Brötthäst Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 For meg er hovedmotivasjonen samspillet i et band. Det gir en helt egen boost å være en del av en større helhet. Har tidligere vært sologitarist, men er nå i et band med en gitarist som er vesentlig dyktigere enn meg, og bruker da mye av tiden min på å øve meg på ulike teknikker, finesser og riktig sound for rytmegitar. Noe jeg tidligere hadde synes vært grusomt kjedelig, men synes det er knallgøy når en er en del av noe større!Må si meg enig der. Da jeg startet på elgitar syntes jeg det var gøy å sitte alene og planke soloer. Nå når jeg er med i et band har jeg oppdaget at det kuleste er å være en del av en velsmurt rytmeseksjon. Å spille god rytmegitar er mer krevende enn mange tror. Å strumme cowboyakkorder på alle strengene "frelsesarme-style" holder ikke hvis bandet skal låte bra! Spille med folk som er bedre enn deg, det er alltid det beste for meg.Har akkurat kommet i kontakt med en fantastisk jazzgitarist, på minutter har han lært meg ting som jeg aldri trodde var mulig for meg. Beste som har skjedd på gitarfronten på mange år.Oppfordrer alle til å holde seg unna band hvor de selv er best. Ikke er det kult og ikke oppnår man noe..Jeg er enig med deg i at det er mest givende å spille med dyktige folk som utfordrer deg musikalsk. Vi som kommer fra mindre steder har ikke råd til å være kresne. Det kryr ikke akkurat av bassister og trommeslagere i en norsk småby. Heldigvis har jeg jeg fått tak i to karer som er relativt nyinnflyttede som meg selv og ikke er en del av det lokale musikalske nettverket. Hadde de vært det hadde de nok vært opptatt lenge før vi fant hverandre. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Peaceandloveandrocknroll Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 Jeg har utviklet min egen lille teori som jeg kaller Black Dayz. Inspirert av Soundgarden låta med samme navn. Det er først og fremst et resultat av å ha små barn som har gått til tider hardt ut over nattesøvnen, men jeg ser nå at hadde jeg tenkt ut dette tidligere hadde jeg spart meg selv for veldig mye mas og bekymringer også rundt andre ting.Black dayz er svarte hull i hverdagen. De kan være et resultat av alt mulig og man kan selvfølgelig gjøre en masse ting for å unngå dem, men min teori handler først og fremst om at de er en naturlig del av livet og at jo fortere man aksepterer det jo lettere blir det å håndtere. De fleste har gjerne noen målsetninger med hver dag og ting man skal/skulle/burde ha gjordt, osv. Etterhvert som man blir eldre øker gjerne antall ting man "skulle" ha gjort og med kjerring, hus og barn blir det stort sett helt uoverkommerlig, så man har til enhver tid mer man skal ha gjordt enn det man rekker. På vanlige dager er dette helt greit, men på Black Dayz er det fort gjordt å grave seg ned i en hengemyr av fortvilelse over alt som burde vært gjordt og at man ikke får gjordt noe av det.Det jeg nå har begynt å gjøre er å rett og slett og avskrive The Black Dayz. De er ikke med i planleggingen og det er bare å akseptere at det ikke blir gjordt noe som "skal/kulle/burde/kunne" vært gjordt på disse dagene. Ingen ting. Nada. De dagene handler kun om primærfunksjonalitet og få dagen overstått å komme seg i seng igjen. Det dummeste man kan gjøre er å prøve å ta tak i noe på "ting som skulle vært gjordt" lista og ihvertfall noe som krever inspirasjon eller kreativitet som musikk. Da blir man bare skuffa og lei fordi man skjelden får det resultatet man vil ha og så begynner man å lure på hvorfor man driver med det i det hele tatt.Det eneste jeg gjør på Black Dayz er å gå rundt å nynne på Black Days, drekker litervis med kaffe og lar livet gå sin gang. Det er mye lettere når jeg er fullt inneforstått med at denne dagen vil mitt bidrag til verden være særdeles minimalt og den store fordelen med å bli eldre er at man vet at det går over, ting snur og man kommer seg før eller siden tilbake til normalen. Det kan ta noen dager, noen uker eller et år eller to eller tre. Men ikke stress, det kommer. Så lærer man seg å sette pris på det når man er tilbake til Good Times!PS: hvis du begynner å sette pris på Black Dayz har du et helt annet problem og det er på tide å søke profesjonell hjelp. Styr ihvertfall klar av selvmedisinering. Det er nok musikere som forsøkt dette med særdeles dårlig er resultater.God beskrivelse, men ikke helt enig i konklusjonen. Det er på sånne dager jeg har mest behov for å spille gitar. Bare det å ta et kvarter og spille igjennom noe man kan. Ikke lære noe eller skrive noe nytt, bare ta det som sitter i fingrene og kanskje synge/skrike litt til. Det er terapi for meg ihvertfall ;-) Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
GunnarpåMo Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 Spiller du da En solskinnsdag? Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Peaceandloveandrocknroll Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 Et par sutrete Smithslåter funker bra Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gluke Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 God beskrivelse, men ikke helt enig i konklusjonen. Det er på sånne dager jeg har mest behov for å spille gitar. Bare det å ta et kvarter og spille igjennom noe man kan. Ikke lære noe eller skrive noe nytt, bare ta det som sitter i fingrene og kanskje synge/skrike litt til. Det er terapi for meg ihvertfall ;-)Jeps men det er vel ingen motsetning. Når det gjelder musikk tenker jeg først og fremst på det å lære seg noe nytt eller øve på vanskelige ting osv. eller bli skuffet fordi man ikke får gjordt det som sto på øvingsplanen den dagen. Og det var først og fremst en ting som jeg har sett har gitt meg selv mangel på motivasjon. Jeg spiller også stort sett litt gitar hver dag. Men hvis jeg prøver på noe som krever innsats og inspirasjon på svarte dager går det bare rett i dass ass. Skuffelsen over egne ferdigheter blir total og det er så jævla lett å gå lei. Jeg kjenner folk som har solgt utstyret sitt på sånne dager........ Nå om dagen legger jeg bare gitaren fra meg, setter på kaffen og nynner videre............. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Slashaxl Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 Spille med folk som er bedre enn deg, det er alltid det beste for meg. Har akkurat kommet i kontakt med en fantastisk jazzgitarist, på minutter har han lært meg ting som jeg aldri trodde var mulig for meg. Beste som har skjedd på gitarfronten på mange år. Oppfordrer alle til å holde seg unna band hvor de selv er best. Ikke er det kult og ikke oppnår man noe. Det vil alltid være noen som er "best" i en gruppe. Hvis denne personen alltid skal søke noe bedre, vil ja alt falle sammen Tingen er vel å finne noen man funker med, uavhengig av ferdigheter så lenge de er tilstrekkelig tilstede. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
metalhead Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 (endret) . Så ta det med ro, hør heller på litt musikk du liker. Livet er langt og det finnes viktigere ting enn å spille gitar.........Når jeg gikk tredjeåret på musikklinja hadde den nær tatt livet av min største hobby, nemlig spillinga.Det jeg endte opp med å gjøre var å selge alt jeg hadde av utstyr, bortsett fra en akustisk, og skaffe meg en ny hobby. Begynte å sykle og sysle med lysteknikk isteden - som endte med å bli jobben min.Det gikk vel to år før jeg for alvor plukket opp gitaren igjen og siden det har jeg ikke hatt noen problemer med motivasjonen. Nå plukker jeg opp gitaren fordi jeg har lyst. Det finns masse motivasjon i lære nye teknikker, mestre nye stilarter, skrive låter og ikke minst kjøpe nye instrumenter, men det er ikke noen krise å være umotivert. Jeg ble umotivert fordi jeg ikke viste særlig fremgang, mens de andre skjøt avgårde i rakettfart.Om du ikke finner motivasjon i noe av det nevnte: ta en pause! Stikk ut i sola og skaff deg en annen hobby, la det gå en stund. Før eller siden kommer gitaren til å skrike etter deg. Endret April 12, 2013 av metalhead Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Audun Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 Hvordan definerer man "best"? Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gluke Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 (endret) Oh yes, sammenligning er the mother of all brainfucks. Why bother? Speller du? ja! Har du det gøy? Ja! Ok, du er i mål! Endret April 12, 2013 av Gluke 3 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
PerA Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 Amen. Jeg avskyr når elever begynner å rangere hverandre, og gjør alt jeg kan for å forebygge slikt. Siterer en kollega av meg: "Du må huske på at de skal jo faenmeg være artig!". 1 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Kossoff Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 Rette opp "best":Jeg mener ikke at man er bedre på alt. Men bedre enn deg på noe. Altså - ikke spill med folk du ikke kan lære noe av. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
GunnarpåMo Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 Så lenge du spiller med noen som forstår å fylle rollene i et band har du alltid noe å lære. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Magnus_SB Skrevet April 12, 2013 Share Skrevet April 12, 2013 merker at når man spiller med folk som såvidt kan slå 3 rene akkorder etterhverandre på en gammel dritgitar som de har prøvd å stemme selv synker motivasjonen.... Skal starte på ungdomskolen etter sommeren og håper jeg finner en trommis og en bassist med samme musikksmak som meg da. Men merker at når jeg skal sitte å spille mozart alene på hovedinstrumentet mitt (piano) 100% likt etter notene... ja... trenger ikke si mer. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tell Skrevet April 13, 2013 Share Skrevet April 13, 2013 Motivasjonen min var strengt tatt meget varierende i de første årene jeg spilte. Kunne spille hver dag i et par uker og så miste all motivasjon fordi jeg ikke klarte å bli det spøtt bedre. Jeg tror at det som hjalp meg til å få en konstant god motivasjon var at jeg tok med meg gitarn når jeg dro i forsvaret. Så på fritiden der hadde jeg ikke noe å gjøre, så da satt jeg på rommet og spelte gitar da, motivasjon eller ikke, var jo ikke noe annet å gjøre.Så etter at jeg kom ut av forsvaret har spillinga blitt en så naturlig del av hverdagen at jeg heller får abstinenser når jeg ikke får spellt.Ang. de mørke dagene der ingenting går så velger jeg heller å sette på en film, slenge meg ned i soffan med gitaren og bare spille ubetydelige noter, pleier å gjøre at det "løsner" på en måte. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
fuzz-mullah Skrevet April 13, 2013 Share Skrevet April 13, 2013 Må si at dette er den beste tråden på årevis Når det gjelder det å spille med andre, enten det er i et band eller bare du og en kompis: Mye av hemmeligheten ligger i å gi plass til den andre, og ikke prøve å kjøre to eller flere sololøp samtidig. Få ting som høres så sært ut som tre gitarister som er igang med hver sin solo, uten noen form for kommunikasjon med hverandre... (er det da det kalles jazz..? ) Synes det er viktigere å trives sammen med de du spiller med, enn at man skal komme med prestasjonsangst for å spille en tone feil. I hvertfall dersom man spiller for kosens skyld. Forstår godt at det er mange som er litt mer ambisiøse, men da fungerer det nok best å spille sammen med folk som er like mye på hugget. Vanskelig å få til noe særlig dersom det spriker fra en som bare vil spille tre akkorder til en som vil spille raskere enn Steve Vai og alle de andre heltene tilsammen... Forøvrig et godt poeng som flere har vært inne på allerede: Det skal ikke være en plikt å spille, det skal være moro! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå