Web Analytics
Jump to content

Fantastiske plektre !


Thammarat
 Share

Recommended Posts

Plekter som fungerer bra til funkkomp? :huh:

Kikk på det plekteret du har i hånda, det du bruker til alle de andre gitaristiske krumspringene. :)

Min opplevelse er at en (i hvert fall jeg) bør holde seg til en type plekter (altså, det man finner mest komfortabelt og som føles mest "riktig" mellom fingrene). Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste om en hopper mellom flere forskjellige plektre.

Jeg bruker Jazz III til alt jeg gjør på elgitar (og nå fikk jeg faktisk nesten litt lyst til å begynne i Dion tributeband, som en liten 'hyllest' til de som måtte ha klart det kunststykke å tro at jeg er med i et slikt band) og Dunlop Nylon Standard .73 på kassegitar.

Link to comment
Share on other sites

Tidligere hadde jeg en tendens til å bruke mye forskjellige plekter til ulike ting, og på det værste dreiv jeg å bytta plekter flere ganger i samme låt for å skifte mellom akkordpumping, riffing og soloer. Nå bruker jeg Dunlop Nylon Standard eller Snarling Dog Brain Picks (helst de siste, men det er ikke alle sjapper som har de, så jeg kjøper det som finnes) i tykkelse 0.60mm til alt jeg gjør både på elektrisk og kassegitar. Eneste jeg bytter for er bassgitar der jeg bruker .88 av samme plekter.

Vurderer stadig vekk å prøve sliike voodoo-plektre som koster jævlig mye penger og skal gjøre meg til Santana over natta, men det blir aldri til det, og det tror jeg heller aldri det kommer til heller. Mister så mye plektre at jeg ikke har råd til å bruke plektre i den prisklassen, men om det funker for noen så for all del. Hver sin lyst :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg bruker Dunlop Max-grip 73. til alt. Vet ikke om det er samme som Dunlop nylon standard bare med ekstra grep, men jeg elsker dem! Før brukte jeg bare jazz III og klarte ikke å bruke noe annet, men så prøvde jeg dette hos en kompis og kjøpte meg det selv. Jeg kjøpte en 12 pack av både 88. og 73. Først syntes jeg 88. var best, men nå foretrekker jeg 73.

Edited by Rakken
Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk en feillevering med jazz3 black ultex 2mm, men har kanskje blitt fav. plekteret på el.

På kasse har jeg alltid kommet tilbake til gul standard dunlop(husker ikke tykkelse).

Og på bass trives jeg med grønn standard dunlop(tror det er .88), men til vanlig bruker jeg fingra på bass.

Edited by whiplash
Link to comment
Share on other sites

Jeg spiller med den runde kanten på plektret på sånt comp, funker (pun intended) på de fleste plekteret.

Marsa drev å fabla om Red Bear eller no sjuke greier til en zillion dollars og 8 ukers leveringstid..... Dude!

Har et par, og det er ikke bare tull. Her om dagen drev jeg og raspet et Fenderplekter langs noen strenger, i et forsøk på å lage noe lyd, og etter fire takter hektet plekteret seg fast i strengen. Det var det opptaket.

Fram med RedBearplekteret, og problemet løst. Plekteret jeg brukte, var sikkert slitt fra før, men de ReadBeargreiene er ikke bare tull. Ikke det at jeg fortjener det, for all del. Det sykeste er at de er laget av melk. Helt sant.

Så nå kan selv jeg melke tonen. Høhø.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Finnes det plektre som er skreddersydd til en sjanger? Har begynt å spille i et Celine Dion tributeband og sliter med at jeg ikke klarer å spille de få gitarsoloene som er sakte nok. Sliter også med å spille annet enn melodisk moll og frygisk. Bruker Dunlop Jazz III.

Har noen tips til plekter som passer til bløt 90-talls popmusikk?

Jepp. Grønn Sharkfin passer glimrende. Omtrent som å spille med Gladpackplekter.

