Web Analytics
Jump to content

Akkordprogresjoner i kirketonarter


TMS
 Share

Recommended Posts

Hei, mulig at dette er dekket i andre tråder, men jeg fant det ikke, så jeg forsøker her.

Jeg fant en kar på Youtube som hadde tips som jeg har utledet til følgende eksempel:

Ved F.eks E frygisk - dvs tonene: EFGABCDE

Kan man velge akkorder ved å ta utgangspunkt i tilsvarende durskala og bruke IV og V akkordene derfra. Dvs C durskala i dette tilfellet, noe som gir oss akkordene F og G. Vi får da følgende akkorder i E frygisk; Em, F og G. Akkordene G og Em er vel variasjoner over samme klang, så en låt men lange sekvenser med vekselvis Em og F dur akkord vil være effektivt/tilstrekkelig måte å lage en frygisk steming/låt. Det høres ut som det er det Miles Davis ofte gjør ?

For å overføre metoden til de andre kirketoneartene, blir f.eks akkordene i G dorisk; Gm, Bb, Cm ? Noen som ha noen meninger/erfaringer/inspill på dette ? Hva med å i tillegg bruke, i dette tilfellet, D7 for å avrunde/lande på Gm i slutten av låten, er det fortsatt dorisk da ?

Edited by TMS
Link to comment
Share on other sites

Du kan lage en akkordrekke som baserer seg på en bestemt skala. Du kan også spille en skala over en akkordrekke som ikke har noen klart definerte skalatrekk.

Er ikke noe som er rett eller feil, men for min egen del så låter det merkelig med akkorder som slavisk følger en skala. Alle tonene du spiller i skalaen vil du finne igjen i akkordene, og det er gjerne minimalt med spenning - alt er presset inn i samme form. Skal sies at jeg liker dissonans, og spiller gjerne moll i dur og dur i moll (der det passer).

Jeg tror ikke jeg vet om noen som lager musikk etter den oppskriften du skisserer, men noen er det helt sikkert. Lytt og hør om du liker det. Hvis ja, kjør på, hvis ikke, lag din egen greie. :)

Link to comment
Share on other sites

Du er inne på det når du nevner lange sekvense á la Miles.

Min erfaring er at med en gang man forsøker å lage noen konkrete progresjoner under en modal skala, så vipper man fort over i tredisjonell tonalitet. Dersom du slenger inn en dominant i en dorisk melodi (som du bruker som eksempel, D7 til Gm), så er du fort over i harmonisk/melodisk/ren moll.

Når jeg jobber modalt, så jobber jeg med klanger - varianter av en akkord, som transponeres.

Link to comment
Share on other sites

Du kan lage en akkordrekke som baserer seg på en bestemt skala. Du kan også spille en skala over en akkordrekke som ikke har noen klart definerte skalatrekk.

Er ikke noe som er rett eller feil, men for min egen del så låter det merkelig med akkorder som slavisk følger en skala. Alle tonene du spiller i skalaen vil du finne igjen i akkordene, og det er gjerne minimalt med spenning - alt er presset inn i samme form. Skal sies at jeg liker dissonans, og spiller gjerne moll i dur og dur i moll (der det passer).

Jeg tror ikke jeg vet om noen som lager musikk etter den oppskriften du skisserer, men noen er det helt sikkert. Lytt og hør om du liker det. Hvis ja, kjør på, hvis ikke, lag din egen greie. :)

Jeg tenkte egentlig ikke "akkordrekker". Jeg tenkte mer akkordskjemaer med kun to akkorder som f.eks Miles Davis i "So What" som er bygd på 16 takter med Dm7, 8 takter med Ebm7 og 8 takter med Dm7. Så vil soloene som spilles over akkordene skape spenning og oppløsning ved hjelp av toner som ikke er i skalaen/akkordene.

Link to comment
Share on other sites

Du er inne på det når du nevner lange sekvense á la Miles.

Min erfaring er at med en gang man forsøker å lage noen konkrete progresjoner under en modal skala, så vipper man fort over i tredisjonell tonalitet. Dersom du slenger inn en dominant i en dorisk melodi (som du bruker som eksempel, D7 til Gm), så er du fort over i harmonisk/melodisk/ren moll.

