soloer

[putz]

heisann.. jeg har et lite problem å lurer på om det er normalt om jeg går en plass og tenker på en sang.. så kan man på en måte lage en solo over det og man hører den i hodet sitt.. jeg har det problemet at jeg har den i hodet helt til jeg har gitaren i fanget.. da er den helt borte :? kanskje litt rart forklart men.. noen tips??

Edit (nettrom): Fiklet litt på overskriften.

[Faktor]

Kan betrygge med at det er veldig normalt. Problemet er kanskje at du ikke greier å "oversette" melodien i hodet til gitaren. Det er vel noe som vi alle drømmer om å kunne gjøre - spille det vi hører i hodet.

Tips 1:

Kjøp en mikrofon og syng eller nynn melodien inn på hardisken. På denne måten forsvinner ikke melodien så kjapt. Så prøver du på gitaren til du greier å spille det som du nynnet. Det øver øret, og med mye trening så slipper du mellomleddet med mikrofonen.

Tips 2: (litt kontroversielt)

Skalaer, arpeggioer og intervaller. Det har hjulpet meg til å kunne uttrykke musikalske idéer. I begynnelsen kan jeg derimot skjønne at det ikke hjelper men snarere begrenser.

Tips 3:

Øv deg på å plukke melodier som du ikke greier å glemme, gjerne enkle barnemelodier eller noe slikt. I begynnelsen er det også smart å fokusere på å lære vokallinjen og ikke gitaren.

[epiphone]

når vi er inne på emnet, vet noen om noen internett sider der det står mye om skalaer, arpeggioer og intervaller?

[Faktor]

Jeg har ihvertfall en god del jeg har vært innom og er innom:

http://www.people.fas.harvard.edu/~desmith/guitar/

http://www.zentao.com/guitar/theory/

http://www.guitarknowledgenet.com/

http://www.ibreathemusic.com/cat/3

http://jazz-primer.com/Education.html

http://tremolo.no/norwegian/misc/theory/index.htm

Og som alltid: både søkefunksjonen på forumet og google bør du bli gode venner med!

[acron]

Er uenig med deg Faktor. Hele poenget med skalaer og arpeggioer og teknikker or teori osv. er for å kunne uttrykke deg som du vil. Det er greit nok at du føler at det hemmer deg, og at du føler at du må holde deg innen de og de reglene. Men i musikk er det akkurat det at du bryter reglene som gjør det morsomt. Reglene er guidelines. Når du bruker de, vil komme ut med noe som kan være bra, eller noe som er dønn kjedelig. Bryter du de, kan du få noe helt sprøtt, eller noe kult eller noe som bare ikke passer.. hehe.. Nei, lær skalaen din gutt.. :mrgreen:

Annenting, melodier du har i hodet kan være sinnsyk fine, og med litt arbeid etterpå, så kan de bli brukbare. Fra fine til brukbare? Det høres kult og fint i hodet.. så spiller du de inn... så er de ikke så kule(eller kanskje de er, men glem det nå).. så gjør du om på de og legger til en liten note her og der.. en liten synkope her og der osv osv osv.. og plutselig er de geniale(Eller ihvertfall brukbare)..

[Faktor]

Jeg helt enig med deg acron, bare så det er sagt. Det er av egen erfaring jeg snakker fra når jeg følte meg begrenset i begynnelsen når jeg drev og lærte inn de første skalaene og de første arpeggioene.

Jeg er varm forsvarer av teori, nettop for å kunne kjenne til "reglene" før en kan bøye og tøye på dem for å skape noe nytt (men selvfølgelig ikke nytt for det nye sin skyld, nyheter har liten egenverdi).

Grunnen til at jeg nevnte at det var litt kontroversielt er at det temaet har utløst masse hete tråder her på forumet som du sikkert og vet.

For å ta et eksempel fra min musikalse hverdag. I går natt lå jeg å tenkte på en melodi. Tenkte skikkelig mye på den, selv om jeg engentlig skulle sove. Fant ut at jeg ikke greide å sove og sto opp for å skrive ned melodien. Det hadde jeg ikke klart hadde det ikke vært for at jeg "hørte" intervallene i hodet og fant ut at melodien min begynte med en nedadgående Em7 arpeggio fra 7'ende trinn (D H G E).

Egentlig så er vi sikkert enig, men forumet gjør at vi kanskje snakker litt forbi hverandre