Web Analytics
Jump to content

Ny tremoloblokk.


Recommended Posts

Tid for litt oppgraderinger.

Spillbarheten på rosa-RGen min er jeg fornøyd med, men lydmessig mangler den dessverre (relativt) mye. En ting er å skylde på de billige pickupsene (GFS hotte "PAFs"), en annen ting er gitaristens beskjedne evne til å ratte seg frem til gode higain-lyder. Det tredje, som jeg nå forsøker å teste, er å se til hardwaren, rettere sagt tremolosystemet.

Den originale tremblokka på Floyd-systemet som står i gitaren (budsjettutgaven av OFR, OFR Special) har en ganske så skrall tremoloblokk. Etter å ha kikket litt rundt bestillte jeg meg en ny tremoloblokk fra eBay og ikveld ble altså denne montert.

25bf83cb-35c7-4d7b.jpg

Har ikke satt gitaren opp med strenger, gjør det imorgen. Burde selvfølgelig flesket til med "før" og "etter"-klipp, men det er litt for sent nå. Uansett, rapport skal komme. Jeg tror ikke utfallet vil bli at gitaren plutselig får 100 ganger mer sustain og at overtoner regelrett spretter frem, men det er lov å håpe.

Det er altså den i brass som er ippgraderingen. Her fotografert ved siden av originalblokka. Som man ser er det vesentlig forskjell på de.

25bf83cb-36b2-68cc.jpg

Link to comment
Share on other sites

Lagde en blokk som fordoblet vekta på min FR. Kan bare si at du har noe å se frem til. Har alltid irritert meg at vibsystemet sugde så mye energi av strengene. Fikk nesten ikke gitaren til å synge. Det problemet ble helt borte. Ser det er mange som tilbyr slike deler i dag. Skulle jaggu tenkt butikk for ti år siden når jeg laget min blokk.

Link to comment
Share on other sites

Skal vi tro på James Tyler, så blir det vel dårligere sustain jo større tremolo, da strengene er nødt for å overvinne mer masse for å kunne vibrere. Men blir uansett spennende å høre hva du synes om oppgraderingen når du har fått på strenger :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg er i hvert fall ikke enig med James Tyler når det gjelder min partso-Ibanez, for dette funket utrolig bra. Den låter ganske så artig "mer" enn hva den gjorde med den originale tremblokka. Låter tightere enn før modifikasjonen og sustainen har også bedret seg betraktelig.

Dette var gøy! :)

25bf83cb-6a9f-64cf.jpg

25bf83cb-6aaf-4c82.jpg

Link to comment
Share on other sites

Skulle likt å lest det som mr Taylor egentlig har uttrykt. Dette er enkel fysikk…

Kul gitar forresten Chuckie. :blink:

Here you go : http://www.hugeracks...02bdba16bb73223

The bridge is in the middle of this. We need the bridge to transmit the vibrations as fast as possible. The bigger and heavier the bridge, the more inertia it has, and the harder it is to change it. This bridge mass/inertia must be overcome by the string before the vibrations can all go into the body and make it resonate. The string needs to drive the bridge, and the bridge needs to drive the wood.

The heavier the bridge, the more inertia/mass that must be overcome, the less “responsive” it is to be a conduit to transmit those vibrations to the body. The harder it is to overcome that bridge mass, the more the vibrations stay in the string and the less the body resonates. The resonance (tone) of the wood doesn’t move back into the string and shape the guitar tone, and the thinner and plinkier the guitar will be. The more the vibration stays in the string, the more tendencies for fret buzz.

Uansett flott at du har fått en bedre gitar TC! Det kan jo være at den nye blokka er lettere til tross for størrelsen?

Edited by davidsen
Link to comment
Share on other sites

"heavier the bridge,… the more the vibrations stay in the string and the less the body resonates"

Den biten er korrekt. Poenget med mer vekt på blokka er nettopp at vibsystemet ikke skal resonere, for dette betyr at energien settes blokka i bevegese og energien tappes ut i fjærene på baksiden som vibarm balanserer på. Viktig moment som ikke nevnes er avstanden fra der strengene treffer vibsystem til koblingspunktet til kropp, dette må observeres fra siden. Armbevegelsen observeres og da ser man at strengen møter vibsystem nesten på linje med skruene inn i kropp. Dette er nesten samme som tuneomatic. At treverk resonerer og sender tone tilbake i strengen er direkte feil. Det oppstår ingen svingninger som tilfører energi til strengen.

For å bruke lett eksempel. Banjo har veldig lett stol og lokk som resonerer lett. Tonen er svært sterk i starten, men energien forsvinner så fort at banjo ikke har sustain. Så kan du ta solidbody gitar med fast stol, strengene møter tung masse som gjør at svingningsenergien bevares i strengene, det overføres ikke ut i kropp, og vi har god sustain.

Link to comment
Share on other sites

En faktor som er ganske essensielt hva angående vibrasjoner er materialenes egendemping. Se for deg at hele tremoloen er laget av gummi kontra glass..

"potmetal" altså støpte metalldeler har som oftest en mye høyere egendempning enn massivt metall, enten det nå er stål, messing e.l.

Link to comment
Share on other sites

Hva slags Floyd står på Mayonesen? Nå må en ta i betraktning at det har vært spart inn på mye på OFR Special kontra OFR, så det er ikke sikkert at forskjellen blir så sabla stort på Floydsystemer som tilhører en litt annen kvalitets/pris-klasse.

(Jeg har ikke A/B-testet OFR mot OFR Special (eller andre rimeligere Floydsystemer) så jeg vet ikke hvor stor forskjell det er, men noe må det nå være).

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.