Web Analytics
Jump to content

Humbucker i bridge på strat, hvilken?


Ibanez Prestige
 Share

Recommended Posts

Da har jeg bestemt meg for å bytte ut single-coil'en som står i bridge på straten min. Jeg har et sett med Fender Texas Specials i gitaren, men synes bridge-pickupen blir litt for puslete til at jeg bruker den noe særlig. Jeg kunne tenke meg noe med mid til høy output, den vil nok bli brukt til å spille diverse rock/blues, neppe så mye metal.

Jeg har tenkt litt på f.eks Tyler California Special eller Suhr SSH.

Hva foreslår dere? :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri vært glad i strater med humbuckers. Det blir for brutalt for meg.

Har du noen gang sjekket ut stack-pickup? Altså to singlecoils under hverandre i stedet for ved siden av (humbucker).

Jeg bruker det i både en strat og en tele. Dette funker gull til det du beskriver: rock/blues, men også metal.

Tips: Seymor Duncan og Di Marzio. Andre funker sikkert også, men det er de jeg har erfaring med.

Edited by Hank Annicke Noe
Link to comment
Share on other sites

Du har ikke vurdert å bare sette inn en litt hottere singlecoil da? Singlecoil låter jo vanvittig mye bedre til rock og blues enn bøkkere! Evt P90. Gromt i Les Paul, gromt i Jaguar, så sikkert gromt i strat også :)

Link to comment
Share on other sites

Har tilfeldigvis en strat her nå med slike stackede DiMarzio pickups som Hank snakker om over her...

Høres fremdeles noe tynt ut, ikke i nærheten av en skikkelig humbucker!

Edited by askret
Link to comment
Share on other sites

Du har ikke vurdert å bare sette inn en litt hottere singlecoil da? Singlecoil låter jo vanvittig mye bedre til rock og blues enn bøkkere! Evt P90. Gromt i Les Paul, gromt i Jaguar, så sikkert gromt i strat også :)

Smak og behag. Noen PAF humbuckers i en Les Paul låter nå helt kanon til blues etter min smak ;)

Men enig i at humbuckers i en strat blir "feil" for min smak også

Link to comment
Share on other sites

Tenk tanken på en SD rail. Ikke helt humbucker, men ikke langt unna, slik jeg ser det. Har en gitar med slike i og jeg synes de låter veldig bra. God respons, fet lyd, rikelig med overtoner og i det hele tatt. Dessuten slipper du å skifte noe som helst av plekterbrett eller annet. Kan også splittes og "leke" singlecoil hvis du ønsker.

Link to comment
Share on other sites

Takk for tilbakemeldinger alle sammen!

Jeg har aldri vært glad i strater med humbuckers. Det blir for brutalt for meg.

Har du noen gang sjekket ut stack-pickup? Altså to singlecoils under hverandre i stedet for ved siden av (humbucker).

Jeg bruker det i både en strat og en tele. Dette funker gull til det du beskriver: rock/blues, men også metal.

Tips: Seymor Duncan og Di Marzio. Andre funker sikkert også, men det er de jeg har erfaring med.

Jeg har ikke sjekket ut stack-pickups noe særlig, men jeg har vært inne på tanken om å sette inn to stk. Fender Lace Sensors i humbucker konfigurasjon (http://goo.gl/KaFu9). Det skal jo gi svært mange muligheter.

Du har ikke vurdert å bare sette inn en litt hottere singlecoil da? Singlecoil låter jo vanvittig mye bedre til rock og blues enn bøkkere! Evt P90. Gromt i Les Paul, gromt i Jaguar, så sikkert gromt i strat også :)

Hottere singlecoil er jo absolutt en tanke, men problemet er vel ikke at den ikke er hot. Problemet er at den blir såpass spiss at jeg alltid vender til en av de andre pickupene. Spesielt ved spilling av blues ender jeg som regel opp med å bruke bridge-pickup. Solospill i rock/pop-sjangeren er hovedsaklig det bridge pickupen blir brukt til pr. nå.

