Skal ta gitarelever - noen tips?

[Kossoff]

Skal til nyttår begynne å gi timer til 3 unge gutter i 11-14 års alder. De er alle helt ferske, noe jeg tror må taes hensyn til i begynnelsen. Ønsker jo at de skal få interessen!

Kan en del teori, kan vel spille litt gitar etterhvert og er pedagogisk (litt) erfaren etter en god del jobbing i barnehage, som støttekontakt og i SFO.

Men jeg lurer på om noen har noen tips. Guttene er interessert i musikk fra blues til hard rock. Disse sjangrene er også de jeg spiller mest/kan best. Håper noen med litt erfaring som gitarlærer, kan gi noen tips og råd.

[YBA]

Tja - hva synes DU de bør kunne?

Hvordan ble du presentert det du kan i sin tid? Hva synes du dine lærere gjorde bra, hva synes du de kunne gjort bedre?

Selv synes jeg det er viktig å først bli litt kjent med elevene, få litt greie på hva de forventer å lære, og hvordan jeg best kan kommunisere med dem.

Dernest er det jo kult om de går ut fra det første kurset og føler de har lært noe - om det bare er en liten melodi og/ eller et lite riff. Her kan det være greit å ha et aldri så lite bibliotek i bakhånd.

I det hele tatt er det veldig glupt å ha mest mulig materiale liggende klart - for forskjellige nivåer, teknikker, stilarter etc. Om du bruker halve timen eller mer til å rote etter øvelser, kommer du fort i trøbbel!

Ellers må du selv være klar over hva du KAN gi dem som deres gitarlærer. Og her er balanse en viktig faktor! Du kan inspirere dem med å selv spille litt ting du tipper de synes er kule, men pass på så det blir små biter om gangen, og at ikke timene blir "mini-konserter" - hadde f.eks. en gitarlærer som tilbrakte 80% av timene med å sweep-picke seg gjennom diverse jazz-standarder. Lærte fryktelig lite.

Med teori kan du lære dem å sette navn på ting - rett og slett å ha noen knagger å henge ting på. Men man kan også kvikt kjede elevene - eller kort og godt skremme dem vekk.

Lærer de å stemme blir det kjekkere for dem å spille, men bruker du for mye tid på det skremmer du desverre lett vekk noen elever.

Jeg er selv i det hele tatt veldig glad i å forklare HVORFOR man spiller forskjellige ting, gjerne med konkrete eksempler, da jeg føler dette gir mye mer enn å bare si: "Pentaskala. A. 5. bånd. ACDEG. Lær.". Jeg bruker heller litt tid på å forklare hva en skala er, uten å gå for mye i detaljer, fulgt av å spille noen riff og soloer med pentaskalaen. Selv om dette ikke alltid er like lett, samt at det lett kan bli mye prat av det.

Er selv ikke fan av å bare lære bort sang etter sang, riff etter riff, solo etter solo. Men det å ha noen sang/ soloprosjekter hvor du selv analyserer sangen/ soloen for å benytte sjansen til å sette søkelyset på noen teknikker, akkorder, skalaer etc. er ofte en "win-win" situasjon, selv om det krever litt arbeid om det gjelder noe du ikke allerede kan til fingerspissene.

Det viktigste er vel egentlig å konstant "følge med" elevene. Et eksempel som jeg skulle ønske var en engangsforeteelse: Jeg hadde en gang en elev som aldri gadd å øve. Jeg gav han mye forskjellig som jeg vet at han forstod, så jeg er 100% sikker på at den eneste grunnen til at han ikke lærte noe var at han ikke gadd å øve på det jeg gav han. Etter flere timer hvor jeg lurte på hvorfor han gadd, var fyren så frekk at han konfronterte meg med sin manglende fremgang - "du - jeg føler at jeg ikke lærer noe". Jeg sa til han på en veldig fin måte at om man ikke jobbet, gikk dette bare så det gikk. Men etterpå fant jeg ut at selv om fyren ikke egentlig hadde rett, så hadde faktisk ikke jeg det heller. Jeg burde ha sett dette mye tidligere. Dette var faktisk en fyr som hadde vist meg tillit med å ta timer med MEG. Og JEG burde ha tatt tak i dette tidligere for å unngå at fyren kastet bort tiden vår og pengene sine så lenge. At han ikke øvde var kanskje hans problem, men det at han kom til time etter time uten å kunne noe og uten at jeg sa stopp - DET var faktisk mitt ansvar!