Når jeg jobber modalt, så jobber jeg med klanger - varianter av en akkord, som transponeres.

Er egentlig enig, men har en gammel vane å måtte avslutte en låt med 5-1 :-)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenkte egentlig ikke "akkordrekker". Jeg tenkte mer akkordskjemaer med kun to akkorder som f.eks Miles Davis i "So What" som er bygd på 16 takter med Dm7, 8 takter med Ebm7 og 8 takter med Dm7. Så vil soloene som spilles over akkordene skape spenning og oppløsning ved hjelp av toner som ikke er i skalaen/akkordene.

Ah, skjønner. Krevende er min første tanke. Kanskje en grunn til at Miles Davis og Twisted Sister er de eneste jeg kan huske som har låter med kun to akkorder. ;)

Link to comment
Share on other sites

Er egentlig enig, men har en gammel vane å måtte avslutte en låt med 5-1 :-)

Vond vane å vende. :)

Jeg snor meg unna i slike tilfeller med å gjøre V-ern kjønnsløs - dropp ters og septim. Powerchords (!) kan gjøre susen.

Link to comment
Share on other sites

Laget nylig en låt som sluttet på 7-1, men da med en 7 som låt dypere enn 1 (altså en ettrinns oppgang).

Mulig jeg ikke har skjønt deg helt, og kanskje litt flisespikking men: om du skal ha ett helt tonetrinn mellom 7 og 1 så er det vanlig å kalle det for bVII til I.

Går låta i E, så blir akkorden D bVii.

Link to comment
Share on other sites

Det kommer litt an på hvilken teoritradisjon du tilhører. Jeg har lært romertall som konsekvente i forhold til en moll- eller durskala. Ergo vil et senket syvendetrinn bli bVII.

Dette er for meg det letteste, og jeg har alltid oversikt.

Andre igjen ser på romertall som relative i forhold til skalaen som er brukt. Bruker du f.eks. mixolydisk vil du ha liten septim, men fremdeles skrive VII.

Link to comment
Share on other sites

Hei,

skjønner jeg deg rett, er du ute etter en dorisk vamp? Prøv Gm7-Am7, Gm7-C7 evt Gm7-C7/G

Ja det er kanskje en slags vamp. Det jeg er ute etter er et "bakteppe" med akkorder som er enklere å forholde seg til når jeg improviserer enn en låt som bytter akkord hvert annet taktslag. I modal jazz, som tar utgangspunkt i en kirketoneart, varer gjerne en akkord 4 til 16 takter.

For å velge hvilke 2-3 akkorder som skal brukes som "bakteppe" og samtidig beholde karakteristikken fra valgt modus, var det jeg fant tipset å tenke IV og V akkorden fra "moder" dur tonearten til valgt kirketone modus. Da får vi f.eks akkordene C, Eb og F i C Dorisk, og akkordene Cm, Db, Eb i C frygisk

See ? Noen som har erfaring med dette ?

