Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Tja. Til høsten skal jeg opptre for en liten forsamling på Gjøvik med bandet "Din Lizzy". Innsatsen på både øvingssiden og i og med at det blir bygget en custombass til jobben overgår jo alt som har med fornuft å gjøre, men det er jo så.

Dette blir en liten byggetråd, hovedsaklig hvordan en amatør lakkerer en Pbasskropp sort, men det kan være andre tips å ta med seg i løpet av denne tråden.

Utgangspunkt- jeg har kjøpt en kurant kropp og hals fra en medforumitt, og skal altså lage en spillbar og kurant bass som er Phil Lynnot- lookalike, på en måte.

Det første som avviker, er at halsen er en lefty- hals, men det synes jeg er bare tøft. Jeg bli aldri PL, og det er bra, for da hadde jeg vært dau.

Den forrige eieren har oljet kroppen, så da må vi pusse litt.

P1020689.JPG

Den forrige eieren har dummet seg ut litt. Da han skulle bore hull til jordkabelen, kom boret ut på baksiden av kroppen, og ikke inne i hulrommet. Shit happens. Tipper han fant opp et par nye banneord da han oppdaget dette. Jeg ønsker ikke å hovere, til det har jeg dummet meg ut for mange ganger selv, men man kan jo trygt si at denne relativt pene kroppen kan ha godt av litt lakk. Jeg fikk hals og kropp billig, så slik sett for meg var det jo bra.

P1020690.JPG

Jeg trengte derfor å sparkle igjen et par borehull. I hyllen fant jeg min gamle venn Hagmans sparkel, en tube som nok har gått ut på dato. Derfor brukte jeg den, selv om det kanskje hadde vært like lurt å bruke en tokomponent til dette. Videre- jeg har sett at Arnt Rian bruker superlim som porefyller, men siden jeg har en helt nyåpnet tube med hagmans, fant jeg ut at jeg ville sjekke om jeg kunne bruke den som porefyller. Denne enkomponentsparkelen er helt fantastisk, herder fort og er helt super. La på en klatt, og dro det ut med en plastsparkel. Nå blir jo utfordringen om hagmansen er så mye hardere enn treet at jeg få problemer med ved neste sliping, men det finner vi ut.

Så langt ser det jo bra ut. Et veldig tynt lag, dratt ut med plastsparkel, ser ut som om det fyller porene slik jeg ønsker.

P1020692.JPG

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

"You make me dizzy, miss Lizzy"! ?

Ser bra ut dette, Artig prosjekt! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ny dag, nytt forsøk. :)

Sånn Hagmans- sparkel, og i hvert fall min tube som begynner å bli gammel og stiv, har en utrolig kort arbeidsperiode. Vi snakker om under ett minutt. Derfor gjelder det å arbeide raskt, og å jobbe med ganske små mengder av gangen.

P1020692.JPG

Tynt lag.

Dette gikk enda lettere enn det jeg tenkte meg. Slik ser det ut etter rundt tre minutter med plansliperen. Som dere ser, er porene fylt opp, og det ser ut som dette var en god idé. Helt sikker kan jeg ikke være før jeg får lagt på primer.

P1020693.JPG

Kanten på gitaren står igjen. Har du tilgang til trykkluft, er en slik sliper en veldig god investering. Veldig effektiv, og koster ikke stort.

P1020694.JPG

Vel, flatene var greie å jobbe med med plastsparkelen, men hva med kanten? De kan ikke sparkles uten at det blir et tykt lag med sparkel som det tar lang tid å pusse ned. Jeg kom på et triks jeg lærte av en bilmekaniker for lenge siden, dengang jeg kjørte så gamle biler at en rustfjerning og flekklakkering var en årlig foreteelse hver eneste sommer. Hagmans kan tynnes med cellulosetynner. Som sagt så gjort, her ser dere en stripe Hagmans tynnet til en slags "maling". Igjen, dette størkner i løpet av noen få minutter, så det gjelder å jobbe raskt. En kost, og vips, er gitaren påført porefyller på kanten, uten at det er et tykt lag der. Nå skal dette få godgjøre seg natten over, og så blir det mer pussing i morgen. Og priming, hvis deg går greit med pussingen.

P1020696.JPG

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bare et lite tips fra en gammel skala-modellflybygger.. Sparkel med variabel slipingsgrad/hardhet lager du selv av epoxy og Microballon. (Microballoon er micro glasskkuler/bobler, pulver er fint som støv). Avhengi av hvor mye Microballoon du tilfører epoxi`n angir hvor lett det er å slipe siden. For fylling av hull pleier jeg å lage den litt mer lettslipt enn materialet rundt, så når du sliper fjernes omtrent bare "fyllmassen"..