Link to comment
Share on other sites

Du kommer garantert best ut av det ved å bruke et plekter som finnes i ALLE sjapper i hele verden.

Den dagen du står med skjegget i postkassen, uten det ene, ultimate plektere - Ja, da sliter du.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jepp. Grønn Sharkfin passer glimrende. Omtrent som å spille med Gladpackplekter.

Sharkfin ja. Jeg minnes et intervju med Petrucci i MP en gang på medio 90-tallet. Selv sverger han vel til Jazz III, men refererte til andre 'shredders' som brukte tynne plektre. Sharkfin ble vel trukket frem, uten at jeg husker hvilken gitarist som brukte dette dette. Konklusjonen hans mener jeg var å finne seg et plekter man var komfortabel med og holde seg til dette....

Link to comment
Share on other sites

Har et par, og det er ikke bare tull. Her om dagen drev jeg og raspet et Fenderplekter langs noen strenger, i et forsøk på å lage noe lyd, og etter fire takter hektet plekteret seg fast i strengen. Det var det opptaket.

Fram med RedBearplekteret, og problemet løst. Plekteret jeg brukte, var sikkert slitt fra før, men de ReadBeargreiene er ikke bare tull. Ikke det at jeg fortjener det, for all del. Det sykeste er at de er laget av melk. Helt sant.

Så nå kan selv jeg melke tonen. Høhø.

Marsa håpet de skulle være crap så slapp han å tenke mer på prisen og keveringstiden, men som du sier de er visst da shit. Jeg har ikke fått liv å prøve det enda. Beste var e-mailen han fikk "Your pick has been shipped". 1 plekter liksom, HELLO!

Link to comment
Share on other sites

Jokke mente det var kun kjærringer som brukte plekter. Problem solved.

Link to comment
Share on other sites

Jeg bruker litt forskjellig på elgitaren, men har etterhvert gått over til ganske stive og tykke plektre (1-2mm). På bass bruker jeg nesten aldri plekter, og dersom jeg bruker plekter så blir det faktisk ofte et normalt gitarplekter, f.eks. orange dunlop tortex altså 0.60 mm, noe som er ganske mykt.

Link to comment
Share on other sites

Når jeg spiller bass bruker jeg nesten aldri plekter lenger, for øvrig.

Link to comment
Share on other sites

Foretrekker nesten alltid Sharkfin, veksler mellom svarte (stiiive), grønne og hvite. De myke hvite er fine til å spille akustisk, de svarte liker jeg å bruke på min G&L ASAT. Har også en Epiphone 335 Dot som reservegitar, der jeg bruker det jeg har for hånden, jeg spiller ikke så mye på den.

Grunnen til at jeg foretrekker Sharkfin, og har gjort det i 40 år, er at de gjør det så lett å bruke plekteret variert. Den butte enden funker som de fleste andre plektere, den spisse til å plukke med og "haitennene" er fine å strumme med eller bruke på enkeltstrenger med den "raspelyden" som nesten gir følelsen av vreng også med clean-lyd (jeg spiller ikke metal). Herlig!

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

  • Similar Content

    • By toralfsan
      Alt du ikke trodde du ville vite om plektere, men trodde du kunne klare deg uten:
      http://www.tinaspicks.com/
    • By CastorFiber
      Vi har fått tilsendt en liten neve plekter fra den norske Pickupprodusenten Edmire pickups.
      Undertegnede kjenner kun til dette ved at jeg vet at de har produsert pickupene til Husemoens meget morsomme gitarserie "Norwegian Wood", en serie som i hvert fall ga meg noen aha- opplevelser til hvor viktig treverket er i en gitar i forhold til hvordan den låter.

