Epiphone Les Paul Limited LQ

[+Truckstop Chuckie]

Ja, vi vet at japanerne kan lage gitarer, gode gitarer. Det beviste de for førti år siden når Tokai begynte å lage bra Gibson- og Fender-kopier og det har de heldigvis fortsatt med (både det å lage gode gitarer, og gode rip-offs, ellers hadde vi ikke hatt de alltid like morsomme 'Edwards-gitarer er bedre enn CS Gibson'-diskusjonene).

Nå vet vel folk flest også at måten man produserer gitarer ved en fabrikk foregår på litt forskjellige måter om man lager en gitar i USA kontra en i Asia. Det lages gitarer i vesentlige større kvanti i Asia, noe som gjør at produksjonskostnadene per enhet går ned, men dette mener jeg også går på bekostning av detaljer - noe som man også ser på denne Epiphone-gitaren. Fint håndverk, ingen tvil om det, men den mangler noen detaljer som originalen har (noe som gjelder så å si alle japanske gitarer, kopi eller ikke, under en viss sum - a.k.a 'hi-end') - mest iøyefallende - 'nibs' eller fret-edge-binding (tror det er det gitarrelaterte nerdeordet jeg har brukt mest de siste månedene... defender of the nibs). Kvaliteten på treverket er helt sikkert bra på japanske gitarer under 'hi-end'-klassen, og sikkert vel så bra som tilsvarende amerikanske gitarer (i samme klasse), men jeg mener det er å lure seg selv om man velger å tro at en japansk Epiphone til 1/3 av prisen av en CS Gibson er like bra som sistnevnte - selv etter alskens oppgraderinger. Da hadde ikke gitaren vært priset slik den er.

Jeg fikk en PM av et forummedlem i går angående Orville 335en jeg har for salg hvor det ble spurt om hvordan den er i forhold til en CS ES-335. Da svarte jeg at den ikke er i nærheten engang. For det er den ikke. Bra gitar? Ja, helt klart, men å sammenligne Orvillen min med en CS Gibson blir som å sammenligne espresso fra Nespresso-maskin og ferskbrygget Tim Wendelbo-espresso. Bra og godt begge deler, men ikke like bra.

Uten å forkludre annonsen til Frank, som er han som selger denne Epiphone-gitaren, så syns jeg den er edruelig priset og gir mye gitar for pengene.

[Gjest Hans Hansen]

Med alle oppgraderingene som er gjort på så har jeg ikke noe helst problem med å stå inne for påstanden om at denne er på full høyde med en god Gibson LP Standard og vel så det.

Når man ser på specs og looks så minner den meg om en R8 plain top. LP standard har vel ikke long neck tennon og bone nut som default?

Det skal sies at dette er ikke type super high end fra Japan, det er veldig gode specs i utgangspunktet med long tenon neck og bone nut og med oppgraderingene så mener JEG den stiller på lik linje og vel så det med en god Gibby LP Standard.

Jeg skal nok redigere dette med at den er på lik linje med en R8, for sånn spekkmessig så er den jo ikke helt der hva treverk, binding etc angår, det skal jeg innrømme.

De mest high end japse gitarene du kan komme over befinner seg i linken nedenfor, og at de (ut)/konkurrerer (med) R8/R9 serien til Gibson det er det vel liten tvil om:)

Jeg hadde en Greco EGF 1200 som jeg var dum nok til å selge, den overgår fram til den dag i dag alle gitarer jeg har spilt på og da nevner jeg i fleng tre R7, to R6 og en R9, Traditional, classic, samt utallige LP Standards . Den gikk for 19 lapper til en samler i Sverige og selv om jeg hadde en relativ feit fortjeneste på det salget så er det gitaren med stor G som jeg angrer aller mest på at jeg har solgt.

At japanerne kunne og kan sakene sine i detalj er vel hevet over all tvil i verden og at de var på høyde og ofte bedre enn amerikanerne på 80 tallet er vel også en kjent sak, derav lawsuit era. Men dette kommer man til å være enig/uenig i til verden går under så det er ikke noe poeng å starte en ny diskusjon rundt dette nå.

MEN, skulle feks noen ha gitt meg en gitar og valget stod mellom en Greco EGF 1800 fra 1980 (http://www.japanguitars.co.uk/Page%204%20Greco.html) og en ny R9 reissue så hadde jeg lett valgt Grecoen. Det er min preferanse av de to og mange andre hadde valgt det samme, andre igjen hadde valgt R9, smaken er som ræva, den er delt...

Endret Januar 14, 2014 av frankajoerg

[+Truckstop Chuckie]

Men Frank, nå sammenligner du japanske gitarer som i mange tilfeller er priset tilsvarende som en gitaren den er en kopi av. Det er jo ikke noen tvil om at det er en god gitar da. Mye av denne 'MIJ Les Paul vs Gibson Les Paul' går jo på at mange hardnakket påstår at en japansk kopi til en brøkdel av prisen er mye bedre enn en dyr amerikansk Gibson/Fender etc. Det er der verden vil bedras.

Dessuten er det mye korksniffing ute og går når det gjelder dette med long- vs short neck tenon. Det har lite å si om treverket i gitaren generelt er labert. En Les Paul er mer enn tenon.

[Gjest Hans Hansen]

Jeg nevnte disse krem japanerne fordi jeg personlig mener japanerne gjorde sine saker bedre og mer nøyaktig på 80 tallet enn hva amerikanerne som regel gjør i dag, så om jeg hadde hatt valget ville jeg valgt en gammel japaner over en ny R9 i dag til samme pris. Jeg føler det er litt mer sjel i feks en Greco EGF 1800 enn hva det er i en ny R9 men det er min mening.