Ved å bruke litt mer resin enn herder, så beholder du noe av elastiteten av sparkelen..

Epoxy og Microballoon får du kjøpt i fornuftige forpakninger ved Modellflysjapper, f.eks Norwegian Modellers..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Utgangspunkt- jeg har kjøpt en kurant kropp og hals fra en medforumitt, og skal altså lage en spillbar og kurant bass som er Phil Lynnot- lookalike, på en måte.

Lynott, om jeg kan være så freidig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

[...]

Vel, flatene var greie å jobbe med med plastsparkelen, men hva med kanten? De kan ikke sparkles uten at det blir et tykt lag med sparkel som det tar lang tid å pusse ned. Jeg kom på et triks jeg lærte av en bilmekaniker for lenge siden, dengang jeg kjørte så gamle biler at en rustfjerning og flekklakkering var en årlig foreteelse hver eneste sommer. Hagmans kan tynnes med cellulosetynner. Som sagt så gjort, her ser dere en stripe Hagmans tynnet til en slags "maling". Igjen, dette størkner i løpet av noen få minutter, så det gjelder å jobbe raskt. En kost, og vips, er gitaren påført porefyller på kanten, uten at det er et tykt lag der. Nå skal dette få godgjøre seg natten over, og så blir det mer pussing i morgen. Og priming, hvis deg går greit med pussingen.

[...]

Hehe, kjenner meg igjen :wub: Liker som vanlig prosjektet CF og gleder meg til å følge med

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Lynnot/Lynott, prentesvarten tar meg der hver eneste gang, enda så mange ganger som Aphelion har rettet på meg. Velkommen i rettklubben, Gubbe. Og ja, det er flaut. :blush:

Vel, i dag kom jeg en bit videre. Kanskje litt godt med bilder av en primet basskropp, men det er bedre med et par bilder for mye enn et par for få.

En plankerest skrudd inn jo "juksehals" er ikke bare jåleri. Det gjør at du kan lakke begge sidene av gitaren relativt raskt, du har et sted du kan bære den i uten å risikere å komme borti lakk, og har du en "sprekk i en vegg" der du kan kile fast "halsen", har du et utmerket tørkested.

P1020697 copy.jpg

Slik ser bassen ut etter to lag med primer. Dette ser jo veldig bra ut, men det er ting å sette fingeren på, selv om jeg har hatt veldig flaks med pålegget av primer, for å være ærlig.

P1020700 copy.jpg

Sollys:

P1020703 copy.jpg

Kikker man bedre etter, ser man at det er en god del jobb igjen. Hvis jeg slurver nå, blir sluttresultatet aldri bra. Eller jo, hvis jeg kaster bort store mengder farget lakk, og bruker enormt mye tid på pussing, men det er bedre å ta problemene på forskudd når det gjelder lakkering. Kanskje et yrke for pessimister?

Se bare her, med litt kunstig lys på lakken, som i og for seg selv er supermatt:

P1020701 copy.jpg

Ikke akkurat helt pianolakkfinish ennå.

P1020704 copy.jpg

Her har ikke porefyllingen fungert slik den skal. Lakk har da den ekle egenskapen at den trekker seg vekk fra sprekken, og lar den stå og sprike. Det å hive på med masse lakk hjelper i liten grad. Man må rett og slett tette sprekken på andre måter, ved å enten pusse ned lakken litt, og sparkle/porefylle på nytt, eller en kombinasjon av dette. Selvsagt er det mulig å drukne dette i lakk, men det er ikke smart. Da får man en liten lomme under lakken, som ynder å sprette fram som en hissig nesekvise på konfirmasjonsdagen. Det er lurere å gjøre skikkelig arbeid, selv om det er surt når nesten alt annet er så fint.

Litt i tvil på om hva som er minst jobb, men jeg liker å forfølge sparkel- teorien på denne bassen. Derfor er dette så langt jeg kom i dag.

P1020706 copy.jpg

La meg tilføye at dette er skikkelig risikosport. Sparkelen løser opp primeren, så jobber du ikke lynraskt, så har du plutselig en ru ekkel overflate som det bare å slipe vekk ned til tre og starte på nytt. Gitaren må gjerne tørke i mange dager før du kan slipe på den. La meg anslå at du har maks tre sekunder på deg fra du setter sparkelen ned på gitaren, til du må være ferdig med jobben. Dette gjør man kun hvis man er flink, eller som i mitt tilfelle, er dumdristig.

