Web Analytics
Jump to content

Hvilken volumpedal er... lettest?


Frida
 Share

Recommended Posts

De er noen beist alle sammen. Har ikke muskler til sånt. Hvor "bra" den er får verra det samme, så lenge den gjør det den skal gjøre, og det iallefall går an å lære seg hvordan man skal forholde seg til den. Noen som har tips? :)

Link to comment
Share on other sites

Skjønner ikke helt hva du mener med "lettest. Jeg kan ikke se at en "lett" pedal er noen fordel her, da den ikke vil ligge stille?

Men hvis det er faktorer du ikke nevner som spiller inn, vil jeg tro at en gammel volumpedal til en synth eller noe er noe å kikke på. De pedalene veide ikke noe, bare plast, og det var et herk å måtte "fiske" de tilbake etter hvert som de flyttet seg vekk under synthen.

Link to comment
Share on other sites

Hui, man kan bruke synthpedaler? Det visste jeg ikke. Men satser på at dobbeltsidig teip er nok til å holde den på plass. Ser ikke hvorfor ikke?

Lett er en fordel når ting skal bæres langt, eller igjennom håndbagasjekontrollen på fly.

Link to comment
Share on other sites

Joda, de kan brukes, de, men man må kanskje byge de litt om, enten ved å lage et "adapter", eller ved å koble om litt inne i pedalen. Det er så enkelt at selv jeg vil klare det. Nå er jo passive volumkontroller noen skikkelige tonesuckers, så Glukes forslag er ikke så dumt.

Men vil du, så er det mulig å bruke synthpedaler, ev. med en modifikasjon.

Link to comment
Share on other sites

Skal du bruke den til generell volumstyring eller er det for å ha mulighet til å dra på mer under solo etc?

Jeg har to stk, og vil igrunnen anbefale Ernie Ball sin. Bygd som en tanks, og føles bra ut i bruk. Har også en gammal Goodrich, som er regna for å være kremen, men den synes jeg er for lite motstand i, mye vanskeligere å holde den i ro på en plass

Link to comment
Share on other sites

Synthpedalløsninga blir vel nødløsning, hvis det er så drepen for lyden :/ Men tuusen takk for innspillet!

MR K, det e i anledning generell volumstyring, både solo og andre parti. Variere en del. En boost blir for lite fleksibelt.

Hm. Med andre ord så e goodrichen lettere i vekt? :ninja:

Link to comment
Share on other sites

Du kan jo forøvrig få låne min om du vil, for å finne ut om det er noe sånt du er ute etter :)

Edit: nja, veier nok det samme, men selve feelingen på pedalbevegelsen jeg siktet til. Har en gammal plastvolumpedal du kan få om den funker, kan sjekke når jeg kommer hjem :) type Bespeco eller noe

Edited by KristianF
Link to comment
Share on other sites

Åjaa, slik ja! Haha, knall ^_^ plastikk hørtes light ut! Har prøvd earnie, digge dem, men litt tung. Men hvis alt anna virkelig sug, så må det vel bli en sånn jr. kanskje.

Link to comment
Share on other sites

Første gang jeg har hørt noen tenke på vekten til pedalene sine, snodig... Lyden er vel det viktigste ^_^ Tror ikke at spekteret mellom letteste og tyngste pedal er så stort som du tror, volumpedaler er jo allikevel store pedaler med litt egenvekt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde et multieffektbrett fra Korg som var i laget i veldig solid plast, med volum/wah-pedal. Den var lettere enn de fleste volum/wah-pedaler jeg har prøvd, og den gjorde jobben helt greit.

Så jeg tror det er fult mulig å komme over en helt grei, lett volumpedal.

Link to comment
Share on other sites

Nettopp, Troll! Jeg skjønner ikke at de selvstendige nødvendigvis må være så heavy. Hvis det kommer på bekostning av at lyden blir jævlig, er det jo selvsagt ikke et alternativ, så "snodig" er ikke jeg engang. Men det blir en del reising i sommer, så forsøker å gjøre det så enkelt som mulig.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.