Web Analytics
Jump to content

NGD - 2005 Fender Custom Shop Stratocaster '59 Closet Classic


Hallstein
 Share

Recommended Posts

Som mange kanskje har fått med seg, solgte jeg Mayonesen i helga, da den ikke lenger dekket mine behov som musiker (spiller ikke fullt så mye metall lenger)

Dermed var det på tide å skaffe seg ny gitar, eller mer spesifikt, å skaffe seg en strat.

Jeg har lenge vært på utkikk etter stratter, jeg har til og med eid ett par, men de har aldri vært gode nok for meg.

Jeg har vært vant til en '90 Gibson Les Paul Classic som låter, og spiller svært bra, og har ett preg av å være godt brukt og elsket de 22 åra den har vært i bruk.

Derfor så var jeg på utkikk etter en gitar som kunne matche denne, og som ikke ville kjennes dårligere, eller billigere ut når jeg spilte på den. Valget falt da kjapt på Fender Custom Shop, da det er ett relativt sikkert valg mtp. kvalitet (Jeg prøvde flere USA stratter på Tre45 som ikke var helt bra nok), og fordi de er greie å finne tak i.

Etter å ha fått råd som "vent til du finner den rette" og slikt, så hørte jeg på det og begynte å sjekke finn, blocket, thegearpage o.l. i søken etter "min" strat.

2 Dager etterpå dukket det derimot opp en Fender Custom Shop Strat ganske nært meg (hegra, stjørdal). Og jeg tok en tur dit for å prøve den.

Gitaren var vel holdt, kjentes ikke kliss ny ut, som mange gitarer gjør (sticky hals, tykk ekkel lakk, perfekt i lakken osv) men bar preg av å rett og slett være en "closet classic".

Den hadde også mye pen krakkelering på baksiden og på fronten, samt at halsen hadde sjel, og var ikke på noe sett og vis "perfekt" med noen små hint av flammer her og der i riktig lys, samt hint av birdseyes her og der.

Eieren hadde også nettopp brukt 2000 kroner hos Geir Falck på Tre45, og gitaren var svært bra satt opp, med lav action uten buzz, god tremolo, og generelt svært lettspilt og god. Den låt også mye mer levende enn noen andre stratter jeg har eid. Den veier også svært lite (har ikke veid den) men den er absolutt uten tvil den letteste stratten jeg har spilt på. Halsen er også håndformet, noe som merkes bra, da den går fra en soft V øverst ved headstock, og til en slim C fra 5-te bånd og oppover.

Alt dette kombinert med en pris jeg fikk pruta ned, så fikk jeg meg en svært pen strat, for godt under budsjettet mitt på 18.000.

Noen vil kanskje si at jeg kunne skaffet meg bedre stratt til prisen, men siden jeg kunne teste denne stratten på forhånd, samt at det er en trygghet i det å handle uten å involvere posten, så ser jeg meg svært fornøyd med funnet!

Specs har jeg litt vanskelig med å finne frem, men det får være. Er ikke så himla viktig, den låter iallefall bra! :D

post-6361-0-59678400-1336047483_thumb.jppost-6361-0-41046000-1336047485_thumb.jppost-6361-0-54759200-1336047486_thumb.jppost-6361-0-17461700-1336047488_thumb.jppost-6361-0-00738700-1336047490_thumb.jppost-6361-0-98521700-1336047491_thumb.jppost-6361-0-19909300-1336047493_thumb.jppost-6361-0-57065500-1336047494_thumb.jp

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hørt DENNE gitaren live noen ganger, eller en lik en?... :P

Jepp, Gluke, er midt i blinken! :) Litt nysgjerrig på pickups though, så det spørs om jeg må sende en mail til Fender for å finne ut hva som står i den! :)

Link to comment
Share on other sites

Ukvalifisert gjetting på pickups, så tipper jeg at det står Fender Custom Shop Fat '50s i denne. Jeg har en slik i halsposisjon på min strat, og kan ikke si annet enn at den er helt fantastisk. Videre så antar jeg det er 7.25" radius på gripebrettet, svak V-profil evt C-profil, nitrolakk og kropp i or.

Spennende hvis du får veid den. Min strat veier 3,2 kilo og er den letteste jeg har vært borti.

Link to comment
Share on other sites

Hørt DENNE gitaren live noen ganger, eller en lik en?... :P

Jepp, Gluke, er midt i blinken! :) Litt nysgjerrig på pickups though, så det spørs om jeg må sende en mail til Fender for å finne ut hva som står i den! :)

Hvis det er den customstraten fra hegra er det mest sannsynlig DENNE gitaren jeg har hørt live. Det er ikke så forferdelig mange customshop fendere her omkring :)

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.