Så et par kommentarer, litt generelt, til de som leser dette og får lyst til å prøve selv.

Som du ser, er dette en del jobb. Jeg har gjort dette mange ganger, og tro meg, de første gangene er det enda mer jobb. Får du tak i en gammel gitar, så vil jeg anbefale deg å IKKE fjerne all lakk på den hvis det lar seg gjøre. Sliper du ned noe lakk, men lar litt sitte igjen, slipper du hele problematikken du ser her med porer og sprekker og så videre.

Da kan du sparkle hakk, pusse, sparkle en gang til, og så prime. Så er det rett på med farge. Masse jobb spart.

Et tips til, må du som meg, prime/lakke i flere omganger, er dette lurt:

Røsk av korken på sprayflasken etter du har tømt den "opp ned". Så legger du dysen i litt tynner. Blås den tørr, og gjerne en god dose i selve dysen i revers, så virker den neste gang du skal bruke den, uten å spytte, harke og tulle. Et lakklokk er fine saker til slikt. Dårlig bilde, men det ligger altså en dyse nedi der.

P1020702 copy.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg regnet med at folket ikke orket å se flere bilder av sparkling og primer. Det hadde jeg nok rett i, siden jeg ikke har fått en eneste kommentar. :)

Jeg har holdt på med mitt, riktignok i et lavt tempo, siden det har regnet, og luftfuktiheten har vært på tropenivå.

Kort sammendrag, jeg har nå tømt boksen med primer, og mente at nå begynte det å hjelpe. Jeg kunne knapt se ujevnheter og trestruktur, og etter veldig forsiktig pussing med 400- papir, var kroppen glatt som pustehullet til Flipper.

I dag tok jeg derfor tak i en av sprayboksene med farge på. Jeg har kjøpt lakk på Clas Ohlson, merke CRC, og det er ekte polylakk med "sint" tynner, den er ikke alkydbasert som enkelte andre spraybokser. De er faktisk rimelige, koster 69 kroner stykket. Kvaliteten på lakken og på sprøytebildet er faktisk meget god.

Resultatet ble som du ser her, bildene er tatt av en "våt" gitar, ett meget tynt lag med lakk. Er du ikke vant med å lakkere, må jeg være så fri at jeg antyder at du ikke kan regne med å få et såpass jevnt resultat som det jeg har fått til her. Legg heller på så lite lakk at det ikke helt dekker, i stedet for å risikere at det renner. Bildene taler for seg selv. Her kan man tydelig se trestrukturen gjennom lakken, jeg hadde sikkert spart tid på å legge på en boks til med primer, altså tre lag til. Dette er omtrent som forventet.

Nå har jeg to bokser med sort, slik at jeg har fem lag å gå på, så jeg ender trolig opp med en ganske kurant lakket gitar, men med et vesentlig tynnere lakklag enn en gitar lakket med lakksprøyte. Som en tommelfingerregel kan man regne med at man må lakke ti ganger med sprayboks for å få på like mye som ett lag med trykkluft og tokomponent- lakk.

Jeg regner med at jeg ender opp med en bass med så lite lakk på at man i riktig vinkel kan skimte trestrukturen. Blir jeg tatt på fersken med det, kan jeg fortelle en historie om tre som "puster", skal få vibrere og annen folklore, og at jeg selvsagt har valgt det. Det skal være sånn.

Ingen grunn til å avsløre at jeg ikke gadd mer, og ikke ville bruke enda mer penger på spraybokser.

P1020711 copy.jpg

P1020712 copy.jpg

P1020713 copy.jpg

P1020714 copy.jpg

Som du ser, dette er på langt nær perfekt, men det er et resultat i nærheten av det du kan forvente, hvis du er litt tålmodig, bruker litt tid og har gjort det før.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ser bra ut dette Castor :)

Selv har jeg nylig våtslipt og polert en strat-kropp som nå (tro det eller ei) er en ferdig gitar. Forleden dag glemte jeg meg og satte den i "rekkestativet" etter å ha spilt litt på den og på mindre enn 24 timer var "gummiråten" i gang gitt.. Jævla skumgummi-helvete på stativer!!! Heldigvis ingen krater ennå, men et solid lag sort gugge på gitarens kanter der den hviler mot polstringen. Fikk slipt det bort og polert på nytt heldigvis, men hadde jeg latt den stå en ukes tid hadde det nok bare vært å lakkere på nytt tror jeg.

Moralen er vel at gitarer ikke bør stå i stativer før 6-12 måneder etter lakkering - eller man kan lage en innretning som lar gitaren hvile på endeknotten heller enn å komme i kontakt med polstringen på stativer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.