Kjapt jazz-spørsmål

[Erling]

Leser meg opp på jazz litt på egenhånd for tiden. Men har et spørsmål. Alt jeg leser tar alltid utgangspunkt i C-dur, og C-maj7-Dmin7-E7....osv. Er det vanlig at jazz låter holder seg innenfor en bestemt skala? At de bare bruker akkorder fra en skala, eller er det vanlige og hoppe mellom forskjellige skalaer??

Og et spørsmål til, det er jo slik at hvis jeg skal improvisere litt solo over en jazz-akkord-progresjon så kan jeg skifte skala etter hvilken akkord som blir spilt. Så spilles det Cmaj7 så bruker jeg C-dur, spilles G7 spiller jeg G mixolydian osv. Men G-mixolydian inneholder jo presis de samme tonene som C-Dur, er derfor cluet hvilke toner jeg begynner "licksa" med??

Så hvis det spilles C-Maj7 så starter jeg licksene på en C, spilles det D-min7 starter jeg licksa på D?

Takk for svar

[davidsen]

Spilles det en Cmaj7 så trenger du ikke starte "licksene" på en C. Det du bør gjøre er å spille toner som er i en Cmaj7 (dvs enten en C(1), E(3), G(5) eller B/H(7)), gjerne som en arpeggio. Like fullt når kompet spiller en E7, så spiller du toner som er i denne akkorden (E(1), G#(3), B/H(5) eller D(7)). Dette gir som oftest finest/mest virkningsfulle soloer, men er langt mer vanskeligere å improvisere over, enn å spille "tilfeldige" toner i en C-durskala, til tross for at sangen går i C-dur.

[Gluke]

Jazz modelere frem og tilbake mellom forskjellige tonearter.Cluet er å spille melodier som går over chordskiftene. Sånn at en melodilinje kan starte i en toneart og gå innom et par andre og ende opp i noe annet. Hvis du henger deg opp i skalene vil det høres ut som du spiller skalaer. De fleste jazzere tenker melodilinjer.

[Erling]

Så jeg skal glemme kirketoneartene? Jajajaja. dette kan ta sin tid

[Gluke]

Ikke nødvendighvis, men det er då jævlig mange som henger seg opp i hva de hva som er "riktig" og "galt" å spille at de helt glemmer å tenke på hva de skal med det de skal spille. Spør deg heller hva det er du vil spille. De fleste bryr seg ikke om gramatikk når de prater. Det burde du ikke gjøre når du spiller heller.

[CastorFiber]

Når man spiller ting "med veldig mange akkorder", blir det ofte et definisjonsspørsmål om man faktisk skifter toneart, eller om man beveger seg over i kirketonearter, eller om akkorden er "vekseldominant av dominantens dominant". (ment som et eksempel, uten å ha tenkt over hva som skjer)

Er for en akkord komplisert nok i toner, og i den sammenhengen den er brukt, kan det være flere forskjellige måter å forklare hva akkorden "er" der og da, og hva den skal hete.

Hva som er mest hensiktsmessig, har noen ganger noe med hvordan det vil se ut i et notebilde, men også hvordan utøveren(ne) tenker i hodet i forhold til musikken man spiller. Spør du meg, og det bør du kanskje ikke, fordi jeg ikke er noen dreven jazzrev, så er det greit å gjøre det man synes er enklest.

Skal man være rådgod på dette, så må det eventuelt være fordi man har lyst til å være god på det for sin egen del. Finn noe som fungerer på ditt nivå og din forståelse av oppbygning av harmonier og sammenhenger mellom de, og bruk det.

Det betyr ikke at det er bortkastet å sette seg inn i teorien rundt dette. Det å "tenke likt" som andre når man utøver musikk har en egenverdi. Dessuten er mesteparten tenkt ut før, og det er lettere å lære seg å lage krutt fra en oppskrift enn å finne det opp selv.

[+Truckstop Chuckie]

Det bittelille jeg klarer å spille av jazz, ev. det lille jeg klarer å få til som i beste hensikt kan tolkes som jazz, er basert på nettopp det å spille rundt akkorden som kompet spiller. Står det en Cmaj7 i blekka, så gjør et stort poeng ut av at det nettopp er en Cmaj7 og ikke en vanlig C. Når dette sitter fint, gå så videre og lek litt med akkordenes 9ere, 11ere og 13ere i alskens altererte varianter (men begynn med de ualtererte).

Et annet 'hot' tips er også, i første omgang, å styre unna jazzlåter med altfor mange akkordskifter og harmoniske utsving. Finn deg en blueslåt i jazzland (dvs 16 takter og mer enn tre akkorder) og se om du ikke kan klare å beholde mye av bluesfeelingen, men sped på med 9ere, 11ere og 13ere i omtalte altererte og ualtererte varianter. De 'aller fleste' kan til en viss grad spille blues, så det å ta utgangspunkt i nettopp bluesen syns jeg da er naturlig.

Forsøk deg også frem med forhøyet og forminsket kvint på dominanten.

Når det gjelder å spille 'jazzete' så syns jeg det er fryktelig lett å rote seg bort om en fokuserer altfor mye på kirketoneartene (med mindre en skal spille supermodalt). For min del så har jeg større suksess, om en kan kalle det det, når jeg tenker hvilken toneart låta går i, om det er C, Bb, Eb, Gb etc, og holder meg til å tenke ren dur eller moll for siden aksentuere altereringene der det er hensiktsmessig å gjøre dette.

Et annet tips er å spille enkelt. Altfor mange brenner seg, noe som til de grader gjelder undertegnede, på å tenke for avansert i starten. Ta et skritt av gangen, og gjør de så små som mulig.

Når dette sitter, prøv deg frem med halv-hel-skala på dominanten. Det låter herlig 'ute'.

[YBA]

Leste nettopp et intervju med John Scofield - han nektet å forklare hovedtrekkene i stilen sin. Han sa at hans spill var resultatet av flere og flere år med øving, eksperimentering og ikke minst lytting, og at han synes det ikke var noe poeng i å komme med noe "spill som meg med ti enkle regler".

Masse gode tips over. Det beste tipset synes jeg kommer fra Gluke - ikke heng deg for mye opp i hva som er "riktig" eller "galt", spill det du vil høre - eller lær deg å spille det du vil høre

Endret Februar 24, 2011 av YBA

[eFugl]

Ta for deg akkordskjemaet og finn tersene og septimene i hver akkord. Lag en linje av disse og improviser rundt denne. Tersen og septimen er de tonene som definerer akkorden du spiller over, derfor blir disse viktigst.

[Esa]

Der som du ser noen treklanger, kan du være virkelig dristig å prøve å spille tonene over akkorden ovenfor den som står notert. Så hvis en C-dur treklang står notert, kan du prøve å spille tonene i en Dm9 feks. Det vil høres utrolig tøft og "far out" ut om du får det skikkelig til.