Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Dream Theater - A Dramatic Turn Of Events


StratRocker

Anbefalte innlegg

  • Svar 30
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Må si Thiago Campos har noen gode poenger i sitt notat ang. A Dramatic Turn of Events. Låtene bærer likhetstrekk til images and words, uten tvil. Jeg så nedover på kommentarene han hadde fått, og noen poengterte det var laget for debuten til James LaBrie da IoW kom ut.

Jordan Rudess sa også en gang at nå hadde de fått mye større plass til musikalitet, nå som Mike Portnoy var borte. Om dette er sant eller ikke, skal jeg ikke begi meg ut på, men jeg synes det høres mye mer inspirert ut på denne plata enn Black Clouds for Petrucci hvertfall. Fyren liker blues, det er heller ingen tvil om! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Selv om det er lenge siden noen har kommentert i denne tråden så følger jeg at nyheten ved en plateutgivelse varer så lenge at jeg kan kommentere her likevel. Personlig har jeg vært fan av DT siden 1996 og har sett alle konsertene deres i norge siden begge kveldene med scenes from a memory, hvor jeg for øvrig møtte hele bandet etterpå og de var skikkelig greie. Jeg har forskjellig forhold til alle platene deres og ville aldri sagt at den ene er bedre enn den andre. Det er jo en form for prog så de godbitene man liker har en tendens til å spre seg ut over flere utgivelser. Jeg liker alt ifra Anna Lee til SDOIT. Noen ganger gir DT musikken meg alvorlige anfall av gåsehud. Serælig er jeg fan av LaBrie og Petrucci, mens jeg beundret Portnoy sterkt for hvordan han nesten egenhendig bygde opp den kommersielle fronten av bandet samtidig som han var lyriker og musiker. Jeg skjønte godt at han kom til å brenne ut og forlate DT, lenge før det skjedde. Det eneste jeg var redd for var at han skulle drive bort laBrie før han forlot selv, noe som heldigvis ikke skjedde.

Hva denne siste plata angår så er den jo ganske forskjellig fra de siste DT utgivelsene og spesiellt med tanke på mixen og trommenes rolle i lydbildet. Personlig så syns jeg det hele er mer balansert ut nå, mindre trommer, mere bass, det var litt sånn Justice For All greie før, gitar og trommer med noen andre lyder i bakgrunnen. Men nå syns jeg er balansert og det egner seg enda bedre for å spilles skikkelig høyt. Jeg har ikke hørt plata mer enn kanskje 40 ganger, men det er stadig mye å oppdage. Men jeg har enda større forhåpninger for fremtiden, når laBrie kanskje slipper litt mer til, for oss som kjenner alt solomaterialet hans så vet vi at det er mye å gå på enda(spes ref: frameshift)

Jeg har uannsett kjøpt billett til konserten for lenge siden og ser frem til å ha alvorlig gåsehud igjen.

carpe diem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i utgangspunktet skuffet over denne plata. Har vært DTfan siden Awake, og synes de siste platene har vært mye av det samme egentlig. Fra SC og til i dag, har de hatt mer eller mindre samme stilen. MEN, denne plata vokser på meg, og de gjør en del nye ting som jeg liker. De psycho-partiene er det mer flyt i enn det har vært tidligere, trommene følger gitar og keys på en annen måte enn de gjorde før. Samtidig kan det ta litt av og dras i overkant langt, noe som jeg hadde ventet siden Portnoys kritiske ører ikke lengre er tilstede. Alt i alt er soundet veldig likt de to forrige platene, men denne er en god del sterkere synes jeg. Fornøyd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.