Web Analytics
Jump to content

Mer kabelprat, skjerming denne gang


Fremmed
 Share

Recommended Posts

Hvor god skjerming er det egentlig på dagens instrumentkabler? Jeg har lyst til å legge 6m kabler fra pedalbrettet til forsterker, samt send/return FX-loop sammen med en 220V skjøt inni en strømpe eller en anenn slags kabelsamler.

Jeg det funker foreløpig fint med bare brett-amp og strøm hjemme hos meg selv, men er det bare flaks? Ber jeg om bråk (bokstavelig talt) hvis jeg gjør dette?

--Gunnar

Link to comment
Share on other sites

Som alt annet så kommer dette an på. ;)

Det som det kommer mest an på er kabeltypen du vil bruke, kvaliteten på bufferene i FX send og den siste pedalen på breddet ditt, og skjermingen i gitaren og støyterskelen i ampen din. Hvis gitaren, amp-strømforsyningen, jordingsføringen og signalveien i ampen genererer eller plukker opp 50Hz er du ute og kjøre uansett hva du putter på i midten.

Bedre skjerming fører til høyere kapasitans, så det gjelder å bruke riktig kabel på riktig sted, eller velge en middels som funker jevnt godt overalt.

Selv bruker jeg dobbelt-skjermet Klotz-kabel, og denne er godt nok skjermet til å trekkes tett til 230V-strømkabler. Billigere kabler har bare en skjerm, og de fungerer dårligere hvis kabelen ligger i en sving el.l.

Link to comment
Share on other sites

De mest seriøse produsentene oppgir kapasitans per meter i databladene sine.

Eksempel: Klotz AC106 har 95pF/m. http://shop.klotz-ais.com/quickorder/artikelpdf/AC106__e.pdf

Ellers er det bare å brekke frem et meter som måler kapasitans og sjekke. En kjip kinakabel kan lett gi 250pF/m, og med passive pickuper og 15 meter med kabel fra gitaren blir det instant plastbøttelyd. Heldigvis er dette diskanttapet lett å kurere. Bedre og/eller kortere kabel, buffere eller aktiv elektronikk, eller en episk fuzzboks som øser på med høyere harmonisk innhold gjør susen.

Link to comment
Share on other sites

Wow, visste ikke at det var snakk om så mye faktisk.. Men går vel an å nulle ut slikt ved å sette en kondis i serie vil jeg tro? Likevel, kjip ting.. Skal for nysgjerrighets skyld prøve å måte et par kabler som jeg har hjemme.. :P

Link to comment
Share on other sites

Som alt annet så kommer dette an på. ;)

Det som det kommer mest an på er kabeltypen du vil bruke, kvaliteten på bufferene i FX send og den siste pedalen på breddet ditt, og skjermingen i gitaren og støyterskelen i ampen din. Hvis gitaren, amp-strømforsyningen, jordingsføringen og signalveien i ampen genererer eller plukker opp 50Hz er du ute og kjøre uansett hva du putter på i midten.

Bedre skjerming fører til høyere kapasitans, så det gjelder å bruke riktig kabel på riktig sted, eller velge en middels som funker jevnt godt overalt.

Selv bruker jeg dobbelt-skjermet Klotz-kabel, og denne er godt nok skjermet til å trekkes tett til 230V-strømkabler. Billigere kabler har bare en skjerm, og de fungerer dårligere hvis kabelen ligger i en sving el.l.

Hmmm.. hmm.. Ok, dobbel skjerming er notert. Jeg har ikke kjøpt de lange kablene ennå, så det var et godt tips. Angående bufferne, så kan jeg vel bare hekte på et enkelt opamp-buffer hvis de ikke er bra nok?

For ordens skyld, så tenker jeg layouten sånn:


kabelbunt
|--|
gitar -> 3m -> buffer / pedalbrett / buffer -> 6m -> Forsterker in
pedalbrett / buffer <- 6m <- Forsterker send
pedalbrett / buffer -> 6m -> Forsterker return
6m <> 230V
|__|

Jeg passer alltid på å ha buffret ut og inn først og sist i rekka. Jeg har vel bestemt meg for å skaffe en ISP Decimator G-String, så den vil vel være første inngangsbuffer i effektsløyfa, om jeg har forstått det rett. Første etter gitaren er en TC Electronics Helicon-dings, siste er i praksis alltid en tube screamer.

Er det noe mer jeg ikke har tenkt på her? Jeg spør jo ikke for å gnukke på penger til kabler osv altså -- jeg vil bare unngå å plutselig stå blandt folk et sted med skjegget fullt av postkasser og en rigg som høres ut som en dieselgenerator.

--Gunnar

Link to comment
Share on other sites

Kondiser elliminerer hverandre i serie, i motsetning til motstandere som har denne egenskapen i parallell.

En kondis i serie med en annen, f.eks 10pF og en i 500pF vil totalt utgjøre noe ala 10pF totalt.

Så man kan, i teorien, velge en kondis i serie for å oppnå en ønsket totalkapasitans..

Dette er i teorien da.. Hvor bra det er i praksis, det kan vel sikkert EBT svare mye bedre på :)

Edited by Troll
Link to comment
Share on other sites

Kondiser elliminerer hverandre i serie, i motsetning til motstandere som har denne egenskapen i parallell.

Ikke for å være vanskelig, men når man har elektronikkutdannelse bør man vite at motstandere er noe man har i idrett, og motstander er noe man har i elektronikken :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en unnskyldning, og den er at jeg ikke er ferdig utdanna ennå.. Langt fra :D

Haha, resistorer da!

Fremmed: Godt mulig.. Det med å sette en kondis i serie var mer som et spørsmål fra min side, akkurat fordi jeg ikke vet hvordan kabelgreiene fungerer ;)

Link to comment
Share on other sites

Så man kan, i teorien, velge en kondis i serie for å oppnå en ønsket totalkapasitans..

Kapasitansen i en kabel ligger jo mellom skjerm og leder, ikke mellom de to endepunktene, så det vil vel ikke være mulig å koble noe i serie med den?

Bingo!

En seriekondensator vil nødvendigvis avskjære lave frekvenser, ikke høye. En parallellkondensator kortslutter høye frekvenser til jord - basic teori.

To ledere som ligger mot hverandre med isolasjon mellom - tenk på hvordan en kondensator er laget - ganske logisk.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.