Hvor mye av lyden ligger i fingrene egentlig?

[rocktrond]

Opplever veldig mye det samme ja Gunnar. Er veldig annerledes hva/hvordan jeg spiller på strat som på Mayones'n. Ampinnstillinger og effekter har også mye å si for hvordan jeg (bevist og ubevist ) velger å spille.

[scarcarous]

Er det bare meg, eller opplever også andre at valget av gitar og forsterker påvirker spillestil og teknikk?

Jeg opplever også det.

Spiller jeg på en gitar f.eks. med floyd, tynn hals, høye bånd, og en litt kraftig humbucker så vil jeg nesten automatisk spille mer "80-talls".

Blir mer tapping også

Men jeg tror det er derfor jeg føler meg mest komfortabel på Straten min.

Fordi jeg føler jeg kanskje spiller mest som meg? Eller mest sånn jeg vil det skal høres ut.

[fuzz-mullah]

Når jeg spiller på en gitar med P90-pickups bruker jeg neck-pickup og skrur ned diskanten på tonekontrollen (selv om jeg ikke er noen jazz-nisse), men når jeg spiller telecaster bruker jeg midtposisjon eller bridge-pickup og har tonekontroll på fullt. Go figure...

[Audun]

Tror de fleste poeng har kommet fram her, og det andre er muligens ikke mer korrekt enn det andre. Å spille elektrisk gitar er en infløkt greie der mange faktorer spiller inn for hva sluttproduktet (lyd/uttrykk) blir.

Dog er det et godt poeng det Castor kommer inn på, nemlig at veldig mange tror man kan kjøpe seg til godlyden. Man kan ikke det, og det krever en god del erfaring og år på baken for å skjønne hvordan man utnytter forskjellig utstyr for å få det til å låte best mulig for en selv. (og andre?) Den evnen tør jeg påsta at man kan utvikle selv om man ikke nødvendigvis blir en teknisk begavelse på selve instrumentet.

[Borge]

Det kan også ha en sammenheng med at dersom man spiller på en Roland Micro Cube, så "gir" man kanskje ikke alt av seg for å spille råbra. Lyden blir ikke nevnverdig mye bedre uansett.

Har man ordentlig utstyr så gir det også som regel god inspirasjon til å spille bedre, til å gi det lille ekstra. Spesielt om man har utstyr som låter slik man absolutt vil! Spiller en på en forsterker som gir en lyd som man ikke liker selv, så sier det seg selv at fingrene og hjernen ikke "gir alt" for å få det til å låte enda bedre.

Så jeg vil påstå at det er en kombinasjon.

En kan kjøre rally med en Skoda Octavia også, men få hadde vel orket og prøve å slå verdensrekorder med den.

[M.A.K.S]

Jeg for min del vil skille mellom lyd og "sound".

Om jeg spiller en E powerchord gjennom riggen til EVH ville lyden være mer eller mindre den samme som om han skulle gjøre det.

"Sound" derimot blir noe annet, det blir kombinasjonen av utstyr og den som spiller (vibrato, anslag, notevalg osv.).

[Hank Annicke Noe]

Er det bare meg, eller opplever også andre at valget av gitar og forsterker påvirker spillestil og teknikk?

Jeg spiller f.eks ikke likt med en Strat på en Blackface og med en Les Paul på en Plexi.

Selv om jeg sikkert spiller like dårlig som jeg ellers gjør på begge delene,

tror jeg at lyden i utstyret har like mye påvirkning på fingrene, som det fingrene har på lyden.

Og der har du nok rett Hank. Lyden man lager er nok en gjensidig påvirkning av utstyret og det som sitter i fingrene. (og hjernen)

Tror jeg..........

Feedbacken du får av hva du gjorde de foregående millisekundene vil også ha betydning for hva du foretar deg videre.

Det gjelder vel både lyd og respons fra gitaren du akkurat holder i.

Jeg også får forskjellig følelse avhengig av om det Les Paulen, Straten, Telen, SG-en eller Gretschen for den saks skyld.

Og selvfølgelig det hørbare resultatet.

Jeg satte opp en kjede i svaret mitt ovenfor hvor jeg nevnte alt fra hjerne til mics. Jeg glemte nok øret og da har vi vel en sann sirkel. Hjernen tenker hva man skal få til, så går alt gjennom fingre, gitar, amp, osv. så fanges dette opp av øret, hvorpå igjen hjernen tolker resultatet. Det som kommer ut er vel da et sammensurium av evne, smak, oppfattelse... og så kommer hjelpemidlene i mellom : gitar, amp, effekter, kab., elementer osv.

