Web Analytics
Jump to content

Røramper gir bedre gitarister..?


Neros
 Share

Recommended Posts

Hei..

Er det bare meg som føler det mer krevende å spille på røramper enn multieffekt/moduleringsamper.?

Jeg er en ganske sloppy gitarspiller og tror dette kan ha en sammenheng med at jeg er flasket opp på M.Eff/Moduleringsamper og føler at dårlig teknikk letter blir maskert på slikt utstyr fremfor røramper. Sønnen hjemme fikk seg en lite aha opplevelse da han plugget seg inn i Orange ampen jeg har på "besøk" om dagen, og selv med hans rimelig gode teknikk så sa han at han følte at han måtte skjerpe spillet sitt langt mer på denne enn en tilsvarende lydbilde fra PA`n.. (tilsvarende vreng, volum, og effektbruk)

Dette fikk meg til å tenke litt gjennom utstyret hjemme, jeg er en tapt sak :) , men gutta mine er blitt ganske så gode og kanskje de ville hatt enda bedre fremgang ved å spille på rør fremfor M.Eff/PA..(?)

Blir man mer "avkledd" på en røramp enn M.Eff/PA, eller er dette bare psykologisk fjas..?

EDIT: IKKE diskuter hva som låter best, det har vi debatert til det kjedsommlige. Her er det snakk om spillfølelsen, respons, dynamikk og hva dette gjør for utøverens spilleferdigheter.

Edited by Neros
Link to comment
Share on other sites

  • Replies 44
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Finnes store forskjeller fra røramp til røramp også. Den gamle JSXen min var flink til å rydde opp i slurv, mens min nåværende Bogner er krystallklar, og absolutt ALT av feil og slurv kommer tydelig frem.

Link to comment
Share on other sites

Finnes store forskjeller fra røramp til røramp også. Den gamle JSXen min var flink til å rydde opp i slurv, mens min nåværende Bogner er krystallklar, og absolutt ALT av feil og slurv kommer tydelig frem.

Er sikkert store forskjeller ute å går her også, men jeg har i det siste hatt endel forskjellig amper på besøk og jeg føler dette som et fellestrekk på neste alle. Tenker nå på et lydbilde fra clean opp til vrengnivå alà AC/DC..

Link to comment
Share on other sites

Sant det. :)

No er det no slik at det prinsippet kun gjeld for dårlege modeleringsampar/effekter. Er heilt mogleg å skru ein Axe-FX til ein lyd som er like "kritisk" til spelinga.

Hadde tenkkt å skrive i åpningsteksten: dropp prat om AXE FX, da denne grunnet pris ikke er å anse som oppnåelig for de fleste... :)

(Min FX park det siste par årene: GT-10, X3 Live Pod HD 500..)

Link to comment
Share on other sites

Apropo AC/DC, så kan du jo helt sikkert få en lyd gjennom en digital dings til å ligne på Angus Young, men gi en "amatør" en SG og en gammal 100W Marshall-amp, så blir det langt værre. Angus var og er magiker på å trylle fram alle mulige toner med dette, og KUN dette.

Edited by davidsen
Link to comment
Share on other sites

Dette har jeg sagt her i åresvis og fått tyn for gang på gang.

Ampen er en viktig del av insturmentet el.gitar og beste nybegynnerampen er en ordentlig 100W rørtopp hvis du fortest mulig vil bli flinkest mulig. Men man kan ikke si sånt høyt uten å få alle som sitter hjemme og har svidd av konfepenga på en Gibson Ass Paul til 12k og en føkkings Roland Cube 30 på nakken.

Jeg sier som jeg alltid har sagt, hvis du begynner i korps får du ikke en sytendemaitute, du får et jævla horn som det er relativt vanskelig å få no bra lyd ut av, som bråker som faen og som høyst sannsynlig låter dritt den første tia. Sånn er det til en hvis grad med el.gitar også og, som du sier, endel forsterkere får ting til å høres bedre ut enn de er og desverre blir dette fort tydelig hvis man plutselig skal spille det samme relativt høyt på en stor røramp. Hvem faen har bruk for en tuba hjemme da? Dem sitter vel ikke å øver seg på en smokk av den grunn.

But I digress, folk er ikke så opptatt av å bli bra som man ofte skulle tro, de er mer opptatt av å kjøpe seg en dyr gitar som ser bra ut og vil helst leve i troen om at en bra amp ikke gjør no særlig forskjell. Det hjelper jo ikke at folk i musikksjappene tyter dem øra fulle av svada om at hva de har bruk for og ikke på ampfronten, bla bla bla.