Har tilfeldigvis en strat her nå med slike stackede DiMarzio pickups som Hank snakker om over her...

Høres fremdeles noe tynt ut, ikke i nærheten av en skikkelig humbucker!

Er dette jeg frykter også, jeg trenger noe med litt mer fylde.

Tenk tanken på en SD rail. Ikke helt humbucker, men ikke langt unna, slik jeg ser det. Har en gitar med slike i og jeg synes de låter veldig bra. God respons, fet lyd, rikelig med overtoner og i det hele tatt. Dessuten slipper du å skifte noe som helst av plekterbrett eller annet. Kan også splittes og "leke" singlecoil hvis du ønsker.

Jeg har prøvd SD Hot Rails og jeg er ikke helt fan. De låter kanskje nært en humbucker, men i mine ører mangler de noe av fylden. Bytting av plekterbrett er ikke noe jeg frykter. :)

Link to comment
Share on other sites

OK- ser at vi er inne på et smalt marked her, man har jo cool rails, vintage rails, lil screamin deamon og så videre å velge i, Men siden du ikke er redd for plekterbytte, er vel ekte vare bedre. Der lar jeg andre komme med sine anbefalinger. Hva det skal koste kunne vel være greit å fortelle noe om?

Link to comment
Share on other sites

Problemet er jo at en tradisjonell strat pga treverk er en veldig spanky gitar, og vil aldri gi den samme fylden som f.eks en Les Paul gir. Har hatt en strat, en Sterling superstrat og en jaguar (som egentlig er relativt lik en strat ift treverk). Alle disse har hatt humbuckere i bridge av ulike slag, både hotte, slappe og rails, og selv om bøkkere gir mer fylde enn en singlecoil så har aller gitarene vært veldig brighte og spanky når jeg har spilt med bare bridgepickup. Prøvd å bare dra ned tonekontrollen litt, evt stilt litt eq på forsterkeren?

edit: Men om jeg skal gi et konkret tips, og ikke bare være vanskelig, så er Seymour Duncan Jeff Beck-pickupen den jeg har vært mest fornøyd med. Hadde den i en Sterling superstrat (musicman-kopi med SSH-konfig). God bassrespons, bra med mids og klar i toppen. Fin til både clean, crunch og hi-gain. Kanskje ikke det mest spennende valget av pickup, men et trygt valg, og disse er vel til stadighet å finne på bruktmarkedet også slik at det ikke trenger koste mange kronene å teste.

Edited by Duckling
Link to comment
Share on other sites

Ja, det har jeg selvsagt forståelse for, men jeg forventer heller ikke at gitaren skal låte som en LP etterpå. Jeg har prøvd å dra tonekontrollen på gitaren ned. Det hjelper, men jeg kunne fortsatt ønske meg litt mer kjøtt på beina når det kommer til lyden. Men det er jo godt mulig at en hot singlecoil kan løse dette. :)

Edit:

Når det gjelder pris ønsker jeg å holde meg under 1500 for den ene pickupen.

Edited by Ibanez Prestige
Link to comment
Share on other sites

Det finnes jo singlecoils med forskjellig tonekarakteristikk også selvsagt. Har en singlecoil jeg skal putte i neck på en tele nå som produsenten (Rio Grande) omtaler som "extra beefy", så om du ser litt på sider til ulike produsenter og leser om de forskjellige pickupene så kan det hende du finner en "extra beefy" som kan være verdt å prøve. En hottere pickup vil ikke nødvendigvis bli noe særlig mer beefy om det er en bright pickup :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har både Tyler California Special og Suhr SSH som du nevner i forskjellige gitarer.

Begge er knallpickuper, resultatet ditt er avhengig av hvordan gitaren du skal putte de i låter...Ingen pickuper er magiske, låter gitaren dårlig hjelper det ikke med bra pickuper.

Du sier jo ikke noe om det som er viktig her.. Hva slags treverk er det i stratten din? type bridge?

Låter den bright med mye topp? Lite mellomtone(scooped)? Osv..

En pickup må komplementere gitaren og passe til den.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.