Hvor mange trafoer i røramper?

[jonta]

I den gamle Marshallen min sitter det tre. Men i de nyere Orange og Carvin ser jeg bare to. Må ikke en røramp, også ha en trafo koblet inn før sluttdelen for å transformere signalet opp til .350-450 volt?

Er det noen el. nerder der ute som kan hjelpe meg.

Grubler

Endret November 3, 2012 av jonta

[EspenP]

Hei

Det må være en utgangstrafo for tilpassing til høyttaler.

Forsterkeren må ha anodespenninng. (den på noen hundre volt)

Det må være glødespenning. (som regel 6,3V)

Det må være gitterspenning. (noen V negativ i forhold til katode, den du justerer biasen med.)

I praksis er det en egen utgangstransformator mens det ofte er en trafo med flere tappinger for anode, gløde og gitterspenning.

Det kan også være en drossel som ser ut som en trafo som brukes i serie med anodespenning for å glatte rippel.

Espen

[jonta]

Takk for svar!

Jeg skjønner ikke så mye teknisk, men du mener at det kan være en trafo som har flere ..tappinger.? slik at den virker både som utgangstrafo og som trafo for anodespenningen?

[EBT]

Teknisk sett trenger du ingen trafoer i en røramp. Du kan godt drive høyttaleren direkte fra et egnet utgangstrinn (OTL), og hvis du bygger etter IEC klasse 2 (dobbelisolert chassis) trenger du heller ingen nettrafo. Da kjører du alle gløderene i serie (dette var vanlig i TVer og radioer frem til ca 70-tallet), og du kjører alle anodene direkte fra likerettet og glattet nettspenning.

Dette er ikke vanlig, og de fleste "guruer" vil bare riste på hodet av dette, siden en sånn krets ikke kan kopieres fra eksisterende produkter fra Fender, Marshall eller VOX.

Vanligvis har man to trafoer

• en nettrafo som isolerer kretsen fra strømnettet samt produserer riktige spenninger til gløding og anoder
  
• en utgangstrafo som transformerer et høyimpedansesignal fra utgangsrørene til et lavimpedansesignal til høyttaleren
  

I tillegg har man ofte en choke eller drossel, som Espen sier.

Mange amper har også en egen reverb-driver-trafo. Dette er som en liten utgangstrafo "midtstrøms" i ampen, for å drive reverbtanken. Eksempel: Fender Blackface Deluxe Reverb.

Noen få amper har trafo som fasesplitter og "interstage driver". Eksempel: Fender Musicmaster, Fender 300PS.

Og så er det enda litt færre amper som har trafoer bare som "interstage driver", for å matche impedanser mellom rørtrinn. Kommer ikke på noen eksempler på dette i farten, men det er veldig vanlig innen single ended hifi.

[jonta]

Så det er på grunn av sikkerhet at det brukes trafo.

Den minste trafoen i jcm'n min, er altså en choke eller drossel (vet ikke hva det er) eller trafo for reverb?

Jeg oppdaget nå en etikett på TT'n hvor det står at den leverer forskjellig spenning på de forskjellige kablene. Fra 6.3 V til 238 V. Så da skjønner jeg at den fungerer på en måte som to-tre trafoer. Det var forvirrende da det sitter tre i jcm'n.

Tror jeg får gå å finne en bok om elektronikk på biblioteket. Det hadde vært artig å kunne reparere disse greiene selv.

Disse transistorene, hvor lenge kan de være farlige, ha lagret spenning, etter at strømmen er koblet fra?

Endret November 4, 2012 av jonta

[el_roffo]

I JCM-en har du en choke, det er i grunnen bare en stor spole (induktor) som sitter i strømforsyningen for å "glatte ut" spenning etter likeretteren. Veldig mange nyere amper bruker bare en resistor i stedet for choken da det er mye billigere.

De store kondensatorene i strømforsyningen kan ha høy spenning lagret ganske lenge, så det er god praksis å lade dem ut før noe mekking tar til. Enkelt gjort med en motstand (jeg bruker en 2-watts 220Kohm) med påloddet ledning og krokodilleklemme i begge ender, denne "kortslutter" du bare kondisene med til det nesten ikke er spenning igjen.

[entoneskala]

Kondensatorene kan lagre "strøm" ganske lenge. Ihvertfall i timesvis. Det varierer også litt fra krets til krets, da noen kretser er designet slik at strømmen gradvis "lekker ut" av kondensatorene, og da kan de tømmes i løpet av sekunder.

Dersom du tenker fikle med rørforsterkere vil jeg råde deg til å lese deg litt opp på elektronikken først, og basic forhåndsregler for å jobbe med høy spenning. Greit å kunne identifisere en sånn kondensator for eksempel. Et greit første prosjekt er å lage en innretning til å tømme kondensatorene kontrollert. Jeg brukte ledning, en 10k motstand, en krokodilleklemme og el-tape / krympeslange, og plastikkskaftet fra en Q-tip. Det er en enkel innretning - en motstand med 30 cm ledning loddet på i hver ende. Den ene enden av ledningen har en krokodilleklemme som klipses på chassis/jord. Den andre ledningsenden har jeg fortinnet lederne så det blir en stiv spiss, og stivet av de siste 5-10 centimeterne med q-tip plasten så det blir som en probe. Bruker probe-enden på kondensatorene til multimeteret forteller meg at de er tømt.

Mht bøker om rør, så er det bøker om enten hifi eller gitar forsterkere, eventuelt eldre elektronikkbøker hvor du finner stoff om rør. De hifi-relaterte bøkene kan være greie mht hvordan rørene virker, men vær klar over at forvrengning er et stygg-ord i hifimiljøet.... Så de designer kretsene litt annerledes ;-) Det finnes som vanlig en del info på nett, særlig på engelsk. Her er en side med linker til mange tekster/bøker. http://www.tubebooks.org/technical_books_online.htm

[jonta]

Takk for nyttige svar

Klippt ut og lagret på ampmekk mappe.