Web Analytics
Jump to content

Analog vs. digital.


Audun
 Share

Recommended Posts

Mulig trådtittelen er litt misvisende her, men det får så være. Tanken har slått meg i det siste i og med at det stilles en del spørsmål ifht. hvordan man får ting "opp å gå" i en hjemmestudiosituasjon. Vi som har holdt på med analoge mikserbord og slikt siden "steinalderen" greier jo på et vis å tenke oss fram til hvordan ting må være. Men er det slik at i den moderne digitale verden der man ikke må kunne "fysiske koblinger" gjør at folk rett og slett mister kunnskap om hvordan dette faktisk funker? Kjør debatt! :)

Link to comment
Share on other sites

Ok. Med "miste" tenker jeg da "ikke ervervet"? Det du sier om å miste noe man aldri har hatt, kan jo være ganske betegnende. Dette er ikke kritikk av noen, for all del, og jeg er på langt nær ekspert på området, men likevel mener jeg at jeg i hvert fall skjønner det som er basic ifht. dette. Muligens takket være at jeg vokste opp da man måtte koble opp et "studio" manuelt for å spille inn ting. Det har jo også nær sammenheng til hvordan man fysisk kobler en PA osv.

Link to comment
Share on other sites

Mange av mine favorittplater er spilt inn analogt, og det er noe med det.

For eksempel platene til Bigbang, eller spesielt ashes and fire-plata til ryan adams..
Det er liksom mer ekte, på en måte. Det har en tendens til å bli overprodusert og polert når det blir for mye datagreier.

Og utstyret vi "vanlige" folk har råd til nå er jo så tilrettelagt at vi trenger jo omtrent bare å kunne spille, så ordner resten seg selv. En trenger jo strengt tatt ikke å kunne spille noe instrument for å lage musikk lengre heller..

Men skikkelig studioarbeid er jo en kunst i seg selv også.

Thomas Dybdahl hadde vel produksjonen av siste Bjørn Eidsvåg-plata, som i mine ører er gull. Hvis de brukte datacrap, så fårre værra bra nok for meg. Da skal ikke jeg si noe på om det er digitalt eller analogt som gjelder..

edit: ser jo nå at det jeg kommer med her er jo omtrent ikke relevant til spørsmålet engang..

Men om digitale duppiditter kutter ut noen ledninger så vær så god! Jeg driter i hvor de kommer fra og hvor de går henn. Jeg hater ledninger uansett.

Edited by ØysteinV
Link to comment
Share on other sites

Nåja. Nå skal ikke jeg henge meg opp i et par ord i måten Audun har presentert problemet på, men heller forsøke å skrive noe om ting jeg faktisk har ganske god greie på, siden det har vært en del av jobben min de siste ti årene.

For det første tror jeg du har en del rett i det du sier, Audun, og jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg mener det.

Hvis jeg etter hvert virker litt belærende, så kan den som leser mene det han/hun vil om det. I dette tilfellet er det med hensikt. Kanksje noen lærer noe?

De aller fleste dataprogrammer vi bruker, benytter seg av en eller annen form for det man kaller en metafor. Den kan være veldig enkel og grei, eller den kan være litt mer søkt.

Microsoft Windows, for eksempel, benytter seg av en skrivebordsmetafor. Grensesnittet mot det datamaskinen utfører av handlinger, og hvordan man skal jobbe, tar utgangspunkt i at du som bruker er kjent med hvordan et skrivebord fungerer. Med søppelbøtte, arkivskap, en "skrivebordsflate" der man kan jobbe og ha tingene sine på, man lagrer på en diskett ( eksempel på en metafor som er utdatert) og så videre.

Hvorvidt metaforen fungerer eller ikke avhenger av hvordan brukeren er kjent med denne metaforen. Hvis brukeren aldri har sett en diskett, vil ikke "lagreknappen" gi mening, og hvis brukeren aldri har sett en søppelbøtte, vil ikke den funksjonen være selvforklarede heller. (Har du forresten tenkt over at musen på en PC er ulogisk? Venstre og høyre- bevegelsen er grei, men "opp og ned" på skjermen foregår i feil plan) Nuvel..

De aller fleste opptaksprogrammer baserer seg på en mikser/tapebasert metafor, kombinert med en tidslinje. Kjenner man ikke til et slikt miljø, har man straks et lignende problem.