Edited by TMS
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Hør med Roy Bang,( rbguitars) https://www.facebook.com/rbguitars2/  
    • Har ikke oppgradert elektronikken, her er alt originalt. Husker det er fullsize pots inni der, men ikke så rent lite rotete satt sammen. Mer som et kråkereir i forhold til Gibson`en du deler bilde av. Kan ta et bilde senere og poste, så har du fasiten. Burde sikkert gjort noe, for det er et eller annet funky med måten volum/tonekontroller fungerer sammen. Bare ikke kommet så langt, de siste par dagene har den gamle DBZ`en fått tafsefingrene på seg. Kjøpt i i 2010 hos Powerguitar i Kristiansund. Kinaversjon, men mye å like. Grover tunere, ekte rosewood, en anstendig lønnetopp, perfekt kuttet oversaden (men sikkert plast?), jumbobånd, fullsize pots, coilsplit osv. Pickuper som er til å leve med. Tyngre enn den nevnte HB`en som har masse weight relief. Lav action uten buzzing, noe som er utrolig siden jeg finner fler bånd som er uenige med de andre....blir vel å tape den ned og planslipe i morgen Ville ikke vært redd for å kjøpe HB som et eksperiment, for halsene er som regel veldig bra men trenger ofte båndjobb for å bli skikkelig gode. Geniale moddeplattformer, men for min del er det mest for å få litt "feel" med ulike gitartyper uten å bruke 10-20K for hver en. Og ikke minst øve meg på diverse ting som involverer verktøy.  Har siktet meg inn på 1-2 litt mer "premium" gitarer som skal i samlingen etterhvert  
    • Interessant lesning.Jeg er nysjerrig på Harley Benton og kvaliteten på disse.Ikke at jeg har tenkt å kjøpe en selv,hehe,jeg har vel de gitarene jeg skal ha og er fornøyd med det.Men jeg har skrudd på en del billiggitarer oppigjennom tidene,og har vel dannet meg et bilde av hvordan det ser ut under den skinnende overflaten.Vet ikke om du tok noe bilde av elektronikken før du oppgraderte,men det hadde vært interressant å se hvordan det ser ut. Her er forøvrig et bilde av elektronikken på en Gibson:
    • Ser ut som det er kun i USA du kan få tak i dette.
    • Var redd den SC550-II ` en måtte kasseres etter å ha konstantert at halsen hadde en svak s-form når den ble forsøkt justert rett, men til min store overraskelse ble den veldig bra. Oversadelen var bare slengt nedi hakket uten å renske opp først, deretter hadde de kutta slottene. Tok den av, rensket og satte den i på ny. Da ble den marginalt lavere og et hakk under det jeg ville turt å file selv, men det fungerer helt perfekt. Og da kan det ikke bli bedre Båndene var så ujevne at gitaren ikke var spillbar uten ekstremt mye relief og kjempehøy action. Et bånd var mye høyere enn de andre til tross for at det tilsynelatende var forsøkt slipt allerede. Halsen ble ikke helt rett, som nevnt, ved å justere trussroden, så jeg satset på å kompensere med sliping av båndene. Her var det heldigvis masse å a av, og de er til og med rustfri. Holdt pusten etter at strengene var på, og kunne konstantere at den hadde fått ørlite relief av lasten strengene påførte. Action var svært lav, men - tadaa- ingen choking, unormal buzzing eller noe som helst. Det var ikke nødvendig å justere trussroden tilbake, halsen kom rett i stilling når strengene var spent opp. Justerte broa slik at action ved 1. streng havnet et sted mellom 1,25 og 1,5 og ca 1,75+ ved 6. Fungerte med lavere og, så jeg er veldig fornøyd med denne båndjobben - spesielt med et litt skremmende utgangspunkt. Tittet under pickup`ene og her hadde de på typisk Harley Benton-vis bomma med en skru slik at den stod nede i selve utsparingen. Får vel lime på en beta og bore et skikkelig hull. Ellers så pickupene forseggjorte ut med skikkelig strekkavlastning på kabel og 4 ledere til hver. Så her kan man sette opp coilsplitting om ønskelig. Alle hulrom er skjermet, og pot`ene er fullsize. Lønnetoppen ser ut til å være fullsize, men det er nok en veneer på toppen der igjen selv om den merkelig nok har en slående 3d-effekt. Gitaren låter bra akustisk og jeg høres sikkert dust ut når jeg påstår at disse Tesla-pickup`ene låter grisebra. Utrolig at denne gjengen klarer å selge en sånn haug med det som egentlig er kremdeler til den prisen - men det er dessverre ikke en ferdig gitar uten mye jobb når det er satt sammen på en sånn måte. Spesielt med tanke på at dette var erstatningen for et totalt vrak som ikke kunne reddes og gikk i retur. Vi vet jo at de får det til rett som det er - T-stylen jeg nevner over var nær perfekt i så måte (gitt bort til en ung musikkstudent som måtte flykte fra hjemlandet for et par måneder siden) og en TE40 Redblast (Filtertronsak)  hadde strøken hals og alle bånd sånn de skulle være. Nå må jeg bare få skaffet med en original Strat til samlingen. Og noe kult med floyd som den Solar`en nevnt over. Og få solgt den Big Muff Pi`en. Vi skjønner alle hvor dette bærer, ikke sant?          
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.