Web Analytics
Jump to content

Mitt forsøk på David Gilmour sound


Gilmour
 Share

Recommended Posts

Hallo folkens,

Her er hva jeg bruker for å prøve å gjenskape tonen til David Gilmour.

Forsterkere:

Leslie G37

Hiwatt 50W

Tolerance P-26

IMAG0012.jpg

Mine Pedaler:

I rekkefølge: Pete Cornish LD-3, Dementer compulator, Korg tuner, MJM Sixties vibe, Pete Cornish G2, Pete Cornsih P1, Pete Cornish P2, Pete Cornish SS3, BK Butler tube driver, Boss CE2, Boss GE7, T-Rex Replica

IMAG0015.jpg

Gitarer:

Fender Custom Shop David Gilmour stratocaster

Fender 57RI (bygget selv) med DG20 EMG PU

IMAG0017.jpg

IMAG0018.jpg

Edited by Gilmour
Link to comment
Share on other sites

Ååå fett!! Kongeutstyr! Ser ut som relicversjonen du har der. Fornøyd? Altså svarer den til prisen?

Den Hiwattkomboen var også noe jeg kunne tenkt meg!

Om den er verdt prisen har jeg egentlig ikke peiling på.

Med en gang jeg tok den opp så tenkte jeg at det var en vanlig stratte, men som det er med alle gode instrument så blir de bedre

og bedre for hver gang du spiller de.

Halsen er veldig tynn, så er greit å prøvespille disse før du evt kjøper.

Syns hals pickuppen også er ørlite grann boomy, foretrekker såvidt fender CS69 i øvre posisjon, men har ikke byttet.

Det er en helt magisk god gitar, men anbefaler som sagt at du prøvespiller den først. Halsen er rimelig mye tynnere på DG stratten en en vanlig 57RI V 7,5" hals

Spiller nå for tiden mest på EMG stratten i kombo med Leslie.

Link to comment
Share on other sites

Wow masse snacks her :) hvordan er forskjellen på Cornish P-1 og P-2?

Har P-2 selv, og er du fornøyd med SS-3?

Det kommer an på hvilke pickupps du bruker. Med single coil er P-1 mye mer aggresiv, og en del lysere en P-2

Med EMG, er de ganske like.

SS-3 er en veldig bra pedal, den står nesten på konstant. Har i bestilling en ST-2.

Den gjør jo litt samme jobb som SS-3, men må teste den først.

Link to comment
Share on other sites

Om den er verdt prisen har jeg egentlig ikke peiling på.

Med en gang jeg tok den opp så tenkte jeg at det var en vanlig stratte, men som det er med alle gode instrument så blir de bedre

og bedre for hver gang du spiller de.

Halsen er veldig tynn, så er greit å prøvespille disse før du evt kjøper.

Syns hals pickuppen også er ørlite grann boomy, foretrekker såvidt fender CS69 i øvre posisjon, men har ikke byttet.

Det er en helt magisk god gitar, men anbefaler som sagt at du prøvespiller den først. Halsen er rimelig mye tynnere på DG stratten en en vanlig 57RI V 7,5" hals

Spiller nå for tiden mest på EMG stratten i kombo med Leslie.

Dette vet du nok, men Fullerton 57 RI'en som DG kjøpte 3 (?) stk. av er ikke veldig korrekt specs-messig. Såvidt jeg husker har den c-profil, jumbo frets, og 9,5" radius. Så han liker trolig moderne halser bedre enn vintage-korrekte halser på 'player' gitarene hans. Halsen på The Black Strat har jo også blitt skiftet en rekke ganger, og nå er det vel Kinman pickups som står i den.

Nice rig. Importerer du Cornish pedalene direkte fra mannen selv?

Edited by M55ikael
Link to comment
Share on other sites

Dette vet du nok, men Fullerton 57 RI'en som DG kjøpte 3 (?) stk. av er ikke veldig korrekt specs-messig. Såvidt jeg husker har den c-profil, jumbo frets, og 9,5" radius. Så han liker trolig moderne halser bedre enn vintage-korrekte halser på 'player' gitarene hans. Halsen på The Black Strat har jo også blitt skiftet en rekke ganger, og nå er det vel Kinman pickups som står i den.

Nice rig. Importerer du Cornish pedalene direkte fra mannen selv?

Usikker på det du nevner med fullerton, har aldri hørt det før.

Den røde EMG stratten er en 57RI strat, slik at halsen på DG sin skal være 7,5" V, mens det på DG custom shop sin er 7,5" C, disse to er ganske uilke, da C er mye tynnere.

Pickuppene i the black strat har vært de samme stort sett. Har vel vært en Dimarzio PU i brdige, men nå er det Fender PU i hals og midt, mens det er Seymore Duncan i brigde.

Cornish pedalene har jeg kjøpt gjennom tre45 eller dirkete gjennom Pete Cornish.

Og til forrige post, nei jeg spiller ikke i pink floyd coverband, men kunne veldig gjerne tenkt meg det!

Noen i Rogaland traktene som er innteresert?

Link to comment
Share on other sites

Ser kanon ut dette her ;) .

Hvilken æra av Gilmour-lyden er det du har penset deg inn på da?

Tonene til the wall til dags dato er vel innen rekkevidde. Det eldre som det er mye fuzz i sliter jeg litt med

da du trenger øredøvende volum for å gjenskape fuzz tonen.

sixties viben blir litt overflødig etter jeg fikk leslien, så kanskje jeg skal prøve å sette inn en fuzz pedal der.

Liker egentlig "clean" tonen til Gilmour like godt som "muff" lyden.

Favoritt solo for øyeblikket er:

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.