De fleste metaforer er gode til å begynne med. Etter hvert som om muligheter, virkelighet og teknisk utvikling skjer, vil de fleste metaforer bli utvannet. Når man tenker på hva som har skjedd med opptak på PC siden vi satt med Atari- og Amigamaskiner for lenge siden og tok opp MIDI- data, er det ikke rart at logikken rundt den enkle og greie tidslinjemetaforen med spor og kanaler som på en mikser har blitt utvannet til at det kanskje hadde vært smart å tenke helt nytt,

Det er vanskelig, fordi alle som i mellomtiden faktisk skjønner metaforene til programmene og hvordan de fungerer vil måtte starte på nytt.

Veldig mange i dag er også vant til at ting er så veldig enkelt. Teknologi og dinger "bare virker", man trenger ikke lese noen bruksanvisning, man bare vifter litt med smarttelefonen sin, og så forventer man seg profesjonell kvalitet på video og lyd. Er det noe man ikke kan, kan man bare google det, og så er man proff på fagfeltet..

Det er faktisk ikke slik det fungerer i virkeligheten, blant annet når det gjelder opptak av lyd. Det er et fagfelt, og når man går inn på et fagfelt som amatør, kreves det at man tilegner seg ferdigheter og forståelse som ikke nødvendigvis kommer av seg selv.

En gang i tiden tok jeg på meg å lede en gruppe med fjortenåringer som skulle lære seg å mikse lyd, og å lage "radiospots" og diverse små lydsnutter. De var kjempemotiverte, men etter å ha sluppet dem løs på utstyret (en tolvkanals miksepult og en firespors tapeopptager), og de oppdaget at de ikke fikk lyd i det hele tatt, men mått lære seg hvordan sakene virket, så forsvant motivasjonen hos nesten alle sammen. De ville bare lage "kuult" innhold, og ga opp med en gang de skjønte at dette var noe som innebar at de måtte skaffe seg masse nye kunnskaper.

Til slutt i denne omgangen, ja, jeg tror det er enklere å skjønne hvordan ting fungerer når man fysisk kobler mikrofon, mikser, kompressor, klang og slikt sammen med ledninger, enn når man ruter de samme tingene sammen i virtuelle miksere ved å hake av i bokser på skjermen. Vi er fortsatt så visuelle og konkrete av oss.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også vokst opp med analog innspilling og miksing, men ser ingen grunn til at de som starter i den digitale verden MÅ forstå hvordan vi gjorde det før. Når jeg bruker digital innspillingsmetode og miksing i dag, så har jeg et bilde opp i hodet mitt hvordan kjeden hadde sett ut som analog, men er usikker på om det gagner eller hemmer meg. Eller om det ikke betyr en dritt.

Før så var hele greia liksom mye mer adskilt. Først klimpra du noen greier på en kassegitar, skreiv litt tekst, forma refreng, bru osv. Dro med låta på øvingsrommet, øvde inn låta, for deretter spille den inn, dvs ta opp spora. Når dette var ferdig begynte miksinga, og så til slutt, mastringa, om man var riktig så proff.

Nå så er det mye mer frem og tilbake. Mange av låtene jeg skriver i dag starter rett i Cubase, som skisse, der flyttes og klippes det, litt vokal med tekst blir lagt på, og man renspiller litt etterhvert, og mye av miksinga foregår samtidig.

Er sikkert en million forskjellige arbeidsmetoder, men sånn opplever jeg det litt. Jeg tror det er bra.

Link to comment
Share on other sites

Hmm... interessant diskusjon. Her har jeg mye å lære. Riktignok har jeg mekket lyd både live, på scene og utendørs i real old times, analogt selvsagt, men som rein amatør. Og i mange år ingenting i det hele tatt. Og jeg har nytt godt av analoge og digitale innspillinger og remixer gjennom et mer enn 50 årig liv som musikkonsument. De siste årene har jeg jobbet en god del med lyd, og da digitalt. Ikke så mye til musikk, men til tale og kontentum, til videofilm. Og jeg har aldri skjønt den skyttergravkrigen noen fører mellom det analoge og det digitale. Derfor synes jeg denne diskusjonen er interessant, fordi den ikke er nedi noen skyttergraver.