Når det gjelder denne Epin så skal jeg arrestere meg selv på at den ikke stiller i samme klasse som en R8, var nok litt for ivrig når jeg skrev annonsen, men har som sagt ingen problem med å stå inne for at denne gitaren (selv uten oppgraderinger men spesielt med) konkurrerer og vel så det mot en god Gibby LP standard any day.

Men dette er så individuelt som det går an å få det da noen syns en LP Studio er helt krem og rangerer den overfor en Standard, andre motsatt etc så det går ikke an å kåre en "vinner" i så måte.

Fakta faen, den som kjøper denne gitaren får veldig mye gitar for pengene og ikke minst en veldig GOD gitar.

Prisen synes jeg er mer enn fair og bare caset den kommer i er lett verdt 2000 spenn:)

Nå ser det ut som det er en som kjøper gitaren i kveld så da tyder mye på at jeg nå er uten Les Paul, gitaren jeg alltid har sett på som den feteste gitaren EVER!

Jaja, så snart også SG Classicen er solgt så har jeg jo fremdeles en Bajas, en SG Standard og en Riffmeister å trøste meg med og det er jo ikke ille det heller:)

BTW, Riffmeisteren.... fy f... for en gitar! De som har muligheten må bare få tak i en og prøve selv, uten tvil ett av de største høydepunktene mine på gitar fronten:)

Endret Januar 14, 2014 av frankajoerg

[+Truckstop Chuckie]

Du får leite frem en tredve år gammel R9 om, ja, tredve år, og se om du har forandret mening. Det er noe med et godt instrument som har fått 'gått seg til', så jeg kan være med på notene når du sier at en tredve år gammel Greco (dyr hi-end) opplevdes bedre enn en ny Gibson R9.

Epi'en din er fin den. Hadde jeg ikke vært så snobbete som jeg er, så kunne jeg sikkert vært like fornøyd med en slik en som med R7en min.

(Når man snakker om sola så har jeg inne et bud på en Edwards E-LP-98..., i vitenskapens navn lizm).

[Imaginos]

Stoler aldri på folk som skryter hemningsløst av gitarer de i neste øyeblikk legger ut for salg.

[Gjest Hans Hansen]

Stoler aldri på folk som skryter hemningsløst av gitarer de i neste øyeblikk legger ut for salg.

http://forum.gitarnorge.no/topic/44925-frankajoerg/

Endret Januar 14, 2014 av frankajoerg

[Gjest Hans Hansen]

(Når man snakker om sola så har jeg inne et bud på en Edwards E-LP-98..., i vitenskapens navn lizm).

Hvilken finish?

[+Truckstop Chuckie]

Muligens litt ivrig på avtrekkeren vedrørende modellnavn, men det er i hvert fall snakk om en litt eldre en fra 90-tallet uten 'script logo' på headstocken.

[Gjest Hans Hansen]

OK, høres spennende ut! Jeg må innrømme jeg savner les paul i goldtop finish, men skal prøve å ikke gå på flere smeller i år:)

Jeg så en R7 på ebay i går til 1695 usd, velbrukt men dog.. Den gikk jævlig fort:)

MEEEEEEn, jeg får la det være med tanken og heller nyte de jeg har.

Endret Januar 14, 2014 av frankajoerg

[Audun]

La det være sagt at jeg heller ikke tviler på akkurat denne Epiphonens fortreffelighet, og hvis man sammenligner pris med f.eks. en CS Gibson vil nok helt sikkert de fleste mene at de små detaljene i forhold til en Gibson gjør Epiphonen til et "bedre" kjøp.

Jeg velger dog igjen å sammenligne med biler her. Når man f.eks. skal trimme en motor med steg 1, betaler man noen tusenlapper for en ikke ubetydelig effektøkning. Steg 2 koster mye mer enn steg 1, men gir en langt mindre effektøkning. Steg 3 koster igjen ganske mye mer enn steg 2, men gir kanskje noen få hestekrefter mer. Slik er det kanskje litt i gitarverden også. Man kan ikke si at en gitar til 16.000,- er dobbelt så bra som en til 8.000,- Kanskje oppleves forskjellene som minimale, og kanskje tar det ganske lang tid før man "oppdager" forskjellene også.

Gitarer med nypris på rundt 10 lapper og mer er stort sett knallgode gitarer. Forskjellene når du legger på tusenlapper oppover er på detaljplan og kanskje nærmest mikroskopiske, og ikke minst spiller gitaristens personlige preferanser mer og mer inn.

Argumentet til Chuckie med at en gitar går seg til med år og bruk synes jeg også er vesentlig. Det er også derfor jeg tror at så veldig mange blir skuffet når de prøver nye gitarer i butikk. Det blir som med favoritt- olabuksa. Den blir bare bedre og bedre jo mer den slites. Fordelen med gitarer, er at de sjelden blir så slitte at de må kastes.

Jeg tipper jeg ikke hadde greid å høre forskjell på om det var en CS Gibson Les Paul eller en Epiphone LQ som ble brukt på en tenkt innspilling heller, men det bryr meg lite.

[Sugardaddy65]

Du betaler vel i stor grad for å få noe som blir oppgradert/bygget/modifisert av folk som er dyre i drift ( i høykostland som USA ) som har topp kompetanse på området .

Slike folk finner du (antakelig) ikke særlig mye av i f.eks Kina . Og de jobber ikke for en 50 lapp til dagen heller .

[Gjest Hans Hansen]

Det ser for øvrig ut til at det kan gå mot en byttedeal for denne Les Paulen mot denne: