Relic-gitarer

[Frode Hansen]

Tenkte å høre åssen det stod til med meningene til folk angående dette temaet her.

Jeg kan for mitt bare liv ikke fatte hva som er så tøft med såkalte "relic"-gitarer. Jeg skjønner ikke hvorfor folk betaler tusenvis av ekstra kroner for "forhåndsslitte" greier.

Og disse fjollete ordene de greier å finne opp... "Relic"; "Stressed"; "Pre-aged", osv.

Hvorfor selger disse varene? Hva er greia med en ny Fender som man har gått inn for at den skal se ut som en 50 år gammel gitar?

Men greier jo sjelden å lure folk - og (forhåpentligvis) aldri seg selv - til å tro at dette virkelig er en gammel gitar, så hvorfor?

En gitar skal etter min mening opparbeide seg sjel og tegn på ytre slitasje gjennom en lang karriere som et instrument som har gått gjennom "ild og vann".

Jeg fnyser når noen kommer drassende med noe slikt ("Hey, jeg fikk den for bare 28000...!"), og jeg går automatisk forbi slike gitarer

når jeg er på gitarsjappe-turnè.

Hva synes dere?

[Audun]

Både enig og uenig. En skikkelig relic-jobb på en gitar som i utgangspunktet er topp, kan gjøre gitaren enda et hakk "bedre". Det blir litt som favoritt-olabuksa som er så tynnslitt at du kan se gjennom den, men likevel er så god å ha på seg at man ikke kaster den.

Har prøvd et par reliced Fender Customshop gitarer som har vært helt nydelige både spillemessig og lydmessig. Synes også at Tom Murphy agede Gibson Les Pauls ser helt rå ut, men har dessverre ikke fått prøvd et slikt eksemplar. Synes også VOS-utgavene av Historic Les Pauls er penere enn gloss finish, selv om det ikke helt kan kalles relic.

Relicingen bør altså være så gjennomført at det ser og føles "ekte" ut. Fenders Roadworn serie synes jeg f.eks. ikke noe om. Nå er det jo også slik at gitarer lakkert med polylakk aldri vil age eller slites naturlig på samme måte som gitarer med nitrolakk. (krakkelringer osv.)

Når det er sagt, synes jeg heavy relic som oftest er litt over the top.

[sarge]

Godt utført relic kan se stilig ut, men ofte synes jeg "slitasjen" ser unaturlig ut, og da ser jeg ikke poenget. Jeg kommer heller ikke til å legge ekstra penger i potten for å få en relic-utgave. Men hver sin smak... og man skal ikke se bort fra at det kan bli en DIY relic på meg en dag.

Endret Oktober 26, 2011 av sarge

[orsvend]

Å like eller ikke like relicing blir like subjektivt som å like eller ikke like et band. Man skal være veldig forsiktig med å rakke for mye ned på noe andre setter veldig høyt, så tråder som disse pleier ikke å vare lenge før det blir drittslenging og stenging.

Meg? Jeg vil gjerne slite gitaren min selv, siden det er mye dårlig relicing ute å går, men jeg har hatt relic-gitarer før og kommer sikkert til å ha en igjen. Har spilt på en Muprhy R9 og det føltes helt spesielt, selv om det bare var "juks". Og hva er vel viktigere enn den "følelsen"?

[Audun]

Å like eller ikke like relicing blir like subjektivt som å like eller ikke like et band. Man skal være veldig forsiktig med å rakke for mye ned på noe andre setter veldig høyt, så tråder som disse pleier ikke å vare lenge før det blir drittslenging og stenging.

Meg? Jeg vil gjerne slite gitaren min selv, siden det er mye dårlig relicing ute å går, men jeg har hatt relic-gitarer før og kommer sikkert til å ha en igjen. Har spilt på en Muprhy R9 og det føltes helt spesielt, selv om det bare var "juks". Og hva er vel viktigere enn den "følelsen"?

Det er det jeg mener også.

[Frode Hansen]

Selvsagt blir det subjektivt, og der er heller ikke mening at folk skal ta ut det verste når man diskuterer. Jeg er interessert i å høre subjektive syn på saken.

Ikke minst pga at det har vokst fram en industri rundt dette, noe som for meg er helt uforståelig.

[davidsen]

Jeg kjøpte en Fender Roadworn mer eller mindre på impuls her i våres, og har knapt tatt i de andre gitarene mine etterpå (som bla innbefatter en Gibson ES-335 fra 1964).