Den er også interessant, fordi jeg er opptatt av analog og digital teknologi på et annet felt. Ikke bare opptatt av, det er og har vært mitt levebrød i flere tiår. Man kan kanskje si at det er en spesialitet. Jeg snakker om fotografi, og særlig den tekniske delen. Den har jeg fulgt siden jeg fremkalte film på gutterommet, kopierte bilder, reproduserte dem for trykk, masket ut og lagde flerfargeplakater, og en mengde trykksaker med bilder før jeg fikk digital bildeteknologi så å si i fanget for snart 30 år siden. Jeg har fremdeles kameraer som bruker film, men i snart 20 år har det nesten utelukkende vært digitalt, og da som mer enn fulltids jobb, både for egen del, for kunder og for lærevillige folk på kurs.

Av dette har jeg lært å være ydmyk. Om teknologi, og folks oppfatninger av hva den gir oss, gjennom sansene. For det digitale kan ikke måle alt vi sanser. Det kan simulere mye, men selve sanseopplevelsen skjer i hjernen, ikke i ørene eller øynene. Og hjernen hører og ser hva den vil høre og se. Noen fakta kjenner vi likevel, vi vet en del premisser og grenser for sansenes oppfattelsesevner.

Men jeg har også lært å skille hype og myter fra fakta. Der mange "ser" og "hører" nyanser og lyder som ligger utenfor våre fysiske evner, er det mye følelser som kommer inn og forstyrrer inntrykkene. Digital teknologi i dag er blitt billig, og svært bra. Så bra at mange "analoge kvaliteter" viser seg å være utilstrekkelighet, forvrengning, feil og svake materialer. Men også digital teknikk har sine feil og begrensninger. Som regel er det derfor, som før, ikke så mye teknikken det kommer an på, men hvem som bruker den og hvordan den brukes.

Jeg har ikke intim kjennskap til miksebord og avansert lydforming. Men jeg kjenner de tekniske premissene for sampling og A/D-konvertering meget godt. Og for så vidt også D/A-konvertering. Og jeg vet at dersom man ikke utnytter teknikken innenfor dens grenser, så går det galt. Både om teknikken er analog og når den er digital. Digital teknikk kan muliggjøre ting den analoge aldri ville klart, men om man ikke behersker den, kan den gjøre vondt verre. Dessverre er det mange som da skylder på teknikken i stedet for å se seg i speilet.

Analog teknikk kan også bli veldig feil. Men den er litt mer tilgivende og forutsigbar. Selv om grensene for den analoge teknikken er der, er de mindre absolutte. Det er mer som å stange hodet i en bambusvegg enn en betongvegg, om man forstår.

Derfor er jeg skeptisk til diskusjoner om hva som er "best" - digitalt eller analogt. Og for oss gitarister er det neppe noe problem - det digitale har større potensial, mens det analoge er bedre i stand til å appellere til følelsene.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Selv har jeg bare digital erfaring. Jeg har dog et godt øre for old school hardware som joe meek-komps, api,neve etc og skulle med hele mitt hjerte at jeg hadde råd til å bruke 6mill på en 24spors neve-konsoll med båndopptaker og et vellydende rom. Tidligere i opptak har enten maskinen eller program e.l lagt en slags hinne av digital-låtende drittlyd på opptak, til enorm frustrasjon for fjortiser som prøver å gjøre opptak selv. De siste årene har derimot alt blitt mye bedre i både lyd og brukervennlighet. Preamper på lydkort og miksere har blitt så gode og mange lager godt utstyr så for selve opptakskvalitetens del er nok digitalt analogt overlegent. Selv er jeg av typen som elsker den svake båndstøyen og den litt mer "naturlige" ( av mangel på mindre klisjéfylt ord) musikaliteten analoge opptak, preamper,kompressorer, eq og avspillingsutstyr er i besittelse av. En api-pre jeg har legger til noe i mid som gir et punch jeg ikke klarer å emulere med verken waves kopien eller eq'en. Den MÅ jeg bare bruke på gitar og skarp. En neve jeg bruker å låne legger til noe i toppen på vokal og overheads som bare ikke lar seg gjøre uten akkurat den modellen. Jeg holder meg nok til digitalt opptak, med mest mulig analog outboard og knotting :)

Link to comment
Share on other sites

Fint innspill av trådstarter Audun, og mange kloke ord er sagt over her.

