Web Analytics
Jump to content

Verdi av Fender strat fra mitten av 80 & ESP


Stian_a
 Share

Recommended Posts

Rød stratocaster, visstnok fra 83, men serialen sier vel mer 85-87. E32xxxx serial, made in USA.

Fender Custom shop pickups, kroppen har fått frest plass til humbucker under plektercoveret, men ikke blitt brukt. Hadde visstnok noe spurzel låse-mekanisme i hodet, men disse har blitt tatt vekk, så det er skader i toppen grunnet dette.

Hvor mye er noe slikt verdt? Gitaren virker ellers plekkfritt, halsen er ikke slitt og kroppen ser veldig bra ut, sett vekk fra skader fra bruk og alderdom.

Får med en Fender kasse til den også.

Også ;

esp The eclipse delux. Denne er av eldre årgang, å kroppen ligner mer noe stratocaster enn de nye ESP eclipsene, som ligner mer Les Paul aktig i kroppen. gitaren er i god stand, svart og orginal.

Link to comment
Share on other sites

Generelt er 50-30% av nypris vanlig. Jo billigere gitaren er ny jo større blir tapet.

Post noen bilder av den strat'en så kan du få et bedre forslag. Det avhenger jo av modell og tilstand. Slitte bånd, skader og ikke særlig vellykkede modifikasjoner osv trekker ned en hel del.

Link to comment
Share on other sites

Straten er jo fra 84-87, å mtp. alder og evnt mods er det vel kanskje vanskelig å sette det i lys av en ny vare? ESP-en er også noen år gammel.

- Drømmen har vel også vært en slitt,rød stratocaster etter at jeg så mark knopfler;p

14.jpg

15.jpg

Strat12.jpg

Strat11.jpg

Strat13.jpg

Ps, har hatt ca 5 gitarer nå, fiolin og saksofoner, å har aldri gått i minus..

Edited by Stian_a
Link to comment
Share on other sites

Hmmm... Lurer på hva slags fresemal som er brukt for den 'bucker-utfresinga... ikke spesielt pent, IMO! Men gitaren ellers så jo relativt grei ut. Tror nok gjerne at prispunktet ligger rundt 10K - neppe spesielt mye over. Men det er jo uansett markedet som bestemmer hvor mye den er verd til slutt!

Just my $0.2 :)

Link to comment
Share on other sites

Den straten har en del issues som helt klart trekker prisen nedover. Ser at det har vært montert låsemekanisme bak nutta, noe som da kanskje betyr at tremoloen ikke er original? Fender kom jo med en del forskjellige tremolosystemer på 80-tallet. 2-punkts, 6-punkts, Floyd Rose, deres eget låsbare System I, II og III (som for så vidt vel var forbeholdt japan-modellene) og fler som jeg ikke kommer på i farten....

Jeg sitter litt og tenker at denne enten har fått byttet ut tremoloen (vanskelig å se med mindre du slenger ut noen closeups), eller så er det en partso...

Den ser uansett kul ut, godt brukt "arbeidsjern".

Link to comment
Share on other sites

Veldig optimistiske prisoverslag på den Stratten syns jeg.

Er det noen her som hadde betalt 10k for den Stratten?

Klarer ikke å se at den har noe samlerverdi,

og strøkne Stratter fra samme periode har jeg sett til salgs mye billigere.

Edited by GunnarpåMo
Link to comment
Share on other sites

Det er noe muffens med den Straten men jeg klarer ikke helt å sette fingen på det. Kroppen ser ut som en sixties reissue av en eller annen variant og halsen ser mer moderne ut men med 21 bånd. Logo stemmer ikke med tidspuntet serienummeret sier denne er fra. Hadde den vært post 85 burde den hatt 2 punkts trem og 22 bånd. Jeg må rote i fenderbøkene mine litt nå..

Er det mulig å få et nærbilde av trem og baksiden av headstock?

Edited by germaniumkid
Link to comment
Share on other sites

Det er noe muffens med den Straten men jeg klarer ikke helt å sette fingen på det. Kroppen ser ut som en sixties reissue av en eller annen variant og halsen ser mer moderne ut men med 21 bånd. Logo stemmer ikke med tidspuntet serienummeret sier denne er fra. Hadde den vært post 85 burde den hatt 2 punkts trem og 22 bånd. Jeg må rote i fenderbøkene mine litt nå..

Er det mulig å få et nærbilde av trem og baksiden av headstock?

Serienummeret tilsier vanlig produksjonsmodell fra Fullerton '82 - '85.

American Standard kom i '86 etter flytting til Corona.

Link to comment
Share on other sites

5-7k ville jeg sagt, hvis den er i god spillemessig stand. Som nevnt har den ikke noen spesiell samleverdi eller noe slikt, og modifikasjoner er heller ikke særlig pent gjort. Men det er ofte noe vanskelig å finne en kjøper for slikt med mindre gitaren fremstår som spesielt god/spillbar.

Men jeg forstår altså at du vurderer å kjøpe denne gitaren og ikke selge den?

Link to comment
Share on other sites

Basert på at den ikke har hatt Sperzels slik selger påstår, men Klusons, og at den har 6-punkts trem og ikke synes å ha hatt et annet tremsystem tidligere så trekker jeg tilbake partso-antakelsene mine.

Det er sikkert en god gitar, men strengt tatt ikke verdt de helt store summene.

Link to comment
Share on other sites

Basert på at den ikke har hatt Sperzels slik selger påstår, men Klusons, og at den har 6-punkts trem og ikke synes å ha hatt et annet tremsystem tidligere så trekker jeg tilbake partso-antakelsene mine.

Det er sikkert en god gitar, men strengt tatt ikke verdt de helt store summene.

mhm. Noe jeg ser meg enig i. For min del nå, så er jeg lysten på denne av sjarmen, alder og den røde fargen ;p

Takk for svar alle sammen!

Her er ESP-en

http://cgi.ebay.com/ws/eBayISAPI.dll?ViewItem&item=180672549942&ssPageName=STRK:MEWAX:IT

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.