Web Analytics
Jump to content

Besifring av power chords


Recommended Posts

I ny og ne når jeg skriver besifring på sanger, så støter jeg på følgende dilemma:

Jeg ønsker at besifringen skal være så korrekt som mulig. Men for de som ikke er like konfortable med akkorder som har "mattestykker", bør det være mulig å forenkle. Som regel er det jo bare å fjerne alt som står etter grunnakkorden. (Eks: Cadd9/E funker greit med bare C som regel).

Med powerchords er det verre. Jeg besifrer de i utgangspunktet med 5'er. (Eks: C5, D5, G5) Her er det ikke like lett å fjerne tallet, fordi det ikke er noen indikasjon på om det egentlig er dur eller moll.

Har noen noe tanker om hvordan man kan indikere dette?

Link to comment
Share on other sites

Power chords er noe vi kaller kjønnsløse akkorder. Det betyr at det er verken dur eller moll. Grunnen til dette er (i all hovedsak) at akkorden ikke inneholder en ters.

Når du da fjerner 5-tallet fra akkorden, vil det bli lest som en dur akkord. For å vite om du kan spille dur- eller moll-akkord, er det lurt å lære seg hvordan akkorder er bygd opp fra en skala.

Link to comment
Share on other sites

Men selv om de er kjønnløse så vil tonearten så og si alltid gi en viss pekepinn på hva det skulle/kunne vært. Et eksempel er MGPJr klassikeren Oro Jaska Beana. Den bruker E5, D5, A5, H5 og G5 i refrenget. Det er alikevel liten tvil om at det kan spilles som Em, D, A, Hm og G.

Poenget her er å gi en indikasjon på at dersom du ikke vil spille power chords, så kan det forenkles slik, ettersom ikke alle som leser besifringa nødvendigvis har noe begrep om toneart.

Link to comment
Share on other sites

Det er et ønske om å få både i pose og sekk. Jeg ønsker å vise at det egentlig skal være power chords, men det kan spilles slik også. Vurderte "Cm5", men det er jo total selvmotsigelse igjen. Kanskje bare et lite kommentarfelt på bunnen som forklarer mulighetene er det greieste.

Link to comment
Share on other sites

Hvis Sangen går i C-dur:

C - Dm - Em - F - G - Am - Hdim

D-dur:

D - Em - F#m - G - A - Hm - C#dim

Er bare til å gølge denne rekka i dur for finne ut hvilke kjønn akkorden har: Altså Dur - Moll - moll - dur - dur - moll - Dim

Hvis sangen går i Moll:

Am - Hdim(ofte moll7) - C - Dm - E(ifølge skalaen egentlig moll, men dominanten skal være en dur akkord) - F - G

Altså: moll - dim/moll - Dur - Moll - Dur(moll) - Dur - dur

det finnes Selfølgelig ingen regler uten untak, men dette er det som forekommer hvis sangen holder seg til samme toneart hele sangen (diatonisk)

Vet ikke om det var dette du var ute etter, men er fint å vite ;)

Link to comment
Share on other sites

En Dsus4 er en sus-akkord, og har ikke noe tonekjønn i tradisjonell forstand. Men skal du ha halvtonespenningen i en sus-akkord lønner det seg å oppløse den til dur.

Besifre powerchords som <akkordnavn>+ 5, eks: C5, D5. Lett å forstå, og det er jo det som er poenget med besifring.

Link to comment
Share on other sites

Men uansett så er det riktig som Johannes Nupen sier at det ikke er noe problem å legge på en ters på en femmerakkord i en hvilken som helst sang. Man kan også gjøre om sus2/4 til treeren (tersen) også i en hvilken som helst sang uten at det blir feil. Om det høres kult ut er en annen sak.

Link to comment
Share on other sites

Sus4 er ofte brukt som en forholdningsakkord, fra gammelt av brukte de kvartsekst (11+13) som skapte spenning før de oppløste med en ren dur akkord. I dag spiller vi gjerne det samme som Dm7 - C. Har du C i grunn er Dm7 like gjerne en kvartsekstakkord. Sus4 skaper spenning, å gjøre den om til dur/moll vil samtidig frata den funksjonen. På samme måte har "powerchords" en funksjon, de lar melodien sveve fritt mellom dur og moll. Noe som man ikke like gjerne gjør om dur/moll er fastsatt.

Link to comment
Share on other sites

Vi kan diskutere teorien så mye vi gidder. Men la meg sitere YBA her på forumet: Husk at teorien er et resultat av musikken, ikke omvendt.

Hele konseptet med besifring er at det skal være enkelt å lese for utøveren. Det er f.eks derfor man skriver Am/C i stedet for C6 i sangbøker - fordi den gjennomsnittlige leser ikke alltid er bevandret i jazzakkorder. Dersom utøveren må sitte å regne på tersene innenfor bestemte tonearter samtidig som han/hun spiller, undergraver man hele grunntanken med besifring.

Har vært borti blekker for gitar som nesten ser ut som kladden til arrangøren, der akkordene er besifret G(no 3rd)#5. Er det en G#5 eller en liten sekst som begynner på en G?

Poenget er: Husk hvem du skriver for - du skriver for utøveren! :)

Ser ingen problemer med å besifre powerchords med som <akkord>+5. En løsning kan jo være å skrive f.eks G5(no3rd) første gangen en 5'er-akkord opptrer på papiret.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.