Gå til innhold
E5150

Vanlige feil uerfarne (og andre) gitarister gjør

Anbefalte innlegg

Tenkte at det kunne være nytting med en tråd hvor forumets mer erfarne og dyktige gitarister lærer bort sine erfaringer til oss som befinner oss i den enden av skalaen. Mens noen personer har enorm progresjon i forhold til teknikk og musikkforståelse i løpet av kort tid er det andre som står på stedet hvil så snart de grunnleggende teknikkene er på plass. Spørsmålet blir da hva det er som gjør at det er så stor forskjell i utvikling når man i utgangspunktet startet på null? Det er sikkert en liten genetisk komponent som kan forklare noe av forskjellene, men personlig tror jeg det er andre ting som spiller inn. Motivasjon og utholdenhet er selvsagt viktig, men i mange tilfeller tror jeg at et av problemene er at enkelte faller inn i et mønster hvor man gjør samme feilene om igjen uten at man vet om disse, evt. ser en måte å luke bort feilene på.

Hva er så vanlige feil man finner hos middelmådige gitarister slik som undertegnede og hvordan kan man ta steget videre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En ganske vanlig feil mener jeg er at mange "nye" gitarister som begynner å ta et par steg inn i teknikkøvelser for å øke presisjon og hastighet (synkronisere begge henda) er vel at man ikke forstår at for å bygge hastighet, styrke og presisjon så handler det ikke om å spille fort, tro det eller ei. Det er snakk om å repetere den spesifikke bevegelsen/øvelsen i fingrene så mange ganger perfekt at det er det musklene dine husker når det er snakk om å spille dette fort. Et relativt godt eksempel fra justinguitar.com :P , du går ikke inn på treningstudio og løfter 1kg's vekter 300 ganger.. - Du løfter tyngre men riktig og rolig.

Det er jævlig fristende å spille fortere når man merker at man får litt dreisen på licket eller øvelsen eller whatever. Men ikke gå for fort frem, det blir gjerne mye mer sloppy og upresis spilling av det. Sett deg ett mål om å kunne spille et lick i lav hastighet for eksempel 15 ganger på rad perfekt også kan du øke hastigheta litt :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Må nok innrømmet at jeg kjenner meg delvis igjen i beskrivelsen, selv om det jeg synes går raskt sikkert oppleves som siruptempo av andre :-) Har forøvrig akkurat oppdaget jutinguitar.com etter at en annen på forumet linket til siden. Ingen tvil om at dette er en av de bedre og mer pedagogiske sidene jeg har vært innom!

Ellers er vel en vanlig feil at man spiller med for mye vreng slik at man faktisk ikke kan høre det man spiller. Gjør det ikke akkurat lettere å luke ut feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Stemmer det, typisk "nybegynner" feil er å dra på med tonnevis med gain som egentlig vil bare høres grøtete og jævlig ut. Toner vil bare drukne i mølet. Og da kan man nesten spille så fort man bare makter for feilene vil drukne med de :P

Justinguitar.com er en knall side. Bruker den selv etter 13 år som gitarist. Hvis det er noe nytt jeg er på utkikk etter, en øvelse, eller en tilnærminger av ulike sorter.

  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Den største feilen er vel å bruke altfor mye tid på dette forumet når man heller kan øve... Guilty as charged :D

  • Liker 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå hadde jeg spit gitar i 20 år før jeg fant dette stedet, men.... :D

For å være litt seriøs mener jeg at dagens unge og håpefulle er alt for opptatt av både utstyr og teori før de egentlig har kommet noen vei. (det samme sa nok de som begynte 20 år før meg igjen osv, men...) Jeg ser ofte at nybegynnere lurer på hva man bør ha av utstyr for å få den og den lyden som deres favorittgitarister har. Den gamle klisjeen om at lyd ligger til stor grad i fingrene, er ikke helt på jordet, og man kan aldri kjøpe seg til ferdigheter på linje med den og den gitaristen. Dette har jo gitarindustrien selvfølgelig skjønt å utnytte for lenge siden og spyr ut signatur ditt og signatur datt til overpris.

Det å lære seg å utnytte det utstyret man har trenger faktisk ikke å være så dumt, og når teori og teknikkøvelser også er nevnt, så vil jeg påstå at man lærer mer ved å ha det gøy når man spiller til å begynne med, så kan man lære seg nødvendig teori og teknikk den dagen man ser at man faktisk trenger det. Har man et visst grunnlag først, er det ikke umulig at man faktisk er innstilt og motivert på å gjøre den innsatsen som kreves for å lære seg alt "skikkelig"

Jeg slenger også ut påstanden om at du setter mer pris på og greier bedre å utnytte, godt, dyrt og mye utstyr hvis man har noen år på baken.

