Nivåbalanse rytme vs leadgitar

[Jens1]

Har noen spørsmål om hva som er hensiktsmessig og vanlig praksis (trenger ikke være det samme) når det gjelder nivåbalanse mellom leadgitar og rytmegitar innenfor ekstrem men velprodusert, moderne metalmusikk (progressiv death metal i dette tilfellet) Jeg har ikke selv mye peiling på miksing og det tekniske. Mitt utgangspunkt for å stille disse spørsmålene er mest at som komponist av låtene har jeg mange tanker om stilling av nivåer, slik at detaljene i musikken kommer godt fram (særlig på gitarene).

Vi har i våre innspillinger i utgangspunktet fast nivå på rytmegitaren. Andy Sneap anbefaler visstnok å sette rytmegitaren ned 0,5 db hver gang det kommer lead, vi følger det prinsippet. Utover det satt vi på første skiva i enkelte tilfeller rytmen ned 1-1,5 db på partier hvor leadgitaren ble satt veldig høyt. Det gjaldt særlig partier hvor det samtidig var vokal. Hvis rytmegitaren ikke hadde blitt satt ned, ville vi måtte sette leadgitaren enda høyere enn vi gjorde for at den skulle komme tilstrekkelig fram, noe som kunne gått utover nivåbalansen mellom gitarene og de andre instrumentene. F.eks kunne vokalen ha druknet litt, og innspillingen kunne fremstå litt ubalansert når det plutselig ble veldig mye lyd på et gitt parti. Tenker jeg...

Hvis man skal øke nivå på leadgitarer vesentlig, vil vel det medføre at det "totale lydnivået" på alle partier med lead blir ganske mye høyere, hvis man ikke balanserer med å sette rytmen noe ned. (kommer an på hva nivået på leadgitarene er i utgangspunktet selvsagt) Men generelt - er dette en måte å tenke på som gir mening?

Folk med erfaring fra å mikse ekstrem men moderne metal: hva slags prinsipper følgere dere når det gjelder å stille nivåer på leadgitar?

[BlueGrot]

Vi har i våre innspillinger i utgangspunktet fast nivå på rytmegitaren. Andy Sneap anbefaler visstnok å sette rytmegitaren ned 0,5 db hver gang det kommer lead, vi følger det prinsippet.

Dette er et ok triks, men følger dere det bare fordi Sneap sier at det er best? Han er jo kjent for rullebåndsproduksjoner.

Utover det satt vi på første skiva i enkelte tilfeller rytmen ned 1-1,5 db på partier hvor leadgitaren ble satt veldig høyt. Det gjaldt særlig partier hvor det samtidig var vokal. Hvis rytmegitaren ikke hadde blitt satt ned, ville vi måtte sette leadgitaren enda høyere enn vi gjorde for at den skulle komme tilstrekkelig fram, noe som kunne gått utover nivåbalansen mellom gitarene og de andre instrumentene. F.eks kunne vokalen ha druknet litt, og innspillingen kunne fremstå litt ubalansert når det plutselig ble veldig mye lyd på et gitt parti. Tenker jeg...

Hvorfor måtte rytmegitaren senkes? Dere prøvde vel først å gi på litt mer mellomtone eller komprimere den slik at den fikk sin plass i miksen?

Hvis man skal øke nivå på leadgitarer vesentlig, vil vel det medføre at det "totale lydnivået" på alle partier med lead blir ganske mye høyere, hvis man ikke balanserer med å sette rytmen noe ned. (kommer an på hva nivået på leadgitarene er i utgangspunktet selvsagt) Men generelt - er dette en måte å tenke på som gir mening?

Min erfaring er at ferske folk mikser leads ALT for høyt, ettersom de er redd for at lytteren ikke skal få meg seg den RÅ spillinga. Til min erfaring så trenger man ikke å legge leads så mye over rytmen. Dersom du tviler på avgjørelsen, skru ned volumet på monitoringen din, vent et par sekunder og skru den opp igjen. Dette er en fin liten rens av fordommene man sitter med til miksen og gjør at man kan slå seg til ro med ting som låter bedre, men som i forhold til forutsetningene man mikser med kanskje føles feil.

