Web Analytics
Jump to content

8 eller 7 strenger?


SuicideSilenceFTW
 Share

Recommended Posts

Jeg lurte bare på om jeg skulle hive meg rett på 8 strengeren eller ta turen innom 7'ern først. Jeg har spilt i ca. 2år og har snart en substansiell sum til å bruke på gitar og div. Jeg tror ikke finger/hånd-lengde blir noe problem, jeg har rimelig store hender. Forslag om gitarer er også hjertelig velkomne! ;P

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 31
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

OBS! Nå kommer jeg til å foreslå en gitar fordi jeg vurderer å selge den!

Jeg har en Agile Interseptor jeg vurderer å selge. Det er en god gitar i forhold til pengene. Dette er bolt-on-versjonen siden jeg personlig ikke takler gjennomgående halser. Sort gjennomsiktig med aktiv elektronikk av en type som er direkte utskiftbar med SD eller EMG. Floyd rose og maple neck. 4mnd siden jeg kjøpte den.

Orker ikke pushe denne, men jeg lar heller andre kommentere om dette er et godt forslag så ingen skal anklage meg for å lure på deg en gitar :)

Link to comment
Share on other sites

De fleste med normale hender og en gitar som ikke har en uhøvlet trestokk som hals rekker fint over gripebrettet, selv om det selvfølgelig krever en viss tilvenning.

Man bør dog tenke over hvorvidt man faktisk trenger åtte strenger, for det er ikke på langt nær så gøy å spille syvstrenger på en åttestrenger, som det er å spille syvstrenger på en syvstrenger :D

Selv har jeg begge deler, og hver til sitt bruk.

Link to comment
Share on other sites

Hiv deg på 8 strengeren du;-).. Godt å høre at ikke alle er a4.. Har selv en 7 strenger og kunne godt tenke meg en ekstra streng ja.. Kanskje det kan bli litt vanskelig å få tak i strenger til en 8 strengs gitar?.. På 7 strengeren min bruker jeg xl-strenger.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville gått for en 6-strenger ;) .

Neida, 7-strengeren tror jeg er det beste valget. 8 strenger kan bli i meste laget i de fleste situasjoner. Overgangen til 8, fra 6, tror jeg også kan bli litt brutal. Som nevnt, tror jeg det også er mye artigere å "spille 7-strenger" på en en på en med 8 strenger.

I forhold til bandsituasjoner er også en 8 strenger for mye av det gode. Da stjeler du leiet hvor bassen skal ligge, noe som blir litt dumt, synes jeg.

Link to comment
Share on other sites

Åttestrenger er knall det. Du er ikke nødt til å bruke den laveste strengen hele tiden, se gjerne heller på den som et ekstra palett for å male med. Visste du forresten at en åttestrenger har både seks- og sjustrenger innebygd? ;)

Jeg spiller til vanlig på åttestrengern min, men bruker ikke den laveste strengen så ofte som jeg kanskje skulle ha gjort. Men når jeg først har en ekstra streng så er det godt å vite at jeg kan spille en lavere tone enn å måtte trikse med inverted powerchords eller være avhengig av en bassgitar til å skape ekstra dybde.

At en åttestrenger stjeler leiet hos en bassgitar kommer veldig an på sjangeren. Spiller du bare cleans med åttestrenger så gjør du et feilkjøp. Er som å kjøre firhjulstrekk i byen. Spiller du metall så er det merkbar forskjell på gitar og bass. Flere grunner til akkurat dette; Strengen på en bass er grovere tvunnet, har tjukkere dimensjon og en helt annen ring i lyden. Bass og elgitar behandles ulikt i miksen for å gjøre skillet mellom de to større. Den lave strengen på en åtter er laget til elgitar. Den ringer lysere og responderer mye bedre på pick attack. Skal du ha åtter bør du finne en med over 26.5" skala. Du bør også være komfortabel med å spille på en med litt større skala også.

Sjuer er et greit kompromiss. Jeg bruker kun åttern fordi den er bedre å spille på.

Link to comment
Share on other sites

Tja. The more the merryer, sier nå jeg..

Men det er en vesentlig forskjell for MEG hvertfall når jeg hopper mellom 6, 7, og 8 strengere.

6 og 7 strengere ligger i ett frekvensområde i mid registeret der du sannsynligvis slipper å gjøre så mye for å endre lydbildet frekvensmessig.

Du stiller inn og tweaker bass og mid med highs på en "normal" måte, hva?

litt tweaking er det jo alltid, men..

Så erre bare å mate ut å kjøre på.

Men JEG hadde hvertfall litt problemer i starten med min førstre 8 strenger.

Frekvensene gikk jo så jæskla lavt på den, at jeg måtte begynne å eksperimentere med filter og slikt, å tweaka høl i huet på meg selv, for å oppnå den lyden jeg ville ha.

I shit you not.. Tok med ca 2 uker..

Nå sier ikke jeg at det ikke går ann å døtte kabelen rett i forsterkeren og bare kjøre på... Men statistikken tilsier at de fleste vil ha ett litt tightere register, og da må man tweake og skru gett :S

Jeg var gal nok i huet til å drop-tune min neds i lav E, og da ble det jo enda værre :P

Så ed 8 strenger tror jeg du må belage deg på MYE tweaking :P

Link to comment
Share on other sites

Har du amp og kab (eller software) som klarer å få frem definert tone i 8.strengen så får du det mye moro med en 8-strenger. Har du derimot ikke dette så kommer du til å ergre deg grønn og blå over at du aldri får brukt lav F# eller lavere da den bare grøter til riffene dine.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville gått for en 6-strenger ;) .

Neida, 7-strengeren tror jeg er det beste valget. 8 strenger kan bli i meste laget i de fleste situasjoner. Overgangen til 8, fra 6, tror jeg også kan bli litt brutal. Som nevnt, tror jeg det også er mye artigere å "spille 7-strenger" på en en på en med 8 strenger.

I forhold til bandsituasjoner er også en 8 strenger for mye av det gode. Da stjeler du leiet hvor bassen skal ligge, noe som blir litt dumt, synes jeg.

Du kan jo gjøre begge deler.

Men gitar er og blir ett mid register instrument, uansett hvor mange strenger den har.

De fleste band med gitarister på 8 strengere har da bassist. frekvensene overstyres.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.