Dette ble gammelmannslig og baktungt, men bottom line er at introen på Sweet Child Of Mine kan høres like jævlig ut på en Marshall AFD og en Gibson Les Paul Slash signatur som på en Roland Cube og en Epi LP. (Det kan faktisk til og med høres bedre ut på sistnevnte...) når en nybegynner framfører det før han har grunnlaget for å spille det bra.

Nå er det riktignok slik at kjøpekraften i dagens Norge er rimelig bra, så det er jo bare slik samfunnsutviklingen er, men det jeg synes jeg ser og har sett, er at de som må jobbe litt for å skaffe seg det han trenger, og kanskje må greie seg i lange perioder med det man har, holder ut, mens den som bare kan peke på og kjøpe det som er det hotteste av utstyr, ofte går lei og slutter etter relativt kort tid.

  • Liker 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror Audun er inne på noe her. Alt for mange er (tdl.) alt for opptatt av utstyr. Jeg skal ikke si at jeg IKKE er opptatt av utstyr, men har spilt gitar i mange år, og ser på det som en betydelig del av mitt liv. De fleste andre vil vel påstå jeg bruker alt for mye penger på gitarutstyr. Men da jeg heller ikke bruker penger på noe annet, er det på en måte greit, synes jeg.

Da jeg begynte å spille gitar i 10-årsalderen hadde jeg ingen lærer, ingen el.gitar og ingen amp. Jeg hadde en kjip nylonstrenger min bestefar hadde kjøpt på loppemarked for 50 spenn. Jeg klarte fint å spille på den, en stund. Da jeg ble 12 fikk jeg en Squire og en liten kjipaamp (som jeg fortsatt har) som jeg spilte på, som hovedinstrument fram til jeg var 15-16. Så oppdaget jeg gitarforum og GAS :P . En kamerat av meg som også spilte gitar kjøpte seg en ES-335 og en Fenderamp et par måneder etter han begynte. Han har sluttet, men jeg prøver jo stadig å få han hektet igjen.

Når man begynner å spille gitar er det, i alle fall om du spør meg, viktig å spille den musikken du liker. Liker du John Petrucci og Michael Battio (eller hva han heter), spill det. Liker du SRV og BB. King spill det. Ikke vær så opptatt av hva alle andre synes. De færreste av oss ender opp som profesjonelle, noen av oss kan tjene noen svarte kroner og de fleste av oss koser oss i "gubbeband" eller med kamerater. Med det som utgangspunkt vil jeg påstå at det viktigste med gitar er å ha det gøy.

Summa summarum vil jeg påstå at den største feilen de fleste gitarister gjør er at de tenker for mye på hvordan de skal erobre verden, med den rette gitarlyden og det rette imaget. Jeg tror de fleste kommer langt lengre om de fokuserer på å kose seg med hobbyen sin!

Endret av Kossoff
  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er for så vidt enig i det som skrives over her, men samtidig ser jeg en dobbeltsidighet i det å investere i bra utstyr. Selv om det er helt unødvendig for nybegynner å kjøpe seg en feita Gibson med tilhørende forsterker og en bøtte med effekter, er det viktig å få frem at dårlig utstyr også kan ødelegge enhver motivasjon for lære seg å spille gitar. Slik sett er det nok bedre for nybegynnere å investere i mellomklasseutstyr med en lettspilt gitar. Selv startet jeg min elektriske karriere med en Squier som ikke var helt på topp, og det var først da jeg skaffet meg en god korea Epiphone at jeg satte pris på å spille gitar. Etter 20 år er Epien fremdeles den gitaren jeg spiller desidert mest på!

Samtidig kan det å skaffe seg nytt utstyr være en god motivasjon til å ta frem gitaren i perioder hvor det går litt trådt da dette kan gjøre at ting låter litt nytt og friskt. Har jeg skaffet meg en ny effektpedal, så ender jeg alltid opp med å spille mer på gitaren enn jeg ellers ville gjort. Hvorvidt det hjelper på progresjonen er en annen sak. Har to skuffer fulle av effekter, så om nytt utstyr var løsningen på alle problemer burde jeg vært verdens beste gitarist ^_^ Noe jeg definitivt ikke er :unsure:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det viktigste er å øve. Jeg mener alt som gir lyst til å øve er bra. Derfor er jeg litt uenig med de som sier at nybegynnere feilaktig bruker for mye vreng. For det er lite som er så demotiverende som å aldri føle at man får til noe som helst. Hvis det låter fett med vreng, og det gir øvingsglede, så bruk vreng!