Folk med erfaring fra å mikse ekstrem men moderne metal: hva slags prinsipper følgere dere når det gjelder å stille nivåer på leadgitar?

Ingen. Kast prinsippene på båten. De er ubrukelige. Hvis du føler at det feteste for låten er å legge gitarsoloen hardt til høyre, så gjør det. Sjekk også andre muligheter. Legg den i midten, til venstre, alle steder innimellom, fyr den ut på en stereobus og pitch sidene opp og ned for en mild chorus, prøv den på +0,5, +1,0, -0,5, -1,0, +3, -3 og mute. Jeg hadde mitt livs mikseopplevelse da jeg mutet en (relativt velkomponert og velspilt) solo og det hele låt mye fetere.

[sarge]

Uten å skjele spesielt til metal, så er det jo tre dimensjoner som i en miks er viktig for at instrumenter ikke skal konkurrere om plassen: Timing, Frekvens og Panorering.

Timing: I ekstremmetal så spiller jo gjerne rytmegitaren kontinuerlig eller med så korte opphold at det ikke er mulig å smyge en lead-sekvens innimellom. Men dersom man arrangerer presist, så er det mulig å bruke timing til å skille lead og rytmegitar.

Frekvens: Dersom rytmegitaren stort sett spiller powerchords på de dypeste strengene, mens leadgitaren spiller kun på de lyse strengene, og man i tillegg bruker EQ for å gi hver gitar sin plass i frekvensspekteret, så kan de sameksistere uten å ta plassen til hverandre.

Panorering: Kun aktuelt for stereo. Dersom man bruker balansekontrollene i mikseren for å plassere lead og rytme på ulikt sted i lydbiildet, så kan man skille på den måten.

Legg merke til at volum har lite med dette å gjøre. Dersom rytmegitar og leadgitar spiller samtidig, i samme frekvensbånd, og plassert midt i lydbildet, så vil ikke nivåbalanse kunne hindre at det blir enten kaotisk eller at den ene gitaren drukner den andre.

[BlueGrot]

Samme frekvensbånd blir det sjelden, da lead ofte er en eller to oktaver over rytmegitaren. Dersom det er en Jeff Loomis-solo som dyttes hardt inn i øret ditt, så kan volumøkning fungere, men av og til kan tonehøyden stå for det som får soloen til å stikke ut fra miksen.

[sarge]

I ekstremmetal snakker man vel gjerne om ekstrem overdrive (hi gain). Det som da skjer er at det skapes frekvensmessig bredspektret forvrengning. Uten EQ for å holde dette under kontroll i miksen vil det uansett hjelpe lite at det skiller 1-2 oktaver. Det meste av forvrengningen havner høyere i frekvens enn grunntonen, så det er spesielt viktig at man da drar ned de lyse frekvensene fra rytmegitaren.

[Jawbreaker]

I ekstremmetal snakker man vel gjerne om ekstrem overdrive (hi gain). Det som da skjer er at det skapes frekvensmessig bredspektret forvrengning. Uten EQ for å holde dette under kontroll i miksen vil det uansett hjelpe lite at det skiller 1-2 oktaver. Det meste av forvrengningen havner høyere i frekvens enn grunntonen, så det er spesielt viktig at man da drar ned de lyse frekvensene fra rytmegitaren.

Jepp, et low pass filter på 11-12k

[Jens1]

Hvorfor måtte rytmegitaren senkes? Dere prøvde vel først å gi på litt mer mellomtone eller komprimere den slik at den fikk sin plass i miksen?

Nei, det prøvde vi ikke på det tidspunktet, det var langt ut i mikseprosessen. Men det var antakelig gjordt tidligere. Grunnen til at rytmen måtte senkes var først og fremst fordi leaden ble satt mye opp på de gitte partiene, derfor naturlig å balansere med å sette rytmen mye ned.

Tror også det handler mye om musikken, hvor det er mye som skjer. Alltid 4 rytmespor pannet 100% høyre og venstre, og på mange partier også lead/melodi/ekstra gitarer pannet 50% høyre og venstre (spiller alltid inn to spor av disse, for å kunne panne slik og reservere midten til vokal etc).