Derfor kan jeg egentlig holde kjeft,.... men jeg klarer ikke :P

Jeg synes denne tråden tok en litt annen vei enn det Audun begynte med. Han nevner analoge kontra digitale miksere, men også det å sette sammen et studio, hvis jeg ikke misforstod. Videre har diskusjonen analog vs. digital blitt mer gjeldende her. Jeg her helt enig med folka over her, det er ikke det ene som er best.

Jeg er lærer i videregående skole på akkurat dette her, og vi snakker om det i timene. Analog har sin fordel med at du heletiden har en tilsvarende versjon av signalet du ønsker å jobbe med, samtidig som du må påregne til sus og forvregning. I analogverdenen er det jo røret som produserer mest forvregning, og det kjenner vi jo alle til og vi elsker vel det?

Det er en grunn til at gitarister bruker røramper, og produsenter i studio bruker rørpreamper på f.eks. vokal. Menneskets øre/hjerne har en tendens til å like denne "slinger" i lyden.

Når vi kommer til digital har vi ikke til enhver tid eksakt kopi av lyden. Dette kan gi en annen form for støy dersom man ikke kjenner forutsetningene for bruken av utstyret. Ellers regnes jo digitalverden næremest for å være støy og forvregningsfri. Dette oppfattes av mange som "sterilt", og derfor fresker jo teknikerne på med analoge bokser både før og etter opptak.

Nå vil jeg komme til mitt poeng. Siden jeg jobber i videregående skole hvor jeg lærer opp unge håpefulle i å lage lydproduksjoner, det være seg radio, filmdub, musikkproduksjoner etc. ser jeg mange varianter av interesser. Elevene som kommer til meg fra ungdomsskolen har som regel aldri vært i kontakt med lyd. Jeg må starte med å la de gjøre enkle opptak, lære redigering osv. Ja! digitalt. De aller fleste tenner etterhvert på dette området selv om de lander på helt forskjellige plan.

Noen er happy med å lære å gjøre opptak, bruke effektlyder og effekter, kanske et midi-keyboard for å lage kule og innimellom ekstremt flotte lydproduksjoner. Andre vil gå mer i dybden, forstå sudioets oppbygning, kunne kople en PA, bruke både analoge og digitale miksere osv. Vi har bl.a. hatt to jenter som nå gjør det stort ute i lydverden, den ene gjør masse jobb for NRK innen filmlyd og er snart ferdig på høgskolen i Lillehammer, den andre jobber i et av landets mest profilerte lydfirmaer, og de er fantisk nå nominert til to Grammy-priser. Andre blir kanskje barneværnspedagoger ;)

For de som vil gå i dybden gjør vi følgende: Vi har mange forskjellige analoge miksere, klangbokser, ekko etc. Vi går gjennom oppbygning, og lar elevene kople opp forskjellige sammensetninger til de forstår sammenhengen. Deretter kan vi gå på de digitale miksebordene, for oppbygningen er mye lik, bare uten masse bokser og ledninger. Vi har av digitale mixere Yamaha 03D, 01V og 02R96VCM. Sistnevnte er så avansert at jeg som lærer har gitt opp å lære alt inne i det monseret!

Lærer man den analoge verden først, er det uten tvil lettere å gå i gang med et digitalt miksebord.

Når det gjelder DAW-programmer er det jo mange ute og går, og vi har redigerings/klippe-vindu som skal kunne sammenlignes med hva som ligger på er flerspors tape. Er de noe de unge har minst problem med, så er det å forstå dette! De klipper i vei etter noen minutters gjennomgang.

Vi har på vår skole brukt både Cubase og ProTools, og de er rimelig like i redigeringsvinduet. Oppbygningen av mikseren er imidlertid en del forskjellig. Mens cubase stiller med ferdige Sends må man i Protools "kable" alt selv. Derfor er nok Cubase lettere å komme i gang med enn ProTools. Vi har for tiden valgt å bruke ProTools, og merker nå at det er vanskeligere for elever å lære å route effekter osv. Dersom man fra bunnen hadde kunne den analoge verden ville forståelsen kommet mye raskere.

...offff, masse or herfra også, men en meget interessant diskusjon. Takk Audun :)

Edited by Hank Annicke Noe
Link to comment
Share on other sites

Jeg avspora nok litt ja. Min mening om digitale miksere er at det er helt greit så lenge de etterligner analoge. Dvs at du har eq, volum, panorering osv dedidekrt til hver eneste stripe. Når jeg ser et digitalt miksebord med kun en eq, og/eller digitale menyer/skjermer får jeg fnatt.