Jeg "unrelica" de teiteste partiene på kroppen og er rett og slett grisefornøyd med hele gitaren. Halsen er nedslitt, noe som gjør at man virkelig får godfølelsen ved kontakten til treverket. Om det er kult? Vel det kommer an på øya som ser. Jeg syns det ser tøft ut.

Dette er forøvrig hverken noe nytt fenomen, eller noe som kun gjelder gitarer. Man får kjøpt "roadworn" klær og møbler og alt mulig.

[Audun]

Selvsagt blir det subjektivt, og der er heller ikke mening at folk skal ta ut det verste når man diskuterer. Jeg er interessert i å høre subjektive syn på saken.

Ikke minst pga at det har vokst fram en industri rundt dette, noe som for meg er helt uforståelig.

Det hadde ikke vært noen industri uten et marked, så det er nok veldig mange som ikke deler ditt syn på saken.

Forøvrig har det blitt hevdet at Keith Richards startet det hele på slutten av '90 tallet da han mottok replikaer antagelig som backup for sin gamle Fendere. Han leverte dem tilbake til Fender med beskjed om at de så for nye ut. "Bash 'em up, and I'll play them".

[GunnarpåMo]

Et poeng mange ikke får med seg er hvor mye enklere det er å bruke en relic.

Uansett om det er en dyr og fin gitar så behøver du ikke være redd for om det blir et hakk eller et merke i den.

Jeg hadde to Fender CS gitarer fra '97 og '98. Den ene var i "ny finish" og strøken og den andre var en Cunetto relic.

Det var mye greiere å ha med seg og bruke Cunetto relic'en enn den strøkne gitare.

Rent verdimessig så ville Cunettoen også holde seg i verdi om den fikk noen hakk til, mens den andre ville tape seg i verdi.

[Brekkvasselven]

Foretrekker å slite gitarene mine selv,men har vel egentlig ikke noe imot relicing. En godt brukt gitar føles jo bedre enn en ny( om bånd og det viktige er i orden da).

Føles liksom riktigere med en gitar som har opplevd ting på riktig.....

Kjipt med dårlig utført relicing, men ikke noe hinder for kjøp. Roadworn virker forøvrig å være en super gitar med litt justering :-)

[Hanspanzer]

Ville helst hatt en pre-cbs men siden det er litt utenfor rekkevidde går jeg for ting som ligner

[Frode Hansen]

Mange interessante innlegg - takker for det.

Jeg finner det merkelig at man blander sammen spillbarhet og utseende. Jeg skjønner jo at en hals uten lakk kjennes forskjellig ut, men likevel.

Det låter vel ny gitar uansett?

Har selv 8 strater hvorav 5 er fra mellom -72 til -79. Noen av disse har pådratt seg noen arr på etter snart 40 år - bl.a. ènfra 1972 som ble lagret opp/ned i kassen i en turnèbuss som ble oversvømmet. Vannet stod noen cm oppover headstocken. Legger ved bilde.

Begynte å se for meg hvordan det måtte være å ha en splitter ny gitar med de samme slitasjene, og konkluderte at det måtte være merkelig.

[Jonathan]

Liker relicer fordi jeg slipper å bry meg om hakk. 99% av gitarene jeg eier og har eid blir solgt, så det å holde verdien oppe ligger i baktankene.

Ellers er jeg også fan av slitte halser...er de ferdigslitte, flott.

[Audun]

Mange interessante innlegg - takker for det.

Jeg finner det merkelig at man blander sammen spillbarhet og utseende. Jeg skjønner jo at en hals uten lakk kjennes forskjellig ut, men likevel.

Det låter vel ny gitar uansett?

Har selv 8 strater hvorav 5 er fra mellom -72 til -79. Noen av disse har pådratt seg noen arr på etter snart 40 år - bl.a. ènfra 1972 som ble lagret opp/ned i kassen i en turnèbuss som ble oversvømmet. Vannet stod noen cm oppover headstocken. Legger ved bilde.

Begynte å se for meg hvordan det måtte være å ha en splitter ny gitar med de samme slitasjene, og konkluderte at det måtte være merkelig.

Vannskader kan vel ikke klassifiseres som normal slitasje. Det er vel heller ikke det de som utfører relics etterligner på gitarene.

[ØysteinV]

Relic er kult, rett og slett. Heller relic en en ripefri bedehusgitar. De skal tåle å bli brukt.