NGD! Teleteletele!

[Hanspanzer]

Jeg er litt opptatt av historisk korrekthet og derfor er sort plekterbrett feil på en 62 ri. Perlemor derimot ser sjelden bra ut på andre ting enn 69 thinline, det var det de kom med og det er det som skal stå på, dansband eller ei

[sarge]

Jeg er litt opptatt av historisk korrekthet og derfor er sort plekterbrett feil på en 62 ri. Perlemor derimot ser sjelden bra ut på andre ting enn 69 thinline, det var det de kom med og det er det som skal stå på, dansband eller ei

Det er jo din gitar, og jeg synes den er lekker, men jeg ville også forstå det dersom noen ønsker å bytte plekterbrett.

"Historisk korrekthet" minner meg om bunadspolitiet som ojer og akker seg i indignerte leserinnlegg om det at man bruker armbåndsur til bunad, nylonstrømper under stakken eller har feil sølje.

Faktum er at all historikk tilsier at gitarister har endret og tilpasset etter egne preferanser. Hva er det da som er "historisk korrekt" med at en gitar skal være akkurat slik den var da den rullet ut av samlebåndet på fabrikken?

[Audun]

Jeg er litt opptatt av historisk korrekthet og derfor er sort plekterbrett feil på en 62 ri. Perlemor derimot ser sjelden bra ut på andre ting enn 69 thinline, det var det de kom med og det er det som skal stå på, dansband eller ei

Hadde vært helt med deg hvis det var snakk om en faktisk '62 modell, men på en japansk re-issue er saken en annen.

[Tommern]

Historisk korrekt og estetikk er jo to forskjellige aspekter. Om man står blant publiken og ser en Tele, så er det i utgangspunktet kun estetikk som er gyldig. Det er jo ikke mulig å se hva slags Tele det er snakk om, på avstand, om det ikke er en Thinline, eller noe annet udda med buckere. I beste fall ser man om den har stor headstock eller binding, og da er det fremdeles mange muligheter, japs eller custom.

Jeg er vel kanskje harry, men jeg syntes perlemor på SB med RW-hals er lekkert, på tross av at jeg ikke spiller i danseband. Men jeg beholder naturligvis det svarte på min Am. Deluxe Butterscotch...

[Hanspanzer]

Historisk korrekt og estetikk er jo to forskjellige aspekter. Om man står blant publiken og ser en Tele, så er det i utgangspunktet kun estetikk som er gyldig. Det er jo ikke mulig å se hva slags Tele det er snakk om, på avstand, om det ikke er en Thinline, eller noe annet udda med buckere. I beste fall ser man om den har stor headstock eller binding, og da er det fremdeles mange muligheter, japs eller custom.

Jeg er vel kanskje harry, men jeg syntes perlemor på SB med RW-hals er lekkert, på tross av at jeg ikke spiller i danseband. Men jeg beholder naturligvis det svarte på min Am. Deluxe Butterscotch...

Så det viktigste er hva publikum mener om gitaren?

[Tommern]

Så det viktigste er hva publikum mener om gitaren?

Nei, tvert i mot så skrev jeg..; "Jeg er vel kanskje harry, men jeg syntes perlemor på SB med RW-hals er lekkert." Underforstått at jeg liker det slik, jeg bryr meg mindre om hva andre måtte mene, og de fleste kan allikevel ikke se forskjell. Ble det tydeligere nå?

[CastorFiber]

Dette er vel enkelt- skal man ha en gitar som er historisk korrekt, så bør den vel være det.

Skal man ha en gitar som ikke er det, er det vel fritt fram?

Selv produsentene av de ikoniske modellene lager jo utrolig mye rart i håp om å få solgt noen flere gitarer..

Forøvrig som en kommentar til Ole Ivars. Greit nok at det absolutt ikke er yndlingsmusikken min for å si det mildt, men jeg har hørt dem live et par ganger, og duverden som de gutta der får dansebandswing til å swinge! De har jo øvd en stund, så det skulle vel egentlig bare mangle.

[sarge]

Forøvrig som en kommentar til Ole Ivars. Greit nok at det absolutt ikke er yndlingsmusikken min for å si det mildt, men jeg har hørt dem live et par ganger, og duverden som de gutta der får dansebandswing til å swinge! De har jo øvd en stund, så det skulle vel egentlig bare mangle.

Danseband står ikke bare langt ned, men er rett og slett ikke med på menyen min når jeg skal velge musikk å lytte til, men skal man først betrakte den sjangeren, så har ihvertfall Ole Ivars en god porsjon humor i tekstene som gjør musikken ganske levelig likevel. Og skal jeg danse swing en sjelden gang, så duger jo musikken til det.