Link to comment
Share on other sites

Ja, altså det var ikke meningen her at vi skulle få en diskusjon om hva som er "best" av digital og analog teknologi, men en litt misvisende tittel får ta litt av skylda. Vi er vel alle stort sett enige om at begge har sine klare fordeler. Den digitale teknologien har jo gjort at hvermannsen kan ha et lite studio på kontoret, gutterommet, kjellerstua eller hvor som helst, og det er jo et kjempegode spør dere meg. Det var liksom det store MEN'et her som opptok meg. Synes det har kommet fram mange interessante poeng og synspunkter her, så det er bare å fortsette diskusjonen!

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Godt tenkt! Ofte fint å bli kvitt en del ting "rimelig" så lenge andre kan gi det et nytt liv  
    • Jeg studerer nå på lyd og musikkproduksjons-linjen i Oslo. Jeg har en del ting å si om linjen, men hovedsakelig er det det at: - Nivået på de andre elevene suger, som er veldig dumt når ALT man får er gruppeoppgaver. (altså ingen en til en undervisning.) Dette har jo selvsagt å gjøre med at det ikke er noen krav for å kunne gå der (Noe jeg syns de burde endret på). Du ender mest sansynelig opp med å gå klasse med mange kriminelle som stjeler utstyr og så stikker av når skolepengene skal betales en måned etter at du starter - anbefaler IKKE å gå der om du gikk musikklinjen, da lærer man ikke noe nytt (unntatt tekniske greier). Det er ille fordi man kan ende opp med å vite mer teori enn lærerne der. Igjen også, ikke verdens beste lærere. Når du først har en god lærer, så trår de til permisjon fordi dems egt. jobb ble viktigere og de ditcher på Noroff i et halvt år. - Det er DYRT! Å ta en bachelor der krever at du ender opp med 400k i lån. Dette er ikke i beregning med de 120k EXTRA  hvert år for å ha et sted å bo og penger til å leve. Jeg tenker nå bare å ta ett, men ender fortsatt opp med 120k i lån, pluss 120k i å ha bodd ett sted. - Lokalene er fine og lyd-utstyret du får leid er ganske nice, så det er nå det. Hvis du er flink til å bruke studiene selv og lærer deg selv mye på tiden, som ikke har undervisning, så kan man få noe ut av det. Men igjen- nå tror jeg egt. ikke Noroff er så veldig imponerende å ha på CV-en sin, grunnet det ugudelige ryktet skolen har. Jeg så mye reklame om at skolen garanterer jobb før ferdig skolegang, men ingen av disse kan gjelde lyd og musikkproduksjon. Det kan bare ikke være. - Man kan utnytte lokalene og ta betalt for å spille inn for enkelt personer. Noroff lærerne bryr seg ikke litt, for de oppfordrer deg faktisk til å ta med andre musikere til å spille inn musikk. Men dette innebærer at du klarer å få kontakter og folk som kan tenke seg dette. Jeg sliter med kontakter, nå som Oslo er en helt ny by for meg. Kjenner jo ingen her. Jeg satser på ordentlig studier neste år, på musikkhøgskolen eller UIO. Begynte bare så jeg hadde noe å gjøre på dette året, ettersom jeg var får sen å bestemme med på høyere studier etter fristen gikk ut.  Konklusjon- Noroff lyd og musikk- er bare sykt dyre lokaler man alltid har tilgang på, og lite til ingen læring- hvis du gikk musikklinjen.
    • Ok. Tusen takk før svare. Legger den ut for 800kr så får den forhåpentligvis et nytt hjem😁
    • Du bør nok ikke ha veldig høye forventninger. Ser det ligger et par ute på danske sider, samt noen nettauksjonssider har solgt. Prisene ligger på godt under 1000 danske.
    • Hei. Er ny her inne så det er mulig jeg legger dette ut i feil forum. Men det jeg lurer på er hva verdien på en gitar jeg har arvet er.  Merket er Santana å model nr er 1570 laget i Japan. Ingen synlige skader så pent brukt. Kan absolutt ingen ting om gitarer sjenerelt så ønsker å selge den til noen som kan ha bruk for denne istedenfor at den skal samle støv legger ved et bilde av den.
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.