så jobber jeg med klanger - varianter av en akkord, som transponeres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du kan lage en akkordrekke som baserer seg på en bestemt skala. Du kan også spille en skala over en akkordrekke som ikke har noen klart definerte skalatrekk.

Er ikke noe som er rett eller feil, men for min egen del så låter det merkelig med akkorder som slavisk følger en skala. Alle tonene du spiller i skalaen vil du finne igjen i akkordene, og det er gjerne minimalt med spenning - alt er presset inn i samme form. Skal sies at jeg liker dissonans, og spiller gjerne moll i dur og dur i moll (der det passer).

Jeg tror ikke jeg vet om noen som lager musikk etter den oppskriften du skisserer, men noen er det helt sikkert. Lytt og hør om du liker det. Hvis ja, kjør på, hvis ikke, lag din egen greie. :)

Jeg tenkte egentlig ikke "akkordrekker". Jeg tenkte mer akkordskjemaer med kun to akkorder som f.eks Miles Davis i "So What" som er bygd på 16 takter med Dm7, 8 takter med Ebm7 og 8 takter med Dm7. Så vil soloene som spilles over akkordene skape spenning og oppløsning ved hjelp av toner som ikke er i skalaen/akkordene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du er inne på det når du nevner lange sekvense á la Miles.

Min erfaring er at med en gang man forsøker å lage noen konkrete progresjoner under en modal skala, så vipper man fort over i tredisjonell tonalitet. Dersom du slenger inn en dominant i en dorisk melodi (som du bruker som eksempel, D7 til Gm), så er du fort over i harmonisk/melodisk/ren moll.

Når jeg jobber modalt, så jobber jeg med klanger - varianter av en akkord, som transponeres.

Er egentlig enig, men har en gammel vane å måtte avslutte en låt med 5-1 :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenkte egentlig ikke "akkordrekker". Jeg tenkte mer akkordskjemaer med kun to akkorder som f.eks Miles Davis i "So What" som er bygd på 16 takter med Dm7, 8 takter med Ebm7 og 8 takter med Dm7. Så vil soloene som spilles over akkordene skape spenning og oppløsning ved hjelp av toner som ikke er i skalaen/akkordene.

Ah, skjønner. Krevende er min første tanke. Kanskje en grunn til at Miles Davis og Twisted Sister er de eneste jeg kan huske som har låter med kun to akkorder. ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er egentlig enig, men har en gammel vane å måtte avslutte en låt med 5-1 :-)

Vond vane å vende. :)

Jeg snor meg unna i slike tilfeller med å gjøre V-ern kjønnsløs - dropp ters og septim. Powerchords (!) kan gjøre susen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei,

skjønner jeg deg rett, er du ute etter en dorisk vamp? Prøv Gm7-Am7, Gm7-C7 evt Gm7-C7/G

  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er egentlig enig, men har en gammel vane å måtte avslutte en låt med 5-1 :-)

Laget nylig en låt som sluttet på 7-1, men da med en 7 som låt dypere enn 1 (altså en ettrinns oppgang).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Laget nylig en låt som sluttet på 7-1, men da med en 7 som låt dypere enn 1 (altså en ettrinns oppgang).

Mulig jeg ikke har skjønt deg helt, og kanskje litt flisespikking men: om du skal ha ett helt tonetrinn mellom 7 og 1 så er det vanlig å kalle det for bVII til I.

Går låta i E, så blir akkorden D bVii.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var vel det jeg mente, men i den skalaen jeg brukte (en av kirketoneartene) så var det i utgangspunktet en hel tone mellom 7. og 8. (1) tone i skalaen. Skal man bruke b-notasjonen da?

Endret av sarge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kommer litt an på hvilken teoritradisjon du tilhører. Jeg har lært romertall som konsekvente i forhold til en moll- eller durskala. Ergo vil et senket syvendetrinn bli bVII.

Dette er for meg det letteste, og jeg har alltid oversikt.

Andre igjen ser på romertall som relative i forhold til skalaen som er brukt. Bruker du f.eks. mixolydisk vil du ha liten septim, men fremdeles skrive VII.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei,

skjønner jeg deg rett, er du ute etter en dorisk vamp? Prøv Gm7-Am7, Gm7-C7 evt Gm7-C7/G

Ja det er kanskje en slags vamp. Det jeg er ute etter er et "bakteppe" med akkorder som er enklere å forholde seg til når jeg improviserer enn en låt som bytter akkord hvert annet taktslag. I modal jazz, som tar utgangspunkt i en kirketoneart, varer gjerne en akkord 4 til 16 takter.

For å velge hvilke 2-3 akkorder som skal brukes som "bakteppe" og samtidig beholde karakteristikken fra valgt modus, var det jeg fant tipset å tenke IV og V akkorden fra "moder" dur tonearten til valgt kirketone modus. Da får vi f.eks akkordene C, Eb og F i C Dorisk, og akkordene Cm, Db, Eb i C frygisk

See ? Noen som har erfaring med dette ?

Endret av TMS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.