Tritonuserstatning

[Faktor]

Heisann!

Skal snakke/skrive litt om en ganske så vanlig teknikk innenfor jazz, men som også kan brukes utenfor akkurat den sjangeren. Dette er noe som enten kan gjøres når en lager en låt (når en komponerer) eller når en improviserer (mest vanlig).

Ta standardprogresjonen "Em A7 Dmaj7". Stedet man benytter denne/dette erstatningen/substitusjonen/bytte er over dominanten A7. Kort fortalt består teknikken i at man lager en ny dominantakkord på dominantens tritonus/forminskede kvint (flatfive er et vanlig engelsk navn, betyr forminsket kvint).

"Em A7 Dmaj7" blir da til:

"Em Eb7 Dmaj7"

Akkordene "faller nedover", med et halvt trinn hver gang. En kromatisk nedgang.

Hvordan kan det faktum at Eb7 og A7 fungerer på samme måte (leder til Dmaj7) forklares? (Merk: det trengs strengt tatt ingen forklaring, øret er godt nok her, men det er greit å kunne forstå hvorfor noe virker på mer enn ett nivå.)

Vi må analysere notene i A7 og Eb7.

A7 = A C# E G

Eb7 = Eb G Bb Db

Ettersom C# og Db er enharmoniske (samme tone, men forskjellige notenavn), ser vi at de to akkordene inneholder de to viktigste notene i Ddur: fjerdetrinnet G og septimen C#. Intervallet mellom disse notene er en forminsket kvint eller forstørret kvart. Det er når dette dissonerende intervallet går til et konsonant (C# G til D F# (tritonus til stor ters eller liten sekst)) at vi får en følelse av resolusjon, m.a.o. et midlertidig hvilepunkt i musikken.

Eb7 -> Dmaj7:

Følgende skjer med tritonus:

-septimen til Eb7 (Db/C#) går opp en halvtone til grunntonen i Dmaj7

-tersen til Eb7 (G) går ned en halvtone til tersen i Dmaj7

-grunntonen til Eb7 (Eb) går også ned en halvtone til grunntonen i Dmaj7

-kvinten til Eb7 (Bb) går ned en halvtone til kvinten i Dmaj7

Hvis bassisten spiller en A (eller impliserer en A7 akkord med en arpeggio) vil det oppstå en del spenninger.

Over en bassnote A, danner Eb7 følgende intervaller:

Eb = b5

G = 7

Bb = b9

Db/C# = b4 / 3

Hvis dette blir for fremmed kan man spille en Eb7(b5). Dermed vil Bb bli senket en halvtone til Bbb som er enharmonisk med A. Man slipper med andre ord den lille nonen som kan være litt for "ute" i enkelte sammenhenger.

I tillegg til det harmoniske, kan man også benytte dette melodisk (kanskje åpenlyst, men det må sies).

Hvis man vil skape ekstra spenning over en dominant akkord, kan en spille melodiske ideer fra tritonusens miksolydiske skala. Dette er kanskje en vanskelig nøtt og svelge, jeg må selv innrømme at jeg ikke greier å gjøre dette i en improvisatorisk sammenheng, men jeg kjenner til hva som kan gjøres

Over A7:

Eb miksolydisk

Eb F G Ab Bb C Db

1 2 3 4 5 6 b7

Som dere ser vil dette gi betydelige spenninger over en A7 akkord.

Eb = b5

F = b6

G = b7

Ab / G# = b8 / 7

Bb = b9

C / B# = #9

Db / C# = b4 / 3

På samme måte som at en kan spille en "tritonus"-skala kan en også spille arpeggioer fra tritonuserstatningens toneart. Eb7 tilhører Ass-dur. Følgelig kan man i teorien spille alle arpeggioene assosiert med Ass-dur. Er ikke sikkert alt vil låte likebra, YMMV som de sier, øret er din venn her!

Abmaj7

Bbm7

Cm7

Dbmaj7

Eb7

Fm7

Gm7b5

Et bra sted å begynne her er kanskje å få til F mollpentaton skalaen over A7.

Viktig Tips: ikke alt man gjør over en dominantakkord eller en annen ustabil akkord trenger og begrunnes teoretisk. Men for meg er det en måte å åpne øret for nye lyder som jeg antakeligvis ikke hadde funnet med prøving og feiling. En kan nesten gjøre hva som helst over en dominantakkord, så lenge man kommer seg "inn" igjen, dvs. returnerer til tonearten etterpå.

Spørsmål og kommentarer mottaes med takk!

[nettrom]

[…]

[Faktor]

Bare hyggelig

Kom på noe mer en også kunne gjøre. Eb7 er dominant akkorden til Ab. Dette er en V-I progresjon. Som vanlig kan vi med de slenge på en ii før V, slik at vi får ii-V-I.

I Ab blir dette: Bbm7 Eb7 Abmaj7

Men hva hvis Eb7 er en tritonuserstatning for A7? Vi kan likevel gjøre det samme.

Vår opprinnelige progresjon:

Em7 A7 Dmaj7

Tritonuserstatning av A7 med Eb7:

Em7 Eb7 Dmaj7

Tritonuserstatning med ii fra Eb7's "egentlige" toneart:

Em7 Bbm7 Eb7 Dmaj7

Jo mer en henter disse akkordene fra Assdur og jo lenger en holder seg i der vil øret draes vekk fra Dmaj7 sin tonikafunksjon. Man vil altså (hvis man ikke er forsiktig (med mindre man vil det altså ) risikere å få en unaturlig resolusjon fra Eb7 til Dmaj7 ettersom øret (eller mange ører) vil forvente Eb7 til Abmaj7.