[davidsen]

Støtter det YBA sier. Jeg har vært instruktør i skolekorps, og da gikk det mye i puste- og leppeteknikker, samt teori. Jeg spilte veldig sjeldent selv, kun for å spille en evt. andrestemme. Jeg sang derimot ofte melodilinja om eleven var usikker.

Jeg har vært kun gitarinstruktør et fåtall ganger for en håndfull kollegaer. Da hadde jeg ikke med min egen gitar en gang, jeg bare fortalte hvordan grepene skulle taes, og gjorde evt. korrigeringer på "elevene". Vi begrensa oss til kun en tre-fire grep slik at de lærte seg et par jokkelåter dog.

[Greener]

Med forbehold - Jeg har aldri undervist i gitar, eller gått til en gitarlærer.

Men, jeg vet litt om alder og læring, samt hvordan utfallet av "første gitar i tidlig alder" ofte blir. Jeg har også spilt litt sammen med noen juniorer.

Først of fremst tror det er ganske stor forskjell på en 10-11 åring og en 14 åring.

En 14 åring vil være i mye bedre stand til å lære teori, samt tekniske ting som trenger mer øving. Men akkorder, rytme, enkle riff og melodilinjer er vel veien å gå uansett. De fleste 14 åringer er jo heldigvis ganske sterke i fingrene og fysisk utviklede nok til å kunne "takle" en full størrelse gitar, enten den er akustisk eller elektrisk.

For en 10-11 åring tror jeg det er ekstremt viktig å komme i gang med spilling så raskt som mulig. F.eks finne en låt de faktisk har hørt med et tøfft riff, eventuelt forenkle dette riffet til enkle powerchords eller en melodilinje på en enkelt streng og komme i gang med kollektiv spilling så fort som mulig. Man kan dele opp låta i riff/solo og akkorder også, slik at de kan bytte på å være "solist" hvis det er flere som spiller samtidig. Ellers er vel basis akkorder (eventuelt forenklede) og enkelt fingerspill/arpeggio samt anslagsøving/rytme det mest opplagte å begynne med. Spar de vanskelige akkordene til slutt! Teori tror jeg man skal ta det ekstremt rolig med.. Ikke regn med at de skal ha veldig stor tålmodighet til å lære seg hvilken tone hver åpne streng representerer, eller hvordan man stemmer en gitar sånn helt til å begynne med. Dette er ting som blir mye enklere å lære seg når behovet for å faktisk kunne det melder seg. Husk at gehør og rytme ofte er noe som må trenes litt i denne alderen, avhengig av om de har trent på slikt før i andre sammenhenger (dans, sang osv, osv)

[Gluke]

Lær dem å spille.

Har litt samme erfaring som YBA. Man baserer seg ofte på at elevene skal gå hjem å øve, men det er skjelden det fungere 100%. Samtidig er det mange elever som ikke spiller no særlig i band og da trenger de kanskje mest spilling. Så baser deg på enkle ting. Ta gjerne utgangspunkt i noe de liker, men sørg for å ta dem hele veien så de fanktisk greier å spille det dere holder på med.

Husk på det er heller ikke så farlig hva de lærer så lenge de har det gøy og du får betalt.........

[orsvend]

Du må også være klar over at det er stor forskjell på folk, selv om de begge er helt grønne. Den ene eleven kan kanskje klare å spille flere akkorder etter bare èn time, mens en annen bruker flere uker bare på å huske hvordan man skal plassere fingrene i en "G", og deretter noen uker til på å klare å trykke inn alle strengene samtidig. Dette er vel det som overrasket meg mest da jeg startet som lærer, ettersom jeg alltid har trodd på hardt arbeid fremfor "talent". Men det er altså i veldig stor grad noe som heter talent. Dette gjelder også rytme. Flere som ikke skjønner konseptet med å trampe takta engang, og på langt nær får det til, mens noen bare gjør det naturlig. Senk altså dine forventninger til eleven HELT ned under bakken før du har den første timen, for hvis du blir ovverasket/oppgitt/skuffet over hvor tunglært en elev er, og han merker det, da har du drept en gitarist =p

Som YBA også sa, minn eleven på at han må øve hjemme. Har hatt et par som ikke hadde fremgang i det hele tatt, fordi de trodde de kunne bli flinke til å spille bare ved å komme til timen, noe som selvfølgelig er helt absurd. Om eleven er ung kan du også si dette til foreldrene. (Men er han 14-15 år kommer han sikkert ikke til å sette pris på at du pusser foreldrene på han =p)

[YBA]

Som YBA også sa, minn eleven på at han må øve hjemme. Har hatt et par som ikke hadde fremgang i det hele tatt, fordi de trodde de kunne bli flinke til å spille bare ved å komme til timen, noe som selvfølgelig er helt absurd. Om eleven er ung kan du også si dette til foreldrene. (Men er han 14-15 år kommer han sikkert ikke til å sette pris på at du pusser foreldrene på han =p)

Er desverre overraskende mange som tror at man ikke trenger å øve. Jeg bruker alltid mye tid på å forklare viktigheten av "litt pr. dag fremfor mye en sjelden gang", bl.a. med å banke inn er at det er bedre med fem - ti minutter med full konsentrasjon hver dag, enn fem - ti timer i strekk en gang i måneden, for å sette det litt på spissen.