Så for all del, få fatt i no skikkelige greier til gutta ASAP. Jeg lurer selv på å bygge 100W topp til guttungen for han har bursdag om et par uker.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror jeg har hevdet dette noen ganger tidligere jeg også.

Gitar rett i en god røramp låter tøft, men er brutalt avslørende overfor dårlig teknikk.

I tillegg er det også veldig lurt å finne ut av hvordan en gitar og en amp fungerer sammen

og hvordan man skal få det maksimale ut av det lydmessig før man begynner med effekter.

Link to comment
Share on other sites

Axe-FX har så og si like god dynamikkrespons som de rørampene jeg har hatt ihvertfall. Jeg har ihvertfall skrudd meg til så mongotight vrenglyd at hvis jeg spiller _litt_ slurvete kommer det jævla tydelig frem med en gang. Nytter ikke å spille lead med den lyden ihvertfall, må ha en lyd med litt mer vreng, litt løsere noisegate, litt reverb og delay som dekker over småfeil litt mer til det.. :P

Når det er sagt, så er det en gitarist på skolen min som spilte sloppy solo-greier, men man hørte det jæævlig godt, og han spilte gjennom en Cube 60, så det er begrenset hvor mye man får dekket til, selv med en Cube. Utighthet kommer frem uansett.

Edited by Metalbrain
Link to comment
Share on other sites

Godt å høre at det ikke bare er i vår familie at dette er observert. Jeg forundrer meg litt over at ikke dette blir fremhevet mer under diskusjoner M.eff/mod.amper kontra rør. I slike tråder er det alltid en endeløs snakk om lyd og at rør er best og sånn er det bare.. Sjeldent blir det brakt på bordet det som (jeg) opplever som langt viktigere, nemmelig spillbarhet, respons og dynamikk..

Gluke: Tyn får du og tyn fortjener du :P , men her har du en folkelig god beskivelse av hvorfor rør er tingen.. Tror ikke jeg satser på 100W topper til alle mann, men en liten lavwatts røramp til hver av gutta som erstattning for Cube 30`ene de i dag bruker inne i huset er nok på sin plass. Legger merke til at de mer og mer skrur ned gain nivået, og det er her jeg mener det er noe å hente ved å bytte utstyr..

Edited by Neros
Link to comment
Share on other sites

Hadde tenkkt å skrive i åpningsteksten: dropp prat om AXE FX, da denne grunnet pris ikke er å anse som oppnåelig for de fleste... :)

(Min FX park det siste par årene: GT-10, X3 Live Pod HD 500..)

Noja, ein Axe-FX Standard kan fåast til godt under prisen til maaange røyrampar. Amp + cab + eventuelle pedalar blir fort langt over 10,000...

Link to comment
Share on other sites

Noja, ein Axe-FX Standard kan fåast til godt under prisen til maaange røyrampar. Amp + cab + eventuelle pedalar blir fort langt over 10,000...

Riktig det, men legg så på power amp + kabinett (eve PA) + fotbrett til AXE`n, så begynner det å lukte svidd i lommeboka..

Link to comment
Share on other sites

Spennende tematikk i grunn. Blir man dårligere til å rygge bil når man har ryggesensor til vanlig? Antageligvis.

Bør man unngå å kjøpe bil med ryggesensor selv om man 99% av tida kjører sin egen bil, og sansynligvis 1 gang i året rygger en bil uten? Tja.

Ryggesensorer (og transistor/multieff./modelering) er en viktig del av fremtida (og det er også rørampene). Jeg føler det kommer an på om man spiller gitar for å bli flink, eller kun for å kose seg. Finnes faktisk noen der ute som ikke spiller for å bli best mulig, men vil ha ok lyd med lite innsats. ;-)

Hjelper en ærlig rørforsterker på tekninkken? Jepp, Det mener jeg absolutt. :-)

Klønete og rar sammenligning? Ja.

Link to comment
Share on other sites

Eg er kverulant no, men det er kjekt. :P Folk flest har allerede noko i huset ein kan køyra ein Axe-FX gjennom, f.eks stereoanlegg eller pc-høyttalarar. Og eit basic fotbrett treng ikkje kosta meir enn 1500.

Jasså, kverulerer du med kverulanten :) Er jo skikkelig artig å spille med resten av gutta i garasjen med en AXE og en JVC Boomblaster på batteri... Kult helt frem til trommeslageren treffer skinnet på første stroke.. :lol: GAME OVER....

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.