Vintage eller utvikling?

[SteikBacon]

Ikke lenge siden så jeg en trompetist som brukte oktavpedal, harmoniser, delay og andre effekter.

[CastorFiber]

Davidsen- hvis du ikke tror disse instrumentene har forbedret og utviklet seg i større og mindre grad de siste femti årene, så tar du feil. Strykere er kanskje en ting, men der er det også store forskjeller i spillemåte.

Når det gjelder messinginstrumenter, så er det store forskjeller i produksjonsmåter, legeringer, holdbarhet, presisjon under bygging og så videre.

Sjekk for eksempel bassintrumentene, og hvordan de har fått kvartventiler, andre ventilkonfigurasjoner og stemminger. Det at de ser relativt like ut betyr ikke at det ikke er utvikling.

[condemned]

Gøy at det ikke finnes en mellomting mellom total vintage og ei romferge...

[kruneh]

Hva med trompeten, fiolinen, pianoet, slagverket, tubaen, kontrabassen, klarinetten, kornetten, trombonen, saksofonen og munnspillet og alle de andre som ikke har hatt et gram utvikling de siste 40-50 åra?

For det første så kan man bare gjenta Castors sitt innlegg, for dette er jo en ren svadauttalelse.

Man kan kan jo tenke seg til hvilken total stagnasjon musikken ville havnet i om det ikke hadde skjedd en utvikling innen utstyrsfronten de siste femti år.

For det andre lurer jeg alltid på hva som er så hellig med gitaren?

Hvorfor skal man aldri tukle med den?

Hvorfor skal gitaren KUN være et bruksinstrument innenfor veldig strenge rammer?

Gitaren er tross alt en veldig liten og nærmest uvesentilig del av menneskets historie.

Jeg tar det for gitt at forkjemperne for vintage-fanatismen er like konservative i alle andre sammenhenger også.

[davidsen]

Jeg var nok litt bastant i meninga mi, men at det har vært en rivende utvikling på trompeten de siste 40-50 åra stiller jeg meg meget tvilende til. Nå er ikke min trompet eldre enn 20 år, men om jeg sammenligner den med en kliss ny en, så er den så å si 100% lik. Kanskje man har funnet billigere og smartere produksjonsmetoder, men utseendet er kliss likt.

Og Kruneh : kall meg fanatiker eller hva du vil, jeg kaller det bare lidenskap

For min del så er det nesten utelukkende det visuelle aspektet ved vintage som tiltrekker meg. Så kan godt være en moderne gitar, bare den har beholdt det klassiske utseendet. Så enkel er jeg.

[Heilage]

Jeg tror den gamle sounden romantiseres veldig, og har liten verdi utover det nostalgiske. Joda, det høres fett ut, men det er nok ikke noe problem å reprodusere det om man har riktige moderne verktøy.

However, mye kommer vel an på hva man skal ha ut av det. Om du skal spille gammel Stones er ikke en 7-strengs Ibanez med EMG 81/85 og en modelleringsamp på 350 000W () nødvendigvis det du trenger for å reprodusere lyden.

[CastorFiber]

Davidsen- hvordan du får min påstand om "utvikling i større eller mindre grad" til å bli en "rivende utvikling" er for meg mer enn lettere uforståelig. Det er da heller ikke så merkelig at utviklingen kanskje går i små skritt. En ventiltrompet har noen hundre år på baken i sin utvikling, og i tilllegg bruker den som regel ikke strøm.

En elgitar bruker strøm og har eksistert i femti år. For meg er en elgitar et mer umodent instrument, og da er det større rom for endring.

Utviklingen innen lyd, elektronikk og datakraft er noe mer i vinden, for å si det slik

Det er for meg vanskelig å sammenligne.

[denyeverything]

Stemte utvikling. Mayonesen min er jo en stratvariant, og jeg bruker egentlig ikke de fancy mulighetene jeg har, det ender alltid opp med p90 i neck og humbucker i bridge, og piezoen har jeg aldri brukt... Den gitaren er etter min smak helt perfekt. I tillegg har jeg en ES-295 med GK-3 (kontroll montert oppå bigsbyen (har vi her selve drømmegitaren til castorfiber? facehugger med facehugger på?)). Ser ingen grunn til å tviholde på noe, om det kan forbedres. Gitarene mine er til å spille på, og selv om jeg synes de er fine på bilder, legger jeg ikke merke til hvordan de ser ut mens jeg spiller, da er det bare hvordan de fungerer som teller.

