Favorittprogresjonen din.

[gage1103]

Om jeg plukker opp en akkustisk gitar så går det ofte i "luftige" add9 sekvenser med mest mulig åpne strenger som kan ringe. Her teller egentlig voicingen mer en progresjonen for min del. Voicinger med åpne strenger går jo på spesifikke akkorder så da blir oft de første akkordene Am add9(0 0 5 7 0 X), videre til en slags subdominant på Dm9(0 6 5 0 X X) så ned til dominanten på Em add9( 0 0 0 4 7 0). Samme runden i dur er fin med Aadd9( 0 0 6 7 0 X), D9(0 7 6 0 X X) til E7(0 0 7 6 7 0).

Med litt fantasi kan en lage mange artige varianter over dette voicingmønsteret ved å bruke to/tre fingre i forskjellige posisjoner mens en lar de åpne strengene ringe.

Jeg synes iallfall denne typen akkorder gir et bra førsteintrykk av klangen i en akkustiker.

Plukker jeg opp en elgitar så blir det ofte akkordrekka fra Little Wing, eller noen random powerchords om det er high-gain greier. Har også her en forkjærlighet for åpne strenger som G5(X X 0 0 X 3) for å få en feel med tonen. Liker også varianter med kvinten i bass (X X 5 5 3 3) gjerne over en "pedaltone" på lav E streng :-)

(E B G D A E)

enig..de åpne strengene gir godt lydbilde

[Engh0510]

Liker også varianter med kvinten i bass (X X 5 5 3 3) gjerne over en "pedaltone" på lav E streng :-)

(E B G D A E)

Prøv dette med de to lyseste strengene og følg denne pregressjonen:

(7 7 9 9 0 0) - (7 7 9 8 0 0) - (4 4 6 6 0 0) - (X 0 2 2 0 0) en vanlig Asus2

deretter

(7 7 9 9 0 0) - (7 7 9 8 0 0) - (4 4 6 6 0 0) - (2 2 4 4 0 0)

det låter FANTASTISK når du legger på noen kule rytmer med opp- og nedslag

[ErlendB]

Jeg kan ikke noter, men E, C og D blir mye brukt i forskjellige sammenhenger hos meg.

[Hank]

Jeg liker godt: F9 - Em#9 - Am7 (x8788x - x7678x - x0558x)

[Heilage]

Spiller ofte deler av Classical Gas eller The Drapery Falls når jeg plukker opp en gitar. Er ikke helt sikker på hva de forskjellige akkordene heter, utenom at Classical Gas går i Am, G, F#, Em, Am (eller noe sånt).

Utover det går det ofte i variasjoner av favorittakkordene mine, Em, C, Am, Hm o.l.

[Straymond]

Em-G-D-Cadd9.

dere gamle grønchere kjenner kanskje tilogmed igjen låta

[entoneskala]

Em-G-D-Cadd9.

dere gamle grønchere kjenner kanskje tilogmed igjen låta

Jeg er pokker ikke gammal

[Metalhead92]

Em, em, em, em, em, em, em, em, em, em palm muted etterfulgt av en wah-pentaton-solo. Ikke spør hvorfor, men 13-17-åringer kaller meg gitargud...

Næra,

det er vel cadd9, g. Bare for å sjekke lyd

Er du Kirk Hammet?

[Straymond]

Er du Kirk Hammet?

*dauer* dagens!

[Esp_ltd@95]

Hugsa då eg starta å spela gitar, syns eg alltid dat var så kult med 6-7-1 progressjon i moll (fks. C-D-Em). No synes eg det låter veldi klisje og nesten flaut om det blir spillt for seg sjølv, berre for det er så over-dramatisk og "fengende". Men når det er sagt kan progresjonen høres fantastisk ut i rett sammenheng. Ein anna progresjon som eg syns er litt klisje er 1-5-6-4 progresjonen i dur (fks. C-G-Am-F). I raske punk-låter kan det vere veldig kult, men i pop-låter kan eg lett kjede meg kolosalt av å høre det. Det er forresten denne progresjonen som ble brukt i de "4 chords, 40 songs" videoene. Nå kan vi gå over til progressjoner eg liker.

1:

2-6-1 i moll, med ein rein kvint på andre akkorden (fks. Dm-G#-Cm). Dette høres utrolig mystisk ut, og det er ein utrolig lite brukt progresjon! Eg kommer faktisk ikkje på noken sanger som har den, utenom ein eg laga sjølv ein gang i tida.

2:

Progresjonen i "Wonderful Slippery Thing" av Guthrie Govan. Det er ein 1-3-6-5 progresjon i moll der både 3 og 5 akkorden har ein liten septim (fks. Bm-D7-G-F#7). (Eg skriver i det amerekanske notesystemet, dvs B=H på norsk). Dette er ein veldig funky progresjon og er veldig fengende. Her kan du være veldig kreativ når det gjelder å komme opp med melodier/ improvisasjoner, siden du kan bruke alle 12 tonene, og det kan forsatt høres "rett" ut om du bruker visse toner over visse akkorder.

3:

1-2-b3-2 progresjon i lydisk der alle akkordene er bytta ut i maj9 akkorder (fks. Cmaj9-Dmaj9-Ebmaj9-Dbmaj7). Da Ebmaj9 akkorden kommer sjer det ein modulasjon til Eb lydisk. Eg veit ikkje om nokon anna sang enn den nyeste instrumental-låta mi som er basert på denne progressjonen:

https://soundcloud.com/kjartan-thorkildsen/euphoric

4:

1-4-5 progressjon i moll der 5 akkorden er dur dominant 7 akkord (fks. Em-Am-B7). Dette kan enten brukes i moll-blues, eller i mørk musikk som opeth og lignende.

[Gneiss]

Stort sett, det første grepet jeg tar på gitaren: am7 - etterfulgt av dm7 og em7 (Flight of the Conchords - Business time, anyone?)

Ellers er: II, V, I en sterk kandidat, med senkede og hevede kvinter (dm7b5, G7#5, cm7)

Er forresten SYKT fan av F# med åpne H og E strenger (Ala, Petrucci i metropolis eller Akerfeldt i The devils orchard), låter så fett med litt vreng og volum!

[Metalhead92]

*dauer* dagens!

Vel,beskrivelsen passer.

[Pottifar]

Pluss i margen til alle som skriver hvordan de ulike grepene ser ut i parantes forøvrig. Når det komemr til teoridiskusjonen så trenger man ikke teorien i boks hvis det er utelukkende covers på gutterommet man driver med. Men med en gang en beveger seg i retning komposisjon av eget materiale ahr det enormt mye å si å ha fundamental musikkteori innabord, slik at man vet hvilke progresjoner og skalaer som faktisk passer sammen.

[Haakenstad]

Stort sett, det første grepet jeg tar på gitaren: am7 - etterfulgt av dm7 og em7 (Flight of the Conchords - Business time, anyone?)

:D