Etterhvert vil man uansett oppdage at vreng maskerer tone og man vil dra tilbake vrengen mot mer clean, og forbedre presisjonen i spillet gradvis. Men jeg synes det er for lettvint å si at det er feil å bruke vreng hvis vreng er det som skal til for at man skal få lyst til å øve. Samme med andre effekter som romklang etc.

Og ikke minst en gitar som er god å spille på. Man SKAL være opptatt av utstyret i starten, ikke bare fordi utstyr er kult, men fordi å kunne utstyret og hvordan man bruker det og hva som er viktig er en del av læringsprosessen. Jeg plukket opp gitaren for et par år siden etter tiår med inaktivitet og kjøpte da en multieffekt og en billig amp. Og selv om dette kanskje er "feil" i manges øyne, så var det riktig for meg. Gjennom å utforske multieffekt-enheten, så oppdaget jeg hva ulike effekter var og hva som var viktig for meg. Det var en helt riktig start i jakten på min lyd. Hadde jeg begynt med bare gitar og en clean amp så hadde jeg kanskje gitt opp med en gang siden det ikke er noe kult når det låter dårlig hele tiden...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror den vanligste feilen er å ikke spille nok i band eller sammen med andre folk. Å spille aleine er onani. Å høre på folk som har spilt for mye aleine er like spennende som å se på en som runker........................... det hjelper ikke om du er jævla flink til å runke ass..............

  • Liker 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
:P Det er da slett ikke alle som har tilgang til et band å øve med. Men jeg mener fortsatt at øving er viktig uansett.
  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis du skal komme noen vei som gitarist (dvs. utover å få skryt på youtube og fora), så erkjenn med en gang at gode/fengende låter og bra/uttrykksfull vokal er alfa og omega for at vanlige folk skal gidde å høre på det du/dere gjør. Om det er Mick Mars eller Kirk Hammett på gitar spiller liten rolle.

Hvis du sliter med å bli en dyktig sologitarist, så sett deg heller ned og finn ut om du har noe musikk "inni deg" som du kan få ut gjennom å f.eks synge/nynne over noen enkle akkorder/riff. Kan hende du blir inspirert av det du klarer å skape, og da kommer du nesten automatisk til å tilegne deg den teknikken du trenger. Gode singer/songwriters er det langt mellom, sologitarister vokser på trær...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Enig med Gluke, å spelle med alt mulig av forskjellige band opp gjennom åra er det som har formet meg mest og vært mest lærerikt :) Det går ofte mange uker uten at jeg rører gitarene hjemme, og bare speller på øvinger og gigs.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er også ganske greit å forstå at man lærer mye ved å lytte. Bruke ørene, selv når man ikke spiller gitar. Det er ikke bare det rent fysiske ved å spille gitar som lar deg utvikle. Det er også det å lytte til andre som spiller, høre hva de gjør som du kanskje synes er fett. Det vil kanskje påvirke deg neste gang du skal spille litt, du prøver deg frem, og lærer deg allsidighet og nye tilnærminger til instrumentet. Jeg tror mange, og ikke bare nybegynnere, glemmer å bruke hørselen skikkelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En ganske vanlig feil mener jeg er at mange "nye" gitarister som begynner å ta et par steg inn i teknikkøvelser for å øke presisjon og hastighet (synkronisere begge henda) er vel at man ikke forstår at for å bygge hastighet, styrke og presisjon så handler det ikke om å spille fort, tro det eller ei. Det er snakk om å repetere den spesifikke bevegelsen/øvelsen i fingrene så mange ganger perfekt at det er det musklene dine husker når det er snakk om å spille dette fort. Et relativt godt eksempel fra justinguitar.com :P , du går ikke inn på treningstudio og løfter 1kg's vekter 300 ganger.. - Du løfter tyngre men riktig og rolig.

Det er jævlig fristende å spille fortere når man merker at man får litt dreisen på licket eller øvelsen eller whatever. Men ikke gå for fort frem, det blir gjerne mye mer sloppy og upresis spilling av det. Sett deg ett mål om å kunne spille et lick i lav hastighet for eksempel 15 ganger på rad perfekt også kan du øke hastigheta litt :P

gjør denne feilen selv... dårlig uvane som jeg har hatt i mange år nå faktisk... da er det vell på plass å få den uvanen vekk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.