Edit: he he, stikkord er selvfølgelig: RESPONS

Endret Oktober 4, 2010 av Hank Annicke Noe

[Greener]

Fingre, ører, hjerne, motorikk osv, osv, semantikk er en morsom ting. Poenget er jo at man kan spille gitar, og at man er såpass god at man har utviklet sine egne særegenheter, eller har blitt flink til å kopiere andres. Og er dette avgjørende for å ha en "fin tone"? Ja, det vil jeg absolutt si. Siden bil-metaforer er populære kan jeg vel bruke en jeg også: En Lada som høres ut som en Lambo er fortsatt en Lada, spesielt hvis den fortsatt føles og kjører som en Lada. En svær rig med all verdens effekter og fete gitarer kan aldri skjule en dårlig gitarist, og den kan i liten grad gjøre særlig mye for en som ikke spiller bra.

Angående utstyr er nettopp en spesiell spillestil det som lettest avslører hvem som "fører gitaren" uansett hvilken gitar og forsterker som er benyttet. Selvsagt unner jeg, vel.. ikke spesielt gode gitarister (som meg selv) bra utstyr, da jeg ikke føler det er noen skam å kjøpe ting man ønsker seg om man har råd. Også selv om man ikke er profesjonell utøver. Vi kjøper oss jo f.eks videokamera og foto-utstyr til prisen av en grei bruktbil uten å noen som helst ambisjon om å produsere noe som er ment å nå offentligheten på noe tidspunkt. Eller om vi igjen begynner å snakke om bil - i et land hvor vi i grunnen sjeldent er nevneverdig over 100km/t trenger vi neppe sportsbiler med nok gamp til å kunne dra et passasjertog.

Men trenger gitarister så voldsomt bra utstyr for å låte bra? Nei, de gjør ikke det. Det er sikkert mange særegenheter ved spesielle sjangere og slikt som krever, eller i alle fall veldig godt kler en spesifikk vreng-type, pickups, effekter osv, men når alt kommer til alt kan nok slikt løses ganske billig når alt kommer til alt. Selv hører jeg minst forskjell på "rett i bordet emulering" og svære rig'er når det kommer til high-gain lyd, så det bør ikke være umulig å gjenskape noe slikt relativt enkelt og rimelig. For gitarister som spiller med noenlunde konservativ vreng og gjerne litt clean, samt enkle klang/tidsbaserte-effekter tror jeg ærlig talt de fleste vil kunne leve med veldig enkle og ganske så rimelige oppsett. Mange av de legendariske innspillingene mange snakker mye om er gjort med små "trenings/budsjett-amper" når alt kommer til alt. Flinke og erfarne gitarister jeg kjenner er ofte veldig minimalistiske når det kommer til utstyr. De har noen greie gitarer i 5-20k klassen, en helt basic rør-amp og ganske få pedaler de bruker overraskende lite.

Tilbake til de tidligere omtalte "ikke veldig gode gitaristene", som undertegnede er et eksempel på, tror jeg mye av trikset er å bruke litt mer tid på å skru litt på amp, pedaler og gitar. Jeg tør påstå at de fleste av oss kan få det mest utrolige ut av en grei og rimelig combo fra f.eks Vox om man bare bruker litt tid, samt forsøker å utvikle seg litt som gitarist og ikke som "utstyrsforbruker" Jeg lar meg f.eks ennå sjokkere over hvor bra den billigste modeling forsterkeren min kan låte, vi snakker her om en forsterker jeg kjøpte brukt for slikk og ingenting og som langt bedre gitarister enn meg beviselig låter helt utmerket gjennom. Det jeg vel forsøker å si, er at jeg har en mistanke om at mange handler inn ymse utstyr for så å forvente seg et helt spesifikt resultat ved å trykke på en knapp og vips! instant GODLYD og talent/evne. Når det kommer til forsterkere tror jeg man er bedre tjent med å se hva man kan få ut av en ukjent amp, fremfor å forsøke å "skru seg til" en bestemt lyd/tone som potensielt ikke bor i verken amp'en eller deg.

