Ny inspirasjon dukket opp etter lang tid..

[Norstorm]

Metal er og blir metal..

Drit i Steve Vai, John Petrucci, og alle kremvisperene.

Hen her vet VIRKELIG hvordan man presser feelings ut av en gitar.

Han her hadde jeg nesten glemt. Sjukt hva han klarer å få ut av øksa si.

Den lyden hans er så dynamisk at det nesten er frekt.

Kan sikkert høres litt kjedelig ut for de fleste, men hør hva fyren klarer å få av den fjøla si!! Dette er en mester!

[Gluke]

Feelings, wo-o-o feelings,

wo-o-o, feel it again in my arms.

[Norstorm]

tsk tsk.. scofield er sjef!

[+The Euphor]

Han spiller på Ibanez, men eh, ja. Han er flink, men dette er musikk som du "må" like når du går musikklinja - fordi du er "lærd" må du like "skikkelig" musikk.

[Norstorm]

Poenget mitt var den suverene teknikken..

Er vel ikke dette jeg nynner på når jeg er på vei hjem fra butikken, men lell

[Gluke]

Well you know. Det er Scofield liksom. Jazz og greier, er liksom ikke så mye så si om det da. Er vel ikke så mange Scofield haters og han er som du sier en mester på det han gjør. Selv har jeg nok kanskje hørt mer på Metheny enn Scofield.

Men jeg har et litt abvivalent forhold til mange av de jazz gutta. De har oftest en gitarlyd som hele tiden er helt på grensen til ræva. De skikkelig flink får det til å funke lell, de andre låter bare ræva.

[Norstorm]

Hmm.. Det du sier er jeg faktisk enig i...

Det lille jeg har hørt av slik jazz hvertfall.

Er noe bassflyt-aktig i tonen til gutta. Noe liker jeg, annet er jeg ikke fan av...

Vet man har som vane og f.eks. skru tone kontrollen ned i null for å få den kjente musch tonen.

BLÆ!

Men det han og andre av de gutta gjør med fingra sine.. Good lord

[fuzz-mullah]

Forskjellen på en bluesgitarist og en jazzmusiker:

Bluesgitaristen spiller 3 akkorder foran 200 mennesker.

Jazzmusikeren spiller 200 akkorder foran 3 mennesker.

[Norstorm]

Hahaha