En viktig "kulturell" forskjell her nede i Frankrike er at om en elev - 12, 22 eller 52 år gammel - sier han ikke har hatt tid til å øve, så er det faktisk oftest ikke en løgn. Skole- og arbeidsdager er lange her nede, leksepresset på unge er på grensen til absurd, og når det gjelder de voksne så er de ofte ikke hjemme før i syv - åttetiden på kvelden. Så gode øvingsrutiner er noe jeg MÅ sette fingeren på...

[CastorFiber]

Bare for å fylle på med litt mer stoff rundt læring. Vi lærer også på forskjellige måter. Noen lærer best, og liker da også best å bli vist først, for så å gjøre selv etterpå, mens andre ikke har noe stort utbytte av det, men det er nesten like greit å gå rett på at eleven prøver selv med en gang. Noen liker å lese teori på egen hånd, andre liker å gjøre ting motorisk først, og så mer "kontrollere" på teorien på arket etterpå.

Jeg har ikke noe bedre tips enn å helt enkelt forsøke to forskjellige framgangsmåter, og så se hvordan eleven reagerer.

Skal man lære å spille gitar, så er det også motorikk inne i bildet, der er vi også veldig forskjellige. Det er ikke uvanlig at elever ikke klarer å for eksempel løfte langfingeren fra ett sted til et annet på gripebrettet, da det jo er "bak fram og opp ned" i forhold til hvordan vi til vanlig holder hånden. Jeg har hatt stor nytte av å ta på fingeren som skal flyttes hos de som sliter mest. Berøringen gjør at de klarer å kjenne hvilken finger det er snakk om.

[Gluke]

Som YBA også sa, minn eleven på at han må øve hjemme. Har hatt et par som ikke hadde fremgang i det hele tatt, fordi de trodde de kunne bli flinke til å spille bare ved å komme til timen, noe som selvfølgelig er helt absurd.

Det her er jeg ikke enig i. Man må bare tilpasse progressjonen og vansklighetsnivået deretter. Så lenge de føler de har utbytte av å ta timer ser jeg ikke noe galt i å komme å øve på timen. Det er en million forskjellige grunner til at folk spiller og skal du være en god lærer møter du eleven på hans/hennes premisser. Som med alle "skoler" drives dessverre altfor mye undervisning etter et "system" eller "opplegg" som elevene skal traktes inn i, istedenfor å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Har hatt flere voksne elever som bare vil ha litt fritid og en å spille med og prate litt skit, og ikke har noen som helst ambisjoner med timene utover det. Og det er også helt greit. Betalt støttekontakt.

Men det er klart av hvis eleven samtidig har ambisjoner om å bli Paul Gilbert på 1/2 år så har man en utfordring. Og selvfølgelig er det noe svinn også, noen som etterhvert ikke syntes det er noe spes gøy hverken å spille eller øve eller kanskje finner ut at det var mye vanskeligere enn de hadde trodd. Eller rett og slett er litt evneveike, sånn er det med alt. Nå har heldighvis idoljuryen gjordt det sosialt akseptabelt å si til folk i alle aldre at sorry mac, du er en talentløs idiot så det her er penger ut av vinduet og ikke gidder jeg å bruke tid på deg heller, føkk off!

[Greener]

Jeg må kanskje si at på papiret, er du ikke den helt store pedagogen Gluke Men det du egentlig sier er fornuftig nok, og veldig sant. Jeg tror ikke man skal forsøke å påføre andre ambisjoner, og da spesielt ikke barn. Jeg tror man må ta hensyn til at ambisjonsnivået og evnen/musikaliteten vil variere voldsomt, og som nevnt mange ganger - for unger (og noen ganger voksne) er fun-faktoren viktigere enn all verdens sak-kunnskap.

Det er som med mitt forhold til ymse idretter - det var morro så lenge det var relativt ukomplisert lek på "løkka" men ble totalt uinteressant så fort det skulle organiseres og settes i system av voksne.