Summasumarum? Har du greit basisutstyr som fungerer og som du kan å bruke, sitter "tonen" i all hovedsak i utøveren. Men det betyr jo ikke at det ikke er lov å "krydre paletten"

[PerA]

Nå er det meste sagt i denne tråden, men jeg føler jeg skal nevne dette:

Har tatt meg i å ha godlyd på jobben (jobber i kulturskole) oftere og oftere. Utstyret er en gammel røten Ibanez av noe slag og en Peavey Bandit 112. Hadde et lignende ustyrsoppsett når jeg var 14, og da låt det ræva. Hva har skjedd? Hva er forskjellen på 14 år gamle og 23 år gamle PerA?

Har et par teorier på dette. Den store forskjellen på meg og mange av de flinkere elevene mine er ikke nødvendigvis hastigheten på skalaene, eller plekterteknikk - men jeg har en betydelig mer velutviklet kontroll på hånda og fingrene. Finmotorikken og muskelkontrollen min gjør meg i stand til å kontrollere strengetrykk, vibrato, og andre faktorer som påvirker lyden på en helt annen måte enn elevene mine. En observasjon jeg har gjort gjennom undervisning, ungdomskonserter som UKM og lytting av opptak (bl.a. gamle opptak av meg selv), er at mye av den halvskingrende og "trykkende" lyden som mange nybegynnere har på gitarlyden kommer ofte av at de trykker ganske hardt på strengene, samtidig som de spiller relativt hardt med plekteret. Altså er teorien min at en velutviklet hånd- og fingermuskulatur, samt finmotorikk, er en forholdsvis viktig faktor for å oppna det som allment oppfattes for god lyd.

En annen viktig forskjell på de to forskjellige PerAene som omtales, er at jeg i "voksen" alder har lært meg betraktelig mer om hvordan gitarlyd oppfører seg og hvordan jeg kan manipulere den. Jeg kan skru en kompressor, jeg hører forskjell på bass, mellomtone og diskant, jeg vet at den samme lydinstillingen på forsterkeren kan låte veldig forskjellig ved lavt og høyt volum - og jeg vet at jeg må stemme gitaren skikkelig.

Ergo er den andre teorien min at økt kunnskap rundt lyd og lydteknikk også spiller en viktig rolle for det å oppnå den beryktede godlyden.

Så må man jo bli enig med seg selv om hva man synes er god gitarlyd også. Jeg synes ikke at det å kopiere favorittgitaristen sin nødvendigvis er en dårlig ide, men da må man ta seg tida til å bli skikkelig kjent med utstyret - og til å øve inn spillestilen til gitaristen også.

Men til syvende og sist er det vel øret som gjør utslaget. Jeg føler at det å skru seg til gitarlyd er litt som anvendt hørelære - du må kombinere det du vet fra før med det du faktisk hører. Du vet at ampen din låter kult på en instilling på øvingsrommet, men du må tilpasse deg etter konsertlokaler/lydteknikere/den nye gitaren din.

Innser at jeg indirekte skryter av min egen gitarlyd her. Det er kanskje verdt å nevne at jeg har fått skryt for lyden, og er du enda i tvil, kan du sjekke http:/www.myspace.com/sandramoerk.

Endret Oktober 4, 2010 av PerA

[CastorFiber]

De gangene jeg har en tendens til å "rykke ut" med den forhatte strofen at "lyden blablabla", er når jeg ser at relativt ferske og unge gitarister er i ferd med å kjøpe seg "godlyd på boks" i form av en eller annen dings i lydkjeden sin, og da gjerne for 90% av alle pengene de disponerer for tiden. Egentlig er det jo ikke min sak, men skal man stå og se på at folk blir lurt, da? Jeg må innrømme at det klarer jeg ikke.

Er det en jevngammel kompis som vet, eller burde vite at en gitar han vil kjøpe ikke egentlig er verdt 50k, men koster det av en rekke grunner som ikke har noe med kvalitet å gjøre, så trekker eg bare på skuldrene. Det blir noe helt annet.

PerA- du har helt rett. Jeg husker for en tid tilbake da jeg strevde med å klemme ned en barré- akkord. Husker ennå den butte lyden av strenger som ikke blir helt klemt nedtil, og hvor håpløst det virket å få det til.