      Slik ser de altså ut etter litt bruk og testing. Plekterene er ganske små, tenk Jazz3, eller mer korrekt har de tilsendte plekterene målene 25,2x22,3 mm.
      Plekterne er produsert i Norge, materialsammensetningen er unik. Man vil etter hvert kunne tilby andre størrelser, størrelse "classic" med forskjellige tupper er under produksjon. Er GN heldige, får vi tak i et lite knippe av disse, også.
      Sammen med plekterene lå det med et skriv som beskrev plekteren i detalj. For å være ærlig, følte jeg meg litt som en pappvindrikker som snubler inn på en avansert vinsmakingsseanse. Jeg tviler ikke et sekund på beskrivelsen i teksten, jeg, men ble tvert litt engstelig for om jeg kunne identifisere meg med beskrivelsen. Jeg må innrømme at jeg ikke er så skrekkelig kresen på plektere, og har ikke definert skriftlig hva jeg liker med et plekter. Litt overveldende, men det er jo bare meg.
      Etter å ha spilt litt på noen gitarer, noen med strøm og noen uten, tok jeg meg med plektergjengen bort til Debris, som er mer kresen på utstyret, og som ikke minst er ferdig med Lillebjørns gitarbok for lenge siden, noe jeg ikke er. Merkelig nok var vi litt enige, både med skrivet og hverandre, om enn kanskje med litt færre ord en skrivet.
      En kort engelsk versjon finner du her- http://edmirepickups...ckups/Pick.html
      Siden jeg har den norske versjonen kun på papir, håper jeg på forståelse av at jeg ikke gidder å skrive den av her i kveld.
      Siden vi var såpass enige, tillater jeg meg å bruke "vi"- formen på en bit her. Debris- er du uenig, så skrik ut!
      Plekterene er laget av det vi oppfatter som "normalt" plektermateriale, type delrin eller deromkring, men med forskjellig materiale i alle tre. De har tre forskjellige hardheter og tykkelser, og er ellers komfortable å spille med. De er ikke spesielt glatte, ei heller veldig ru, og skriften/teksten er "står ut" fra selve plektermaterialet, slik at det gir ett visst grep i forhold til helt glatte plekter. Vi syntes det var en grei detalj, men som sagt, veldig godt grep er det ikke. Litt uvant er det også, men det er nok noe man venner seg til veldig raskt.
      Som meg er Debris mest vant med litt større plekter enn dette, og ønsket at de hadde vært litt større. Dette er jo kun en vanesak, og har ingen ting med kvalitet eller særpreg å gjøre.
      Sweet pick er det tykkeste plekteret, og gir dermed den rundeste lyden. Materialvalget er også forskjellig fra de to andre plekterene. Det er et ganske hardt og tykt plekter med sine 1,4 mm, men fortsatt litt fleksibelt, og og passer sikkert fint sammen med slipte strenger og en hul kasse.
      Ed's pick var det plekteret vi likte best begge to. Det er 1,1 millimeter tykt, og oppleves umiddelbart som et godt og balansert plekter- ikke for tykt, ikke for tynt, i det hele tatt noe som krever lite tilvenning. Det er litt tynnere og litt mer fleksibelt enn Sweet pick, noe jeg antar er en kombinasjon av tykkelse på plektert og materialet.
      Når det er sagt, så går jeg tilbake til "jeg"- formen igjen.
      Jeg er nok ikke noen dyktig plektertester. Til det er jeg for lite opptatt av detaljer på utstyr, og sikkert også ikke dyktig nok utøver til at jeg kan sette pris på, og uttale meg om knøttsmå nyanser. Skal man inn på "plektermarketet", er jo det en kundegruppe som man også skal ta høyde for, mine penger virker like bra som kronene til verdens mest kresne korksnifferplektergitarist. Gi meg Ed's pick i en litt større størrelse, så kjøper jeg gjerne det plekteret, jeg. Det fungerer aldeles utmerket, og en pris som er forespeilet på litt over en tier eller deromkring, er ikke noe å klage over. Har ingen problemer med å anbefale dette plekteret til andre.
      På den annen side. Vi opplever ikke plekterene som veldig unike. Det er kanskje bra, da det faktisk er en grunn til at plektere som selger best har en viss fasong, hardhet og egenskaper felles.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.