Web Analytics
Jump to content

Hva burde jeg gi for gitaren?


kathrine
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker å kjøpe meg en ny gitar, men jeg har ikke veldig peiling på hva gitarene er verdt brukt. Det gjør det en del vanskeligere når jeg tenker å bestille fra USA og derfor ikke får prøvd den på forhånd. Det er en 1983 gibson les paul deluxe med flame top sunburst og fyren vil ha 3500$ for den (rundt 19000 kr). Er den verdt det? Hva ville du betalt?

Her er gitaren Min lenke

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 33
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Pluss mva og frakt... Dersom du ikke har vært borti disse import greiene noe særlig ville jeg nok tenkt meg om flere ganger før kjøp av en såpass dyr og 'spesiell' gitar (Deluxe med mini humbuckere) fra utlandet.

Nå er da utvalget i Norge mindre men det er i en del tilfeller mulig å gjøre like greit kjøp som fra utlandet.

For all del, er ikke meningen å skremme deg bort fra det men du bør være sikker på at du vet hva du gjør.

Link to comment
Share on other sites

Det er godt mulig han får bortimot 3500 for den der, på ebay med worldwide shipping treffer man alle de som er interessert i litt spesielle Les Pauls. Tror heller ikke han er så interessert i hva GitarNorge synes den er verdt. Hvis du vil ha den, så begynn med et tilbud på 2500 USD og legg på 50 eller 100 for hvert bud til han aksepterer. Jeg ville personlig gitt 2000 max, hvis jeg i det hele tatt hadde vært interessert i en Deluxe.

Du får en bedre Les Paul (Custom Shop reissues) til samme eller lavere pris her hjemme. Da kan det hende du får prøvd den også.

Edited by Imaginos
Link to comment
Share on other sites

Det var faktisk en venn som sa at han likte den gitaren, og jeg syntes at den så helt fantastisk ut (utseendet messig). Greia er at jeg har spilt ganske lenge, jeg har bare ikke spilt på mye annet enn en telecaster og nå som jeg vil ha gibson les paul så er jeg en del utenfor mitt område. Det jeg ville foretrukket er en brukt gitar til rundt 16-17000 kr, Gibson les paul med kjente les paul lyden. Helst noe som kan se mye ut som gitaren over. Noen forslag til hva jeg burde se etter? Jeg er ikke helt sikker på hvilken rolle Deluxe-greia spiller, så jeg tar gjerne tilbakemeldinger på det også... Jeg vil ha en gitar som kan spille de fleste sjangre og som jeg kan bruke i mange år.

Link to comment
Share on other sites

Deluxe vil bare si at den har mini-humbuckere, og hvis du vil ha "den klassiske Les Paul-lyden" er ikke det heelt the way to go. Se etter brukte LP Customshop-gitarer på finn, etc. R7 og R8 burde du kunne få tak i brukt i ditt prisleie.

F.eks:

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=28208204

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=28367499

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=28025911

Edited by Metalbrain
Link to comment
Share on other sites

Skulle jeg personlig hatt kun en gitar som skulle dekke de fleste sjangere hadde nok valget mest sansynlig falt på en HSS eller en HSH gitar. Tenker da på Fender stratocaster med HSS pickupkombinasjon og en eller annen Ibanez f.eks RG1570, 2570 og liknende.

En Les Paul er vel egentlig ikke en gitar som kan brukes til alt, men er mye som går.

Og har klart en del å si at man liker gitaren man spiller på.

Edited by hkurt
Link to comment
Share on other sites

Det er da mer enn nok av lekre Les Pauls med klassisk Les Paul lyd i det norske bruktmarkedet. Personlig ville jeg aldri ha kjøpt en gitar til så mange penger uten å prøvespille dem først.

Men en ting jeg nok aldri kommer helt til å skjønne er at man tidlig i kjøpeprosessen bestemmer seg for hvor mye man skal bruke. Jeg mener: De fleste har et pristak, men jeg ser ingen grunn til at man må opp til det bestandig. Så lenge man er under pristaket, så. er det vel kvalitetene ved gitaren som teller, ikke prisen. Det jeg mener å si med dette er at det må da være bedre å prøve noen gitarer for å finne noe man er fornøyd med, og så kjøpe den beste (som ikke alltid er den dyreste...)

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil våge den påstanden at f.eks. R7 eller R8 (Customshop '57 og '58 Re-issue) gir minst like mye klassisk LP-lyd som den nevnte Deluxe'en, og de får du på bruktmarkedet billigere enn det du sannsynligvis må ut med for den Deluxen. Med tanke på hvor varierende Gibsons på 70 og tidlig 80-tall med tanke på hvor gode de faktisk er, hadde ikke jeg ofret det en tanke en gang. Man kan naturligvis komme over veldig gode LP'er fra den perioden også, men sjansen er der også for at du får et instrument som ikke er spesielt bra.

Link to comment
Share on other sites

Noen tanker om denne? Er halve prisen kun pga Slash?

Min lenke

Ikke halve, men du betaler nok litt for navnet ja. Som jeg og flere har nevnt: Skal du først bruke såpass med penger på en brukt Les Paul, er det ikke noen tvil om at en Customshop R7 eller R8 sannsynligvis er det beste kjøpet i den prisklassen.

Link to comment
Share on other sites

andre har sagt dette, men for å være tydelig.

du får ikke den tradisjonelle les paul lyden med mini humbuckere.

best bang for the buck er en brukt 1958 reissue. mange av disse ebay. du finner sikkert en med burst du liker. om du har et budsjett på $3500 vil du finne en r9 el cr8 med flammer.

gtrzn

Link to comment
Share on other sites

Not a chance that Deluxe is worth anywhere near that. Even the VG bluebook lists early 80's Deluxe's in excellent condition between $1800-2300 US tops. I've been involved with vintage stuff since the early 70's, and I can tell you no one is banging down the door for an 80's Deluxe, or ever will be, sorry, but that's the reality. Even the sandwich-bodied 70's Deluxes are a hard sell, and a large percentage of them wound-up getting routed and had normal humbuckers installed, because the mini's usually would squeal like a pig with feedback, and were a little clanky sounding. If you're really into the mini humbucker sound, a much better choice is a Firebird - different pickup design and sound miles better.

There's way better Les Paul's to spend your cash on. Without spending loads, find yourself an early 90's Classic - a great bang for the buck LP. smile.gif

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.