De aller fleste som spiller gitar vil jeg tro kjenner seg igjen i den. Det rare er at nå kan jeg ikke det mer. Jeg klarer ikke å klemme til slik at jeg får til den lyden på akkorden. I og for seg ikke noe stort savn, men det kunne vært greit å demonstere det noen ganger. Det lar seg altså ikke gjøre. Det er klart det er finmotorikk og fingerstyrke som har utviklet seg.

Men hvor mye av lyden som ligger i fingrene? Det er umulig å anslå. Men godt over halvparten?

[+Troll]

Jeg personlig blir litt småirritert når folk sier "Lyden kommer fra fingrene, ikke utstyret" når andre spør om hjelp og slikt her på forumet.

Halloo.. De fleste her har spilt gitar en stund og vet best.

Jeg personlig klarer å prestere mye mer med godt utstyr og det gir mer spilleglede, noe som gjør at musikken automatisk blir bedre og finere å høre på. Spesielt improvisasjon ol. Det er så mye lettere å improvisere når man har den riktige lyden.

Og det er en grunn til at det er så mye forskjellige forsterkere og utstyr på markedet. Fordi de alle låter forskjellig og passer til forskjellige spillestiler.

EDIT: Bare for å legge til litt mer:

Jeg hadde en greit dyr rørforsterker som ikke ga med noe særlig med rockelyd. Det endte opp med at jeg solgte den og brukte ukesvis på å finne meg en ny amp som passet meg bedre. Da ble jeg fornøyd..

Endret Oktober 4, 2010 av Troll

[CastorFiber]

Jeg personlig blir litt småirritert når folk sier "Lyden kommer fra fingrene, ikke utstyret" når andre spør om hjelp og slikt her på forumet.

Halloo.. De fleste her har spilt gitar en stund og vet best.

Jeg personlig klarer å prestere mye mer med godt utstyr og det gir mer spilleglede, noe som gjør at musikken automatisk blir bedre og finere å høre på. Spesielt improvisasjon ol. Det er så mye lettere å improvisere når man har den riktige lyden.

Og det er en grunn til at det er så mye forskjellige forsterkere og utstyr på markedet. Fordi de alle låter forskjellig og passer til forskjellige spillestiler.

Joda, du har mye rett i det du skriver. Men det har seg gjerne slik at de to tingene du nevner, og som er uthevet i en del tilfeller er omvendt proposjonale størrelser.

Men jeg skulle sikker bry meg mye mindre.

[denyeverything]

Lyden som sitter i fingrene er det som gjør at en låter som seg selv, og som gjør at en god gitarist kan låte bra og som seg selv også på mindre bra/annen type utstyr.

I tillegg til dette kommer jo selvsagt all lyden som kommer fra utstyret man ønsker å bruke. Både det at det låter "riktig" og at det føles riktig for gitaristen.

Jeg spiller forskjellig på forskjellig utstyr, men det låter som meg uansett (om det er en bra ting er en annen sak:))

Edit: så at det siste der virket litt selvmotsigende, men med spiller forskjellig mener jeg at jeg prøver å tilpasse meg følelsen av, og responsen fra utstyret.

Endret Oktober 5, 2010 av denyeverything

[kristoffereide]

Sitat fra Christian Alsing: "Ikke glem at placeboeffekten er reel. Om du føler du spiller bedre med det og det utstyret; spiller du bedre".

Når man opp gjennom årene avanserer til bedre og bedre utstyr har også dyktighet og erfaring gradvis bygget seg opp. Derfor er det kanskje ikke så viktig for jævlig gode gitarister som f.eks Staffan Ohlsson å spille på noe annet enn en gammel Roland Bolt nå, mens det for yngre gitarister vil virke inspirerende å få bedre og bedre utstyr?

Man blir jo ikke direkte bedre av en til pedal eller ny amp, men om det inspirerer vil man jo spille mer og således er det jo indirekte et ledd i forbedring.

Jeg er også svært enig med PerA ang finmotorikk og med Gunnar ang spillestil på forskjellig utstyr

[Brötthäst]

Jeg er enig med de som hevder at gitaristens sound, personlighet og touch sitter i fingrene, hjernen, magen eller andre legemsdeler Men det er et stort "men" her. Skal gitaristen få ut hele sitt potensiale så er han avhengig av godt utstyr. Kanskje ikke boutiquegreier, men en gitar som er god å spille på og en forsterker som fanger opp dynamikken i anslaget, vibrato o.s.v.