Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Dur akkord med "høy" ters


jonta

Anbefalte innlegg

Hvis man for eksempel skifter fra en D-dur akkord til en C-akkord med forholdning, så må man jo kalle den Csus2 (eller Csus9?) hvis det er tonen D som blir liggende over og erstatter tersen i C-akkorden. I den omvendte akkorden, Gsus4, er jo D'en kvint, og kvarten © finnes ikke i D-akkorden, og da kan jeg ikke se at sus-begrepet gir noen mening.

Nå er det en stund siden forholdningsakkordene gjorde sitt inntog, og på den tiden var det visse regler som gjaldt. Et vanlig sted for forholdning var fra D til T, hvor grunntone og ters i D utgjør kvart og sekst i T. Nå kunne kvartsekstakkorder brukes til mye annet også, men det er altfor lenge siden jeg studerte dette, ikke har jeg tilgang på bøker heller. Hvor har det blitt av alle teorifreakene!?



|-2-|-0-|-0-|
|-3-|-3-|-2-|
|-2-|-2-|-2-|
|-4-|-4-|-2-|
|-5-|-0-|-0-|
|---|---|---|

Som sagt så vet jeg ikke årsaken til at han hardnakket nektet å godta sus2, men historisk sett kan jeg se at han har et poeng.

I dag spiller vi mye som var frarådet på den tiden, og teorien beskriver det vi gjør veldig greit ved at vi sier sus2. Hvorvidt det er en "korrekt" benevning synes jeg egentlig er underordnet, så lenge folk forstår hva det betyr. Likevel morsomt om noen hadde en ekstremt god og presis forklaring på hvor og når fenomenet oppstod - eventuelt hvorfor det ikke skulle oppstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde på folkehøyskolen en lærer (utdanning fra konservatoriet - skolert skulle man tro) som mente at sus2 ikke fantes, og at det kun var grunnlag for å bruke sus4 - til nød! Han fortalte aldri grunnlaget for sitt ståsted, det eneste jeg kan tenke meg er at sus4 er en forenklet kvartsekst forholdningsakkord - da altså uten sekst - og det mange gitarister kjenner som sus2 ikke henger på greip fordi sus har som mål å underbygge spenning. Sus2 synes jeg er en åpen akkord, veldig lite spenning og føringer i den. Mulig det finnes andre forklaring også. Verdt å merke seg at sus2 er et gitarfenomen, I eldre gitarbøker står det gjerne add9no3 - kanskje fikk de nok da "Summer of '69" inntok hitlistene...

Blir ikke det som å si at sekstakkorder heller ikke eksisterer. Da C6 også kan skrives som Am/C, sånn teoretisk handler det vel om hvilket spenningsforhold man vil skape antar jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter har faktisk et godt poeng, jeg har selv lurt på det.

Det er en selvfølge at C-F-G er Csus4, men hva er C -E# -G? Sistnevnte er en hevet ters, men på ingen måte en kvart selvom den er enharmonisk med den.

noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke det som å si at sekstakkorder heller ikke eksisterer. Da C6 også kan skrives som Am/C, sånn teoretisk handler det vel om hvilket spenningsforhold man vil skape antar jeg?

Alle akkorder kan vendes om og skrives som noe annet. Som sagt er jeg ikke hundre på hva han mente, og det spiller i praksis liten rolle. De aller fleste forstår hva som menes med sus2.

Trådstarter har faktisk et godt poeng, jeg har selv lurt på det.

Det er en selvfølge at C-F-G er Csus4, men hva er C -E# -G? Sistnevnte er en hevet ters, men på ingen måte en kvart selvom den er enharmonisk med den.

noen tanker?

Noen spesiell grunn til at du vil bruke E#? For å spinne videre, hva om skalaen inneholder: C D E E# F#... Blir E# da en kvart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir en 11, og F# blir #11..^ Tror jeg?

Jeg har enda ikke sett noen plass en durters blir hevet med en halvtone og fremdeles er en durters, men man er da nysgjerrig! :P

11 er ofte det samme som en kvart (les: tone nummer fire), forskjellen ligger i hva man prater om. Kvart er et intervall, fra "grunntone og opp en kvart" f.eks. mens 11 er den tone nummer 11 i en skala, som jo er samme tone som nummer fire - bedre kjent som kvart. Dog viktig å merke seg at men kan gå en kvart opp fra kvarten (til den sjuende tonen i en durskala f.eks.) og da er det ikke lenger tone nummer 11 man snakker om, tunga må holdes i rett munn. Årsaken til at vi bruker 7, 9, 11 og 13 som ekstra toner i en akkord er fordi akkorder er bygd opp av terser.

C D E F G A B C D E F G A (B C)

E

G dur treklang

B 7

D 9

F 11

A 13

Ikke sikkert denne kjappe oppstillingen sier stort, men tanken er å illustrere hvordan annenhver tone (ters på ters) danner de variantene av akkorder vi bruker. Derfor er det heller ikke så veldig merkelig at sus ikke går "rett hjem" hos visse. Nå synes jeg ikke man skal la teorien sette begrensninger, men det er likevel morsomt å nerde litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man si E#? Er ikke det F? Trodde E bare kunne skrives med b ikke #

Man kan si det, og i noen skalaer/tonearter så er det E# som er teoretisk korrekt. Men i daglitale sier vi F. Akkurat det samme kunne jeg sagt om Fb.

Edit/tilleggsopplysning: i feks en F#-durskala så heter den syvende tonen i teorien E#.

Endret av davidsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt forklart kan man si at overalt hvor man finner F# og vil ha en tone som ligger en halvtone under må man bruke E#. F# dur er en slik toneart - forholdet mellom septim opp til oktav skal være en halvtone. I C# dur får du det samme forholdet mellom durtersen E# og kvarten F# - halvtone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.