Vranglære og uvaner

[Pottifar]

Etter at man har spilt en stund så roter man seg ofte bort i uvaner som hindrer videre progresjon. Tenkte vi kunne ha en tråd der vi delte hvilke fallgruver vi selv har gått i, og tips til hvordan komme seg videre.

Selv har jeg satt meg skikeklig fast i "pentatonisk-boksen" når jeg skal lage soloer, og har problemer med å variere soloene mine. For å rive meg løs pugger jeg doriske, lydiske, frygiske og alt jeg kommer over av andre typer skalaer for å få inn noe annet enn standard pentatonisk i "muscle memory".

[xshorteyx]

Prøv å skrive en solo -uten- gitaren. Deretter finn ut korleis du enklest får spilt den. Så slipp du slike typiske gitaristsyndromer som einkvar av oss sliter med når vi har gitaren i fanget

[KatjaKaj]

xshorteyyx har nok det beste tipset, men du kan også prøve å synge (!) en interessant solo - frase for frase og spille dem samtidig. Deretter prøver du å finne ut hva soloen er bygd opp av. Husk ALLTID å relatere soloen til akkordgrunnlaget. Du nevner at du bare spiller pentaton skala, og da går jeg ut fra at du kanskje "bare" spiller moll-pentaton, som er typisk for blues og bluesbasert rock. Hva med å spille dur-pentaton? Denne er jo grunnleggende for country. Sett på countrymusikk og spille konsekvent dur-pentaton sammen med låta. Du vil helt sikkert "løse opp" og finne et helt nytt uttrykk i spillinga. Det viktigste er å finne noe nytt og lære seg det ved å analysere hva som gjøres - da spesielt forholdet mellom akkordgrunnlag og solo.

[PerA]

Jeg hadde før stoooore problemer med å løsrive meg fra teoretiske konsept og "akkord-skala"-tenking. Dette kom jeg ikke over før jeg begynte med fritonal musikk, og det henger enda litt igjen.

Et lite tips til trådstarter Pottifar:

Pentatonskalaen er ikke noe negativt. Det gjelder bare å utnytte den litt mer enn det du føler du gjør nå. KatjaKaj har et godt poeng i å bruke dur-pentaton - jeg tar det ett skritt lenger: Lær deg 5 posisjoner av durpentaton (der den parallelle moll-skalaen er en av dem). Jeg liker denne oversikten:

http://gorehound1313.files.wordpress.com/2009/11/major-pentatonic-scale2.jpg (Røde prikker er grunntonen).

Sett deg inn i alle disse fem posisjonene, i flere tonearter, og forsøk å koble dem sammen til en diger posisjon. Da får du plutselig utnyttet lengderetningen på gitaren mye mer, noe som fort gir mer spennende ideer. Å ha pentatonskalaen i muskelhukommelsen er bare praktisk.

Pugging av modale skalaer som en slags "multivitamin-løsning" synes jeg er en uting. Man skaper mer enn nok arbeid og moro for seg selv med dur-skalaer (eller dur-pentaton) og lett lek med kromatikk.

[PerA]

Et annet punkt når det kommer til vranglære og uvaner er sittestillinger. Jeg ser mye rart hos elevene mine, og er blodstreng på at de skal sitte skikkelig - ikke krok ryggen, hold gitaren så loddrett som praktisk mulig og senk skuldrene. Da er mye gjort.

[KatjaKaj]

Jeg er enig med deg PerA når det gjelder å unngå teoritenkning. Mitt poeng er å gå motsatt vei: Først lære seg noe nytt, deretter finne ut hva man gjør (altså teoretisere).Da kan det være lettere å bygge videre fordi man vet (teoretisk) hva man gjør. Jeg tror også det er svært viktig å være 100% fokusert når man skal lære noe nytt, og bruke tid til å få dette innarbeid i eget musikalsk uttrykk. Interessant dette om sittestilling. Det tror jeg også er viktig.

Et annet nyttig tips kan være å legge bort en del av dine faste musikalske uttrykk i spillinga. Et eksempel: Jeg bruker svært ofte "bending" når jeg spiller, og dette har nesten blitt min tvangstrøye eller uvane. Da jeg ville ta et oppgjør med meg selv angående dette, øvde jeg systematisk uten å bende en eneste jævla tone. Det eneste jeg tillot meg var å bruke underhåndsvibrato. Etter en tid ble teknikken min helt forvandlet - til det bedre. Dette fordi armen min ble mer avslappet fordi jeg brukte mindre muskelkraft grunnet bortfall av bending.

Endret Mars 19, 2013 av KatjaKaj

[kidCha0s]

Jeg har en Cm ''skala'' greie som jeg er mer eller mindre stuck.. Blir vel stuck i den helt til jeg får brukt den i en låt.
I tillegg til at jeg ''knoker'' sammen hånda jeg strummer med istedenfor å bare ha de tre andre fingrene rett ned, men har lært meg til å spille med det uten at det gjør noe for lyd og strenger. Så kan vel palm muting nevnes!

[limerot]

Prøv åpne stemminger. En fin måte å se gitaren på nytt, med.