Edit:

Angående idol juryen, så er det heldigvis fortsatt ikke sosialt akseptert å kalle unger/ungdommer for talentløse idioter. Gjør du dette i praksis vil heldigvis enkelt-individer (som vil deg vel) gjøre deg oppmerksom på at du oppfører deg som en "duch". Kollektiv avstraffelse er heller ikke noe folk er helt fremmed for i slike situasjoner. Godt gammeldags bondevett og høflighet forsvant heldigvis ikke med reality-tv..

[orsvend]

Skjønner hva du sier Gluke, og er til dels enig, men når det gjelder elevene til Kossoff så tror jeg det er viktig å fortelle dem at "om du ikke øver hjemme, så kommer du ikke til å bli flink på gitar". For dette er det faktisk flere som ikke skjønner.

Har faktisk en voksen elev selv som jeg har forklart at jeg ikke har så mye mer å lære bort til, siden han har gått greit forbi meg i den sjangeren han er interessert i, men han kommer tilbake uke etter uke allikevel =p

[YBA]

Nå kommer jo mye av dette an på situasjonen. Er du lærer på f.eks. en privat musikkskole så er det jo egentlig kunden som bestemmer. Riktignok er det greit å gjøre en del ting klare for elevene slik at de ikke tror at det å komme en gang i uka automatisk gjør dem til (sett inn din favorittgitarist her), men utover det er det spørsmål om balanse. De som vil lære masse må få lov til det, de som vil kose seg med litt musikk når de har tid og lære litt etter litt må få lov til det, uansett alder. Og det er din jobb å tolke hva de forskjellige vil. Er du for streng med de som ikke ønsker det, finner de en annen lærer. Gir du ikke nok stoff til de som virkelig vil lære mest mulig, finner DE en annen lærer.

Er du derimot lærer på f.eks. en musikklinje, er du i din fulle rett til å være litt streng. Om en elev har problemer med noe er det din jobb å hjelpe, men det er faktisk elevens jobb å jobbe skikkelig - hvis ikke finnes det mange som ville hatt plassen hans!

[KristianF]

Jeg har elever der foreldrene mener det er min skyld at eleven ikke har blitt flink å spille selv om han aldri øver hjemme.

Da bruker jeg å invitere dem inn til å være med på øvingen, så de får se hvor lærevillig ungen deres er, de bruker å holde kjeft etterpå...

Det gjelder å forklare både elevene og foreldra at en time i uka ikke er nok om en har lyst til å bli flink, en må øve hjemme.

[Gluke]

Jeg har elever der foreldrene mener det er min skyld at eleven ikke har blitt flink å spille selv om han aldri øver hjemme.

Da er det så mange ting som er "feil" på så mange plan i den familien at det neppe er en gitarlærers jobb å løse. Se hva Greener skrev om ambisjoner over og be dem ringe Jesper Juul........

Jeg skjønner intensjonen med å be folk øve mer osv osv og har seff gjordt det selv, men jeg mener nå at det å spille gitar aldri skal være et ork eller en pålagt oppgave. De som er ivrige spiller uansett. De andre har mer igjen for å ha det gøy så lenge det varer. Kanskje blir de med tiden inspirert til å øve mer, kanskje ikke. Det er ikke værre enn å spørre dem hvor mye de har fått øvd siden sist og tilpasse undervisningen deretter. Men å tillate seg å bli skuffet eller klage fordi de ikke har øvd mener jeg er helt feil. Det er ikke en gitarlærers jobb eller ansvar å få eleven til å øve hjemme og heller ikke dens feil eller ansvar hvis de ikke gjøre det.

Som gitarlærer har du vanvittig påvirkningskraft i forhold til elevene, men det beste er å ikke gjøre det i det hele tatt. Men det er IMHO veldig veldig vanskelig. Jeg har enda ikke fått det til på en måte jeg er spes godt fornøyd med.

[orsvend]

Men å tillate seg å bli skuffet eller klage fordi de ikke har øvd mener jeg er helt feil. Det er ikke en gitarlærers jobb eller ansvar å få eleven til å øve hjemme og heller ikke dens feil eller ansvar hvis de ikke gjøre det.

Dette er jeg helt enig i. Har sagt klart ifra til sjefen min, samt enkelte foreldre, at jeg kommer ikke til å kjefte og mase på unger som ikke vil øve. Jeg er musikklærer, ikke en barnepasser. Jeg bare sørger for at eleven vet at det skal øving til, slik at de ikke kommer om 2 mnd og lurer på hvorfor de fremdeles spiller på samme låta. Om de øver eller ikke er opp til de selv.