Sammenhengen mellom Akkorder og Skalaer

[Faktor]

Sammenhengen mellom skala og akkord:

Enhver skala kan uttrykkes som en akkord, og omvendt.

C dur skalaen som de fleste kjenner til (C D E F G A B C) blir som akkord Cmaj13. Den akkorden får vi ved å stable terser til vi kommer tilbake til grunntonen. C E G B D F A © = Cmaj13

Cmaj13 er durskalaen med andre ord.

På samme måte har vi et skalaakkord forhold mellom mollskalaen (A B C D E F G) og dens akkord som blir Am11(b13) (A C E G B D F).

Am11(b13) er mollskalaen.

Disse akkordene er umulig å ta på gitar, ettersom de inneholder 7 noter, men meningen med denne posten er ikke å vise nye akkorder, men å demonstrere sammenhengen mellom akkorder og skalaer.

Men hva så med andretrinnsakkorden i C durskalaen - Dmoll? Hva blir den? Hvis vi stabler terser får vi D F A C E G B - Dm13. Dette er ikke mollskalaens akkord, ettersom den har en liten 13 (eller oktav + liten sekst) mens denne har stor 13. Det er dette som er den "doriske" akkorden og den doriske skalaen.

Vi går videre med tredje trinnsakkorden - Emoll. Hva med den? Vi stabler terser igjen og får E G B D F A C - Em7(b9,11,b13). Dette er verken moll eller dorisk, og den krever ett nytt navn. Dette er den frygiske akkorden og den frygiske skalaen.

Fjerdetrinn (subdominanten) Fdur. Tersstabling gir oss F A C E G B D Fmaj9(#11,13). Dette er en dur akkord, men det er ikke durskalaen på grunn av #11 (B er den forstørrede kvarten). Dette er den lydiske akkord/skalaen.

Dominanten Gdur. Ters-stabling: G B D F A C E - G13. På grunn av b7 (liten septim) er dette ikke hverken dur- eller lydiskakkordskala men noe nytt: miksolydisk akkordskala.

Amoll har vi allerede tatt, men den er ihvertfall Am11(b13)

Ledetrinnsakkorden Bdim. Ters-stabling: B D F A C E G blir Bm7(b5,b9,11,b13) Dette er den lokriske akkordskalaen

Altså, hvis vi harmoniserer hvert trinn i durskalaen til den 7 tersen får vi det som kan kalles en ny skala på hvert trinn. Hvis vi ordner disse tersene til å være i stigende rekkefølge får vi det som kalles kirketonearter. Jeg syns akkordskalaer er et bedre navn, ettersom jeg det illustrerer bruken på en bedre måte.

Cmaj13

Dm13

Em7(b9,11,b13)

Fmaj9(#11,13)

G13

Am11(b13)

Bm7(b5,b9,11,b13)

Navnene jeg gav på disse lengre oppe er forsåvidt ikke så viktig, men de er greie identifikatorer.

Noen som vil prøve seg på mollpentaton? Bluesskalaen? Har selv tenkt til å gjøre det men artig hvis noen vil prøve seg.

Som vanlig, bare still spørsmål hvis jeg har vært uklar, eller hvis dere lurer på hva poenget med posten var. (halvveis glemt det selv )

[morten]

spørsmålet er bare hva du kan bruke all denne teorien til i praktisk musikk..

selv skulle jeg gjerne lært mere teori og mange ganger savner jeg det å ikke kunne lese noter.. Hadde jeg ikke hatt et bra gehør hadde det vært mange situasjoner jeg ikke hadde fikset..

Har mange ganger kunnet tenke meg å lære om jazz og hvordan de forskjellige akkord progesjonene oppstår og hvordan intervallene fungerer..

[Faktor]

Godt poeng morten!

Er ofte lett og miste oversikten over hva man kan bruke all teorien til. Min teori er at teorien skal sive inn og ligge som et fundament.

Ta posten over, med den informasjonen kan man vite når og hvor man kan bruke de forskjellige metningstonene. Ideelt er dette slik som man skal ha i øret såklart, men det er flere veier til Rom.

