Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

So you think you can play?


Gluke

Anbefalte innlegg

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Cream 2005

Allman Bros 2003

Tror at årsaken til at vi alle sier at "dette er best" og bruker ord som "verdens beste" er fordi vi alle anser at det vi selv liker er best. Tror det er basis for all diskusjon om hvilken og hvem som er best innen musikk. Jeg er ivertfall sånn. Hvis noen av dere gidder å se på klippa jeg har funnet, så ser dere noe av grunnen til at jeg synes "the Vais ande Satrianis of the world" er kjedelige. Andre her vil si at jeg har en musikksmak som ikke ligner grisen, og at disse gitaristene jeg har funnet er kjedelige. Jeg anser dem ikke (the Vais and Satrianis), i min lille hjerne, som like gode som de gutta i klippene her fordi jeg mener at de henger seg for mye opp i teknikk og skalaer. Hva baserer jeg det på? Ingenting annet enn min egen smak, akkurat som de fleste av oss gjør. Konklusjonen min er vel egentlig at det er helt umulig å diskutere hva som er best og hvem som er best, og heller akseptere at vi har forskjellig smak.

Edit: At jeg bruker Vai og Satriani som eksempel betyr selvfølgelig på ingen måte at de hverken er kjedelige eller dårlige gitarister. De er bare ikke de helt stor for meg. Bare sånn for info så kjøpte jeg Surfing With The Alien når den kom ut, samt den første soloplata til Vai når den kom. Husker at jeg likte dem veldig godt den gang :) Til slutt vil jeg legge til, slik at det ikke kan misforstås, at min oppfatning av "rett og galt" innen musikk så langt fra er noen norm eller standard. Vi er alle forskjellige, og vi har forskjellig oppfatning om hva og hvem som er best.

Endret av Byljer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke si noe om linkene, ei heller om "Vaiene og Satrianiene".

Merker meg likevel en liten ting: "henger seg for mye opp i teknikk og skalaer".

Dette er et definisjonsspörsmål, og det er litt derfor jeg finner uttrykket morsomt. Er det den som alltid spiller slide i bluesskala eller den som benytter flere teknikker og forskjellige skalaer som har hengt seg opp? :ninja:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er diskusjonen her egentlig? Mannen spiller et stykke han ikke har skrevet i en hurtighetskonkurranse og gjør det jævlig fort. Hvor kommer sjel osv videre inn?? "heller sjel enn noe fort som låter dårlig", orly? Hvordan måle hvor rask du er om du skulle spille noe sjelfullt du har skrevet selv? Det er en konkurranse folkens! Deal with it!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er diskusjonen her egentlig? Mannen spiller et stykke han ikke har skrevet i en hurtighetskonkurranse og gjør det jævlig fort. Hvor kommer sjel osv videre inn?? "heller sjel enn noe fort som låter dårlig", orly? Hvordan måle hvor rask du er om du skulle spille noe sjelfullt du har skrevet selv? Det er en konkurranse folkens! Deal with it!

JA!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke si noe om linkene, ei heller om "Vaiene og Satrianiene".

Merker meg likevel en liten ting: "henger seg for mye opp i teknikk og skalaer".

Dette er et definisjonsspörsmål, og det er litt derfor jeg finner uttrykket morsomt. Er det den som alltid spiller slide i bluesskala eller den som benytter flere teknikker og forskjellige skalaer som har hengt seg opp? :ninja:

Det er jo det jeg prøver å si. Det er et definisjonsspørsmål, og det du leste var min definisjon. Det trenger selvfølgelig ikke å være andres definisjon. Som jeg sa så har det med min smak å gjøre, og som jeg sa så er ikke den en mal for "godt eller dårlig". Som alle andre definerer jeg "god eller dårlig" ut ifra egen smak og oppfatning. Min smak er slik at jeg oppfatter enkelte artister til å være opphengt i innlærte "triks" og skalaer, mens jeg oppfatter andre til å spille fra sjela....dvs. at de spiller det som faller dem inn der og da, og ikke noe som er planlagt på forhånd. Som eksempel kan jeg nevne, fra Allman Bros linkene, Derek Trucks og Warren Haynes. De spiller så godt som aldri samme solo i samme låt fordi de improviserer, og for meg er det akkurat det som gjør en gitarist interessant. For meg låter det....vel, mer "ekte" enn f.eks. Petrucci, men det betyr ikke at jeg har "rett" og at de som elsker Petrucci "tar feil". Det har med ens egne preferanser å gjøre.

OK, denne tråden har vel egentlig sporet av litt, også pga meg, men når det er sagt.... Greit nok at det avholdes rekordforsøk på å spille fortest mulig, men personlig skjønner jeg ikke vitsen. Hva om vedkommende, som helt klart har talent, hadde brukt tida si på å spille "noe fornuftig" med et band i stedet? Mulig at han er med i et band, men jeg skjønner ikke helt greia med å bruke tid på sånt da? Hvorfor ikke putte all energi i å lykkes med musikken når en helt klart har ivertfall litt av det som skal til?

Men men, det er nå engang slik at det er ganske mye jeg ikke skjønner i denne verden... :lol:

Edit: Les dette intervjuet med David Coverdale, så skjønner dere kanskje litt mer om hvorfor jeg har den oppfatningen jeg har av Vai (selv om jeg som sagt ramlet av lasset for mange år siden når det gjelder ham)...http://www.jammagazineonline.com/mf201108-whitesnake.aspx

Endret av Byljer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm. Kunne ikke denne figuren (i videoen i den første posten) brukt like mye tid å øve på å improvisere som å spille fort da? da kunne vi snakket interessant.

Ang dette, det er mye lettere å øve på å øke hastigheten. Det er så enkelt som å øke bpm på metronomen et slag hver dag. Å øve på å improvisere, eller spille noe interessant, er veldig abstrakt. Noen triks kan man jo alltids lære seg fra bøker eller videoer, men rent intellektuellt er dette upløyd mark. Ikke i den betydning at folk ikke har improvisert før, men at man må få hjernen til tenke i nye baner.

Som (utdannet) improviserende trommeslager, er dette noe vi tenkte mye på. Det er lett å spille en konsert med kun improvisasjoner, men når du skal spille 6 til de neste 6 dagene, det er da det blir vanskelig. Man skal altså ikke gjenta seg selv over opptil ti timer. Det sier seg selv at det er tungt for hodet.

Når det er sagt, er det såklart bra å ha teknikken på plass. Jo større pallett man kan hente fra, jo bedre er det. Men teknikken er kun et hjelpemiddel for å spille det man vil. Man kan øve seg opp til å spille humlens flukt så fort som dette, men hva så? Det er som om kunstmalere blir målt i hvor fort de maler et bilde, eller hvor mange farger de bruker. Altså bare tull. Det er fort gjort å glemme, men musikk er faktisk kunst. og ikke idrett, selv om musikk er en ting som fort kan brukes som idrett. Når det igjen er sånn at det å spille fort kan være veldig populært blandt publikum. (jeg spiller trommer, å spille fort rundt på trommesettet er av en eller annen grunn veldig imponerende og vil frembringe høylytte applauser, uansett om det er noe interessant å høre på.)

Og hva skal jeg frem til? Øv på å improvisere, øv på å mene ting på den musikken man spiller. MYE vanskligere å øve på enn teknikk, men mye mer givende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.