Når jeg bruker ordet lead så er det sjelden det referer til gitarsolo i konvensjonell forstand. Det er mer snakk om melodier, noen ganger oktaver etc, eller noen stemningsskapende akkorder etc som henger over rytmen, og det er ikke alltid det er så veldig mye høyere i tonehøyde enn rytmen, ihvertfall ikke like mye som ved tradisjonelle gitarsoloer. Kanskje kan dette også spille inn på hvorfor rytmen må settes en del ned og hvorfor leaden ikke kommer godt nok fram.

Dersom du tviler på avgjørelsen, skru ned volumet på monitoringen din, vent et par sekunder og skru den opp igjen. Dette er en fin liten rens av fordommene man sitter med til miksen og gjør at man kan slå seg til ro med ting som låter bedre, men som i forhold til forutsetningene man mikser med kanskje føles feil.

Dette forstod jeg ikke helt. kan du forklare?

Endret Mars 4, 2012 av Jens1

[Jens1]

Frekvens: Dersom rytmegitaren stort sett spiller powerchords på de dypeste strengene, mens leadgitaren spiller kun på de lyse strengene, og man i tillegg bruker EQ for å gi hver gitar sin plass i frekvensspekteret, så kan de sameksistere uten å ta plassen til hverandre.

Takk for gode innspill. Som du kan se i mitt svar til BlueGrot, så kan dette med frekvenser i noen tilfeller ha noe med saken å gjøre. Rytmegitarene gjør ofte mye forskjellig rart og befinner seg ikke nødvendigvis alltid så langt unna leaden frekvensmessig. Men panningen, samt at det er forskjellige amper/topper brukt på lead/vs rytme, vil nok rydde opp en del.

Hva angåer EQ etc så er jeg sikker på vår studiotekniker/medprodusent har kontrollen på alle disse tingene og gjør det på en ok måte. Jeg har ikke oversikten over alt han har gjort og har begrenset forståelse for det tekniske. Jeg lytter mest ut fra perspektivet som komponist og sier fra hvilke ting jeg mener bør komme bedre fram i miksen. Da har vi i dialog vanligvis tenkt mest på nivåene. Til senere skal jeg ha i mente det om EQ og andre ting som kanskje kan gjøres enda mer bevisst for å bidra til å løse dette problemet bedre, slik at nivåbalansen lead/rytme ikke trenger finjusteres i like stor grad.

Endret Mars 4, 2012 av Jens1

[Andyboy]

Masse gode tips her!

For det første bør dere begynne å fokusere på å bruke ørene når dere mikser, i stedet for å være fryktelig bevisst på hvor mange dB som må opp eller ned, her og der. Mikseteknikere skulle vært nektet å bruke en skjerm under miksingen (ser at dette kan by på problemer i dagens samfunn, men still...).

For det andre bør dere konstant tenke kvalitet under innspillingen. Siden dere allerede er i miksefasen, er det litt sent for dette, men det er greit å vite til neste gang. Det er fortsatt alt for mange som henger seg på instillingen "det kan fikses i miksen" - den kan bare glemmes. Gode råopptak betyr ALT for å få det til å låte bra. Tenk at innspillingen er siste ledd i prosessen - det kommer ingen miks, eller master etterpå. Tenk at dere skal ta opp alt, slik at det høres ferdig mikset ut!

For det tredje så henger jeg meg på det med å gi og ta i miksen - det som omhandler å skape rom til alle elementene i miksen. Her er det hovedsaklig snakk om å bruke EQ til å gi hvert instrument sin egen plass i lydbildet, for så å få det til å smelte sammen til ÉN låt. Slike ting som å justere ned rytmegitaren under gitarsoloen, kan jeg med hånden på hjeret si at jeg aldri har gjort. Når alt har fått sin egen plass i lydbildet, skal miksen kunne fungere med minimale volumforandringer - helst ingen.

Det er dog ingen fasit på dette, men det er viktig å huske å bruke ørene fornuftig, og bruk gjerne referanselåter. Finn dere en låt i deres sjanger, og sammenlign denne med miksen deres.

Lykke til! :-)