[GreenMan]

En elgitar bruker strøm og har eksistert i femti år. For meg er en elgitar et mer umodent instrument, og da er det større rom for endring.

.

Har nå eksistert lenger enn 50 da. De første elektrifiserte gitarene kom på 20 tallet og Fender kom med sin Telecaster/Broadcaster/Esquire allerede i ´48. Det er begrenset hvor mange forskjellige måter man kan designe en gitar på uten at det blir lite pent for øyet og samtlige av de designene som i dag er den hellige gral kom i løpet av det første tiåret etter at Leo Fender lagde sin første elektriske "spanske" gitar. Personlige bryr jeg meg ikke så mye om det er to punkts tremolo eller sekspunkts på straten, bare det ikke er Floyd Rose fordi jeg synes det er dritstsygt. Jeg foretrekker moderne stemmeskruer framfor vintagetypen grunnet lettere strengebytte osv - så ikke all utviklingen er negativ. Likevel det er noe med designet på 50-talls forsterkere og gitarene som tiltrekker meg, og favorittdesignet mitt innen gitarverden er den enkle Teleplanka til Leo.

Jeg tror at mye av grunnen til at så mange liker det vintagespesifiserte, er fordi det blir en motvekt til det moderne livet med digitale ditt og digitale datt. Dessuten så er det jo noe med at den lyden som heltene har er jo det vi også vil ha.

Som et lite apropos - da Fender konstruerte Telecasteren på tampen av førtiåra var den mest populære gitartypen i USA lapsteel gitarer - og hvor mange er det som spiller dette i dag framfor "vanlig" gitar.

Jeg stemte forresten på begge jeg

Endret Mars 17, 2012 av GreenMan

[+The Euphor]

For min del blir det feil å sammenligne en elektrisk gitar med et akustisk instrument. Sammenlign en akustisk gitar med en trompet, det gir mer mening - dog ikke så mye i denne tråden.

Det som nå er vintage var på et tidspunkt moderne og nyskapende på sitt vis. Det er alt rundt gitarmodellen som gjør at jeg liker en spesiell "epoke" best. Jeg har veldig labert forhold til det meste som inneholder vintage, følgelig har jeg mindre interesse av gitarer av den typen.

[GunnarpåMo]

Det har ikke manglet på fantasifulle "forbedringer" av el-gitaren opp i gjennom historien.

Produsentene har stadig kommet opp med både merkelige "forbedringer" og mindre og mer logiske forbedringer av det originale el-gitar konseptet.

Det er i grunnen gitaristene som har etterspurt de gamle klassiske modellene, og som har styrt produsentene inn i reissue gata.

Sjøl stemte jeg på begge deler, og har også i grunnen bestandig hatt begge deler.

Men det er likevel ingenting som slår lyden av en '56 Les Paul Junior inn i en 100w Marshall Black Flag med 4x12" 20w Greenbacks.

Selv om det kanskje ikke er en veldig praktisk rigg, eller en veldig allsidig en.

[Greener]

"vintage korrekt" må vel være nettopp Vintage? Med andre ord noe de fleste av oss verken har penger eller tid til å drive med i praksis.

Nå er det ikke kommet all verdens forbedringer på en gitar gjennom årene spør du meg, men ting som (litt) forbedret mekanikk, et stort utvalg ulike pickups osv er jo en fin ting. Det er jo også fint at man kan få ulike bånd, halsprofiler, gripebrettradius osv også.

Det er jo større utvikling på forsterker/effekt fronten, men når du går litt opp i pris havner du nå stort sett opp med en eller annen variant av en, eller flere eldre forsterker fra California eller UK (+ litt "automasjon") og en skikkelig kjip opamp vrengkrets med diodeklipping i en fantasifullt dekorert boks med et fancy navn.. (Det er laget lite nye vrengpedaler siden DOD og Maxon var de største aktørene)

Jeg stemte ikke, da dette ikke er noe enten/eller spørsmål for meg.

[ØysteinV]

Du mangler et svaralternativ for oss som liker begge deler.

[CastorFiber]

Nå kan man jo stemme på begge to,da. Det dekker jo det alternativet på en måte.

[Duckling]

Tja. Nå hjelper det jo litt kommentarene underbygger stemmene, men om alle bare stemmer på begge deler så gir jo det et inntrykk av at halvparten vil ha det vintage korrekt, mens andre halvparten vil spille på romskip, mens i realiteten foretrekker alle begge deler