Når det gjelder teori/noter/jazz/akkorder - det er bare å begynne i det små. Selv om det kanskje virker forskrekkende i begynnelsen så vil man etterhvert skjønne musikkteoriens logikk og da vil det bli lettere.

[hkh]

Prøver meg på C-moll pentaton:

C - prim

D# - Liten ters (mollters)

F - undecim

G - kvint

A# - Liten septim

ble vist en Cm7 add11 dette her.

begynner så på D#:

D# - prim

F - none

G - stor ters - durters

A# - kvint

C - stor sekst

kan dette være en D#6 add 9?

over til neste, F

F - prim

G - none

A# - kvart

C - kvint

D# - liten septim

F7sus4add9

neste: G

G - prim

A# - mollters

C - kvart/undecim

D# - liten sekst

F - liten septim

Gm7b6add11 ??

A# - prim

C - none

D# - kvart

F - kvint

G - stor sekst

A#6sus4add9

sann (tror eg.. )

edit:skrivleif

[Faktor]

Det ser helt glimrende ut! eneste jeg kan si er at Cmoll pentaton har ikke D# og A# men Eb og Bb, og at man som oftest sier 13 istedet for seks (samme som at man sier 9 istedet for 2).

Så det blir:

C Eb F G Bb - Cm7(11)

Eb F G Bb C - Eb(b9,13)

F G Bb C Eb - F9sus

G Bb C Eb F - Gm7(11,b13)

Bb C Eb F G - Bbsus(b13)

Nå har tråden sporet litt av men det gjør ikke så mye! Hva med å harmonisere i kvarter istedet for terser? Da får man mange interessante akkorder, som man kan bruke mange steder ettersom de er litt uklare. Mange jazzpianister har lekt seg med kvartharmoni.

[Faktor]

Kvartharmonisering av Gdur skalaen (for forandringens del):

Skriver no5 - som betyr ganske enkelt ingen "kvint i denne akkorden". Dette er for å poengtere at det er en kvartakkord.

G A B C D E F#:



G C F# B   = Gmaj7(no5,11)

A D G C   = Am7(no5,11)

B E A D   = Bm7(no5,11)

C F# B E   = Cmaj7(no5,#11)

D G C F#   = D7(no5,11)

E A D G   = Em7(no5,11)

F# B E A   = F#m7(no5,11)

Det som er så veldig interessant med disse er at de kan bety så mye forskjellig alt ettersom hva som er i bassen, eller hvilken invertering man bruker. Når man i tillegg kan tolke disse akkordene til å være uten grunntone får man nokså mange muligheter.

[windofpain]

For å tilføye: I endel praktiske sammenhenger (for eksempel i jazz) vil man harmonisere skalaer med ikke skalaegne toner, hvilket i tilfellet g-dur vil kunne innebære at man bruker tritonus-intervallet på første akkorden (g, c#, f#, h), uten at man dermed også endrer andreakkorden til a, d, g, c#.

[Faktor]

Er ikke det mer en slags "fast alterasjon"? På samme måte som at man nesten alltid har #11 hvis man har med tersen over dominantakkorder. Kanskje er det nettop det at dette så ofte skjer at du sier at det er hamonisert slik?

[hkh]

Det ser helt glimrende ut! eneste jeg kan si er at Cmoll pentaton har ikke D# og A# men Eb og Bb,  

stusset litt på akkurat det der, ja...

gjettet bare.

[tHeMuTh|n]

..... og at man som oftest sier 13 istedet for seks (samme som at man sier 9 istedet for 2.

Hvis man sier f.eks C9 så betyr det at man også skal ha med septimen, mens hvis man bruker 2 så er det uten septim. Det samme gjelder vel med 6/13 eksempelet

[hkh]

Anngående den seksten:

Den første akkorden er akkorden i grunnstilling. Så flyttet jeg bassen opp en oktav og vi får første omvending, en sekstakkord.

uansett så er det mye lettere å skrive 6 enn å skrive add13.

[Faktor]

Sant nok...