Dette kan man unngå hvis man bruker disse akkordene sparsomt.

[windofpain]

Hvis man vil skape ekstra spenning over en dominant akkord, kan en spille melodiske ideer fra tritonusens miksolydiske skala. Dette er kanskje en vanskelig nøtt og svelge, jeg må selv innrømme at jeg ikke greier å gjøre dette i en improvisatorisk sammenheng, men jeg kjenner til hva som kan gjøres

Her kan det være vel så hensiktsmessig å tenke treklanger, type Bbmoll, Dbdur og Fmoll (tilsammen en Bm9-vibb), som miksolydisk. Miksolydisk tenkning får lett litt "johan" resultat når man skal spille jazz. Det er i det hele tatt mye mer akkord/treklang-tenkning enn skala(modes)-tenkning ute og går innenfor avansert jazzimprov, etter min erfaring.

[Faktor]

måtte smile når jeg så "johan". Du har og lest "Jazzbasillen"?

Godt poeng egentlig. Det er vel kanskje arpeggioer og akkorder som er mer musikalske.

[jsbach]

tenkte bare jeg skulle føye på at dette har sine røtter i klassisk musikk, noe som der blir kalt altererte vekseldominanter. Denne varianten er en såkalt italiensk alterert dominant. Andre varianter er fransk og tysk.

[Faktor]

Ah, takk for innspill herr Bach. Det er velkomment

[Indeam]

Hei, fin post! kommer med en liten kommentar. Håper jeg ikke er helt på jordet...

Over A7:

Eb miksolydisk

Eb F G Ab Bb C Db

1  2  3 4  5  6  b7

Som dere ser vil dette gi betydelige spenninger over en A7 akkord.

Jojo, men du får jo en majseptim der(Ab). Hva med å hente de andre tonene fra Ddur(målakkorden)?

Henter man de andre tonene derfra får man en Eb lydisk b7 skala:

Eb F G A Bb C Db

1 2 3 #4 5 6 b7

(forøverig de samme tonene som i en Bb melodisk moll)

Det interresante er at denne skalaen blir, tenkt ut fra A en alterert skala:

A Bb C Db Eb F G

1 b2 b3 b4 b5 b6 b7

Eller:

A Bb C Db Eb F G

1 b9 #9 3 b5 b13 b7

-

No mer:

En A7b9:

A C# E G Bb

En Eb7b9

Eb G Bb Db Fb

Fellestoner:

C#/Db

E/Fb

G/G

Bb/Bb

Disse fire tonene blir en dimakkord, om b9 intervallet ikke krokker for mye i konteksten har man fire dim akkorder som passer over både Eb7 og A7!

-

Bach: Ville det vært riktig å kalle den Eb`n da(såfremt vi er i Ddur) for: dominant 7b5b9 uten grunntone?

-Erik

[aiwass]

@ Indeam: Hverken tritonuserstatning eller å spille alterert skala over dominantakkorder var nytt for meg, men forbindelsen mellom de to (lydisk dominant) har jeg faktisk ikke tenkt over før. Artig!

[+The Euphor]

Siden jeg er en ussel puddelrocker. Hvordan ville dere brukt dette i praksis?

[aiwass]

Siden jeg er en ussel puddelrocker. Hvordan ville dere brukt dette i praksis?

I akkordspill og komp kan man erstatte f. eks. H7 med F7 for å skape spenning (evt. bare for å få en annen klangfarge). I solospill kan man spille over H7 som om det var F7 (enten med skalaer som passer over F7 eller F7-relaterte arpeggioer).

Men dette vet du da?

[+The Euphor]

Jo, å erstatte akkorder eller skalaer er jeg kjent med. Det jeg funderte litt over var hvor dypt det er praktisk mulig å erstatte akkorder i allerede skrevne sanger.

Slik jeg oppfatter det vil jeg tro at man legger seg til vaner for hva man spiller. Innenfor en stilart er det jo vanlig å ha visse toner opp mot en akkord. Spesielt hvis dette er en f.eks femklang eller annet med "streng" tonalitet. Er det da korrekt av meg å anta at mange spiller akkord Y istedenfor X stort sett hver gang? Og at dette er med på å gi de et "personlig uttrykk"?

Jeg har lest litt av Joe Pass sine akkordføringer, og det er tydelig han hadde svært stor kunnskap innenfor sitt område. Jeg har også prøvd å spilt blues til Joe Diorio, noe som ikke fungerer. Men det er kanskje det som gjør de til det de er?

Som du sikkert vet er maj7 forbudt på min gitar. Men likevel interessant å vite hva folk tenker når de spiller.

[windofpain]

Jo, å erstatte akkorder eller skalaer er jeg kjent med. Det jeg funderte litt over var hvor dypt det er praktisk mulig å erstatte akkorder i allerede skrevne sanger.

Vet ikke om jeg skjønner hva du mener, men reharmonisering er jo både vanlig og mulig med allerede skrevne sanger innenfor jazz.

[Indeam]

Som du sikkert vet er maj7 forbudt på min gitar. Men likevel interessant å vite hva folk tenker når de spiller.

Hvorfor det?

[jsbach]

Bach: Ville det vært riktig å kalle den Eb`n da(såfremt vi er i Ddur) for: dominant 7b5b9 uten grunntone?

Ja det vil være riktig. Har rettet et av mine tidligere svar, det er dette